Moland har skrevet en kronikk som har stått på trykk i flere aviser rundt om i landet. Der skriver han blant anna følgende:
- I sitt høringsnotat mener departementet at hunden ikke kan sidestilles med sau og geit, fordi vi bare har dem «som rekreasjon». Å være glad i hunden sin er altså ikke tilstrekkelig grunn til at vi kan bruke nødvergeretten og om nødvendig felle et rovdyr som angriper hunden. Det får holde med erstatning, mener departementet. Da får jeg Per Sivles berømte fortelling «Berre ein hund» - om hunden som ble pint til døde - i tankene.
Hårreisende
- Det er hårreisende at departementet kan se på hunden som et mindreverdig dyr i forhold til bufe og tamrein. Hundens helsemessige betydning for oss mennesker er veldokumentert, sjøl om det er bare «rekreasjon». Hunden står oss følelsesmessig meget nær, og ei økonomisk erstatning dekker langt fra tapet.
- Departementet hevder feilaktig at nødvergerett kan være i strid med Bern-konvensjonen, fordi vi ikke trenger jakte i et rovdyrterreng, eller vi kan ha hunden i bånd. Jeg ser fram til at departementet forteller oss hvordan vi skal jakte hare, rådyr eller fugl med hunden i bånd. Departementet ser også bort fra forpliktelsene i det europeiske jaktcharter som Norge nylig har sluttet seg til.
- Mangler reelt grunnlag
- I realiteten er det mikroskopisk sjanse at noen under jakt skal påtreffe et rovdyr i angrep på en hund. Grimsø forskningsstasjon i Sverige har vurdert sannsynligheta som minimal, men dette underslår departementet i sitt notat. Så når departementet påstår at nødvergerett for hund vil føre til økt felling, mangler det reelt grunnlag. Likevel gjør det oss godt å vite at vi om nødvendig kan forsvare vårt firbeinte familiemedlem.
- Jeg ville hatt forståelse hvis det var forhold utafor myndighetenes herredømme som hindra disse endringene, men det er ikke tilfelle her. Jeg henstiller Solheims kolleger i regjeringa og stortinget om å tale ham til rette, slik at vi isteden får ei lovgivning som har legitimitet blant de ansvarsfulle og hederlige mennesker dette gjelder, skriver Moland blant anna i Hamar Arbeiderblad.
Solheim svarer
Miljøvernminister Erik Solheim finner det imidlertid nødvendig å svare sjøl, i et leserinnlegg i Agderposten. Her understreker han at det er svært viktig at mange engasjerer seg og bidrar til ei best mulig rovviltforvaltning, slik også Moland gjør.
- Da Stortingets energi- og miljøkomité behandla stortingsmeldinga «Rovvilt i norsk natur», anbefalte komiteens flertall at det ble utreda om nødvergeretten også burde omfatte hund. Direktoratet for naturforvaltning har utreda spørsmålet på oppdrag fra departmentet, og konkluderer med at nødvergebestemmelsen ikke burde omfatte hund. Jeg fant det riktig i første rekke av hensyn til ulvebestanden å legge direktoratets vurderinger til grunn for forslaget, som departementet har sendt ut på høring.
- Høringsrunden er avslutta, og Miljøverndepartementet foretar nå en gjennomgang av uttalelsene. Jeg har merka meg at det er flere høringsinstanser som peker på at hund bør omfattes av nødvergebestemmelsen. Dette synspunktet vil jeg - i likhet med de øvrige synspunktene fra høringa - ta med meg i det videre arbeidet, skriver Solheim, og legger til at regjeringa tar sikte på å legge fram forslaget til endringer i viltloven tidlig i 2009.
