- Lakseluskatastrofen kan unngås om myndigheter og næring handler raskt. Utfordringa er at sjøl om man starter arbeidet i dag, vil det ta minst fem år før nye medikamenter eller vaksiner kan tas bruk i oppdrettsnæringa, skriver Ole Torrissen (Havforskningsinstituttet), Frank Nilsen (Universitetet i Bergen) og Tor Einar Horsberg (Norges veterinærhøgskole) i en kronikk i Fiskeribladet Fiskaren.
De mener resistensproblemene ikke burde komme som en overraskelse på noen, både på bakgrunn av generelle erfaringer med legemidler, og fordi situasjonen er godt kjent fra Chile, der flere norske oppdrettsaktører er store. Også i Irland og Skottland har det vært store problemer med motstandsdyktighet mot ulike preparater.
"Pest eller kolera"
- Dersom det ikke utvikles nye behandlingssystemer, vil vi få et valg mellom "pest eller kolera": Skal vi fjerne begrensninga på tillatt antall lus på oppdrettsfisk og dermed tillate en produksjon som er dyrevernsmessig betenkelig og som påfører villfiskstammene store skader, eller skal vi opprettholde begrensninga og i praksis gjøre produksjon av oppdrettslaks i dagens skala umulig? spør lakseforskerne retorisk. For deres forslag til løsning innebærer iallfall ikke noe av det sistnevnte:
- Det eneste fornuftige er å følge fagfolks råd. Det er ganske unisont og krever massiv innsats på følgende områder: Utvikle nye og robuste behandlingsmetoder for lakselus (vaksine og nye medisiner), intensivere utviklingsarbeidet på produksjon og bruk av leppefisk i avlusingsarbeidet, samt utvikle raske analysemetoder for lakselusas resistens mot legemidler slik at rett legemiddel alltid blir valgt, skriver lakseforskerne.
- Fortsatt vekst
For næringa og myndighetene er det heller ikke noe tema å begrense veksten fram til luseproblemene er under kontroll. Da statssekretær Vidar Ulriksen i Fiskeri- og kystdepartementet innleda havbruksnæringas kriseseminar om lakselus på Gardermoen onsdag, forsikra han at regjeringa har ambisjoner om videre vekst:
- Denne regjeringa har ambisjoner om videre bærekraftig vekst i havbruksnæringa. Langs den langstrakte kysten vår er det fortsatt rom for videre vekst i havbruksproduksjon, uten at hensynet til miljø og villfisk blir skadelidende. Derfor vedtok regjeringa nylig å dele ut 65 nye konsesjoner for laks, regnbueørret og ørret, sier Ulriksen ifølge Regjeringen.no.
Ulriksen mener myndighetene er på rett vei, blant anna gjennom forskrifta som Mattilsynet har fastsatt for å sikre samordna avlusing i vinter på Vestlandet. På bakgrunn av erfaringene i fjor, mener Ulriksen det er håp om at vinterens avlusingskampanje skal bli en suksess.
- Oppskrift på resistens
Næringa er ikke fullt så optimistisk, og mener tvert om at Mattilsynet innskjerping i forskriftene er ei oppskrift på å skape mer resistens. Daglig leder Geir Magne Knutsen i oppdrettsavdelinga til Bremnes Seashore mener de innskjerpa kravene om godkjent mengde lakselus i merdene gjør at mer kjemiske midler vil brukes, og at mer lus vil bli resistent:
- Fram til i sommer var grensene for godkjent mengde lakselus i et oppdrettsanlegg avhengig av om det var vårhalvår (lavest grense) eller høsthalvår. Hensikten med dette var å beskytte villaks-smolten om våren. Nå er forskrifta endra slik at lusegrensa er like lav hele året. I praksis betyr det at mengden lakselus oftere kommer over den grensa som myndighetene har satt, slik at oppdretterne stadig oftere må ty til Slice for å bekjempe lusa. Hyppigere bruk øker sjansen for at lakselusa blir motstandsdyktig, advarer Knutsen i Bømlo-nytt.
Slurvete behandling
Veterinærinstituttet mener imidlertid det er grunn til å se på rutinene, slik at behandlingene blir effektive nok, enten det dreier seg om Slice som gis gjennom laksefôret eller badbehandlinger. Særlig badbehandlinger i store merder må underlegges strengere krav for å bli effektive nok. Allerede i 2004 kjørte Veso forsøk som viste at behandling av store merder bød på store tekniske utfordringer, fordi behandlingsmidlene forsvinner for raskt ut når det bare brukes skjørt på sidene av merda og ikke presenning rundt hele. Ei ny undersøkelse i samarbeid mellom Veso, Sintef og Veterinærinstituttet viser at oppdretterne fortsatt ikke hensyntar dette nok:
- Vi testa behandling av 175 meterringer for å finne ut hvordan næringa håndterer dette i praksis. Ikke uventa var det stor variasjon i den praktiske gjennomføringa. Det er for eksempel svært viktig å avgrense fiskens muligheter til å stikke nedover i merda under behandlinga, fordi den bevisst unngår legemiddelet hvis det er mulig. Derfor er det svært viktig at man heiser opp merda under behandling. Dersom man ikke gjør det, kan man nesten like godt la være å badbehandle fisken. Tall fra undersøkelsa viser at det er mange som ikke tar hensyn til dette, sier Arve Nilsen i Veterinærinstituttet til Kyst.no.
Flere tilfeller av resistens
Veterinærinstituttet mener i tillegg at koordinerte avlusinger er veien å gå, etter modell fra Hardanger Fiskehelsenettverk. Imidlertid opplyser de at det har vært tilfeller av resistens der også. Instituttet mener at fokus nå må settes på resistensovervåkning, fordi det bare vil bli færre midler å bruke i kampen mot lakselus.
- Det betyr at vi må bruke midlene smartere. For å få til dette trengs det omfattende resistensovervåking. Veterinærinstituttet har fått i oppdrag av Mattilsynet å få kartlagt problemet. Arbeidet begynner samtidig med vinteravlusninga (15. desember). Det blir kontroller både før og etter behandling, og hvert eneste tilfelle vil noteres, sier Peter Andreas Heuch ved Veterinærinstituttet ifølge Kyst.no.
Vil du lese mer om lakselus og forskning på dette, kan du ta en kikk på Forskningsrådets temasider om lakselus, der du finner flere temaartikler.
