Haglmaterialer
1. januar 2005 ble det forbudt å bruke blyhagl på all jakt. Erfaringer blant annet gjennom NJFFs Testjegerprosjekt har vist at de nye haglmaterialene duger, og det kommer stadig nye og bedre patroner på markedet.
NJFF har laga en oppdatert versjon av vår guide til hvilken ammunisjon du bør velge. Her kan du laste ned NJFFs guide til hagleammunisjon, som du også finner som relatert fil nederst på sida.
I juli 2002 trådte et generelt forbud mot bruk av blyhagl i kraft. Det ble gitt et unntak i en overgangsperiode fram til 2005 for bruk av blyhagl til jakt i skog og på fjell.
Under praktisk jakt skal det tas liv. Da er det viktig for jegeren at haglpatronen holder god kvalitet, slik at en får en rask og human avliving av viltet. NJFF har derfor brukt overgangsperioden til å teste ut ulike alternativer i praksis.
Forskjellige haglmaterialer
De ulike haglmaterialene har ulike egenskaper, og det er viktig at jegeren finner den patronen som passer best til sitt bruk.
- Stål er det rimeligste haglmaterialet, og stålhaglpatroner er den mest utbredte patrontypen pr. i dag. Stål egner seg til de fleste jaktformer hvor det ikke er problemer med rikosjetter. Stålhaglpatroner kan brukes i alle moderne haglvåpen, og som tommelfingerregel velges haglstørrelse to nummer større enn det man brukte tidligere i blyhaglpatroner.
- For de som har eldre hagler som ikke egner seg for bruk av stålhagl, er vismut et godt valg. Vismut har tilnærmet like egenskaper som bly, både når det gjelder egenvekt og evne til deformasjon.
- Tungsten-Matrix er et materiale bestående av wolframpulver og plast. Egenskapene for dette haglmaterialet er også tilnærmet likt bly, og det kan brukes i alle hagler.
- Tungsten blir av produsentene brukt som betegnelse på en rekke ulike wolframlegeringer (tungsten = wolfram) – i hovedsak dreier det seg om legeringer bestående av wolfram og jern. Det best kjente av disse materialene har til nå vært Hevi-shot (wolfram, nikkel, jern), som er tyngre enn bly (12g/cm3), og hardere enn stål. Med Hevi-shot som standard har flere produsenter kommet med sine egne wolframlegeringer, slik at utvalget nå er større enn noen gang tidligere. De nye haglmaterialene har navn som; "Heavyweight", "High Density" (Federal), "Heavy Density" (Remington), Nitedal Tungsten / Gyttorp Silver m.fl. Egenvekten på materialene er tyngre enn bly, og de er hardere enn stål. Den høye egenvekten gjør at en med fordel kan gå ned én haglstørrelse (sammenlignet med det en tidligere brukte i blypatroner), og derved få flere hagl i patronen. Skuddbildene er som oftest trangere enn med de fleste andre typer haglpatroner, og det anbefales ikke trangere choke enn ½. Denne patrontypen anbefales bare brukt i moderne våpen, trykktestet for bruk av stålhagl (har du et våpen som ikke er trykktestet, kan du få en børsemaker til å gjøre dette). Rikosjettfare på lik linje med stålhagl.
I den senere tid har det kommet mange flere haglmaterialer på markedet, og de fleste er laget av en legering bestående av materialer nevnt over, samt tinn og sink. De ulike produsentene setter gjerne et eget navn på ”sin legering”, og det er stor variasjon på de ulike materialene når det gjelder egenvekt og hardhet / evne til deformasjon. Les derfor de nyeste testene for mer informasjon om de ulike haglmaterialenes egenskaper. Da vil du også få noen tips om hva du skal se etter når du velger patroner. For eksempel er det viktig med høy utgangshastighet, spesielt hvis du bruker et haglmateriale med lav egenvekt.
Testjegerprosjektet
Fra og med høsten 2002 hadde NJFF 100 testjegere ute for å teste nye haglmaterialer i ulikt terreng og på ulike arter jaktbart småvilt. Formålet var å spre kunnskap og drive fram en utvikling mot så gode alternative haglpatroner som mulig, slik at utfasingen av blyhaglbruken kunne skje skånsomt og effektivt. Dette prosjektet gikk over tre år, og kom til som en følge av et godt samarbeid mellom NJFF, Schou våpen A/S, G-sport ASA og Magne Landrø A/S.
Resultater og mer utfyllende bakgrunnsinformasjon finner du i Jakt & Fiskes artikkel om Testjegerprosjektet og i artikkelen Farten dreper (Jakt & Fiske 8-06). I sistnevnte finner du også resultatene fra laboratorietesting av konkrete patrontyper.
Kontaktperson: Vidar Nilsen.
Publisert: 19-OCT-07
Oppdatert: 13-AUG-10
Utskriftsvennlig versjon