Direktoratet for naturforvaltning (DN) har sendt et brev til Miljøverndepartementet på bakgrunn av ei bekymringsmelding fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Der er det uro over en stor vekst i antallet oppdrettsøknader - for en stor del fra oppdrettere i Hordaland som vil ha nye lokaliteter tilgjengelig når de i perioder må brakklegge de gamle lokalitetene for å innfri den nye soneforskrifta.
Problemet er at fylkesmannen ikke lenger kan vurdere helheta i den samla veksten, men må komme med innsigelser basert på hver enkelt søknad, ettersom fylkeskommunen nå har overtatt saksbehandlinga fra Fiskeridirektoratet. Dersom alle søknadene som nå ligger på bordet blir innfridd og utnyttes maksimalt, kan det ifølge DN bli tre ganger så mye oppdrettsfisk i fjorden. På bakgrunn av de eskalerende luseproblemene i oppdrettsnæringa, vil dette innebære et realt luseteppe i ytre deler av fjorden som villfisk fra elvene innafor må passere.
Bekymra for nasjonale laksefjorder og -vassdrag
- De søknadene som foreligger nå, kan i verste fall gi i overkant av 70.000 tonn biomasse i Sognefjorden. Med ei så stor utvidelse i Sognefjorden, frykter vi at det kan bli Hardangertilstander i Sognefjorden også. Vi er spesielt bekymra for indre del av Sognefjorden, der vi har nasjonal laksefjord og flere nasjonale laksevassdrag, sier DNs seniorrådgiver Heidi Hansen til NRK Sogn og Fjordane.
Fylkesmannen og DN frykter at fylkeskommunen kommer til å si ja til flere oppdrettsanlegg i Sognefjorden. DN har derfor sendt et brev til Miljøverndepartmentet med forespørsel om fiskeriministeren bør kobles inn for å få avklart hvordan kapasitetsutvidelsa skal vurderes og håndteres.
- Stykkvis og uholdbar forvaltning
NJFF Sogn og Fjordane deler denne bekymringa, særlig på bakgrunn av at det utvikles motstandsdyktighet (resistens) mot de kjemiske lusemidlene ved stadig flere anlegg. Fylkeslaget mener statsapparatets behandling av oppdrettssøknader blir for fragmentert, ettersom ulike instanser behandler hver sin del av søknaden: Fylkeskommunen gir produksjonsløyve og konsesjoner, fylkesmannen gir utslippstillatelse, Mattilsynet vurderer fiskehelseproblematikken, mens Fiskeri- og Kystdepartementet administrerer helheta.
- Denne fragmenterte forvaltinga fører til at et økologisk helhetssyn ikke får gjennomslag. Kommunene gir altfor lett dispensasjon til å starte opp ny aktivitet, ettersom de er motivert av ønsket om å skape nye arbeidsplasser. En ytterligere vekst i oppdrettsproduksjonen er utålelig: Dersom aktiviteten øker mer nå, vil det føre til at smolten fra elvene i Sogn og Fjordane får enda vanskeligere levekår, mener NJFF Sogn og Fjordane ifølge Firdaposten.
Vil ikke ha Hardangerfjord-tilstander
Heller ikke ordfører Trude Brosvik i Gulen - en av de mest aktuelle kommunene for nye oppdrettslokaliteter - er særlig interessert i å måtte ta imot laks og lus fra Hordaland.
- Det ville være forferdelig hvis man ikke skulle lære noe av den overetableringa som har vært i Hardanger, men isteden bare løse problemene som er skapt der ved å overføre dem til et nytt område. I dag har vi ganske fine tall å vise til fra lusetellingene her i området. Det ville vært tragisk om disse forholda skulle bli endra, sier Brosvik til Kyst.no.
Hun understreker at hun som ordfører absolutt mener at oppdrettsnæringa er viktig for Gulen, men liker ikke at hver søknad om etablering eller utvidelse skal behandles hver for seg, uten ei overordna vurdering.
Mener veksten blir mindre
Direktør Jens Chr. Holm i kyst- og havbruksavdelinga til Fiskeridirektoratet mener også det er behov for ei mer samla vurdering for videreutvikling av oppdrett. Men han hevder DNs bekymring skyldes misforståelser mellom søknader om lokalitetskapasitet og samla tillatelseskapasitet:
Holm viser til at hele Sogn og Fjordane i dag har en lokalitetskapasitet på 219.840 tonn MTB (maksimalt tillatt biomasse) mens tillatelseskapasiteten i fylket er på 71.747 tonn MTB. Oppdretterne har nemlig flere lokaliteter pr tillatelse for at ulike aldersgrupper oppdrettslaks kan holdes adskilt og for å periodevis kunne brakklegge lokalitetene av hygiene- og miljømessige årsaker. De to tallene blir altså forskjellige fordi ei tillatelse (retten til å holde en gitt mengde fisk i oppdrett) kan knyttes til flere lokaliteter, som igjen har sin egen MTB-ramme.
Nedskriving i Fiskeridirektoratets ånd
- Grovt sett er forholdet mellom lokalitetskapasitet og tillatelseskapasitet tre til én for store områder. Dersom dette også blir tilfelle for ytre del av Sognefjorden, vil ei økning på 40.325 tonn MTB i lokalitetskapasitet gi ei økning på rundt 13 500 tonn MTB i tillatelseskapasitet, skriver Holm ifølge Kyst.no.
Hardangerfjordbassenget (Hardangerfjorden, Klosterfjorden og Bømlafjorden) har til sammenligning en samla tillatelseskapasitet på ca 79.000 tonn MTB og hadde en årsproduksjon i fjor på 77.700 tonn rund vekt. I tillegg er forholdet mellom lokalitetskapasitet (ca. 180.000 tonn MTB) og tillatelseskapasitet her to til en, ikke tre til en - og det er oppdretterne herfra som nå ønsker fotfeste i Sogn.
Så tar da også Holm forbehold om at hans anslag på 13.500 tonn er behefta med usikkerhet og bygger på bestemte forutsetninger. Og så lenge Sogn og Fjordane som helhet har en tillatelseskapasitet på 71.747 tonn MTB, vil dette også være de rammene som oppdretterne kan operere under.
