Kampen om å spre genene sine krever med andre ord mange ofre i bjørnenes verden. Det er noen av resultatene som forskerne i det skandinaviske bjørneprosjektet har funnet ut ved hjelp av GPS-merking. I alt 36 voksne hann- og hunnbjørner er merka, og sender hvert tiende minutt beskjed til forskerne om hvor de er, hvem de møter, og ikke minst hvem de har sex med.
– Det er en kamp mellom kjønnene som utspiller seg i skogen. For hannbjørnen dreier alt seg om å føre slekta videre. For binnen dreier alt seg om å beholde ungene, forteller postdoktor Andreas Zedrosser ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås til Forskning.no.
Forvirrende farskapssaker
Mens hannen bruker drap som strategi, går hunnene som vanlig mer subtilt til verks - ved å skape forvirring:
– Gjennom å pare seg med flere hanner, oppnår hunnbjørnen at nesten 30 prosent av alle kull med bamseunger har flere fedre. Hannbjørnen vil helst ikke drepe sine egne unger. En hunnbjørn som har barn med ham, vil være beskytta i hans område. Derfor er farskapsforvirring en god strategi, sier Zedrosser.
Men hvordan husker hannbjørnen hvem han har para seg med ett år tidligere? Det er ett av spørsmålene bjørneforskerne prøver å få svar på nå. Husker han henne, eller kjenner han igjen barna sine gjennom lukt? Bjørner har en kjertel ved anus som skiller ut et sekret som mest sannsynlig brukes for å markere territorier. Forskerne samler nå luktprøver fra mange bjørner, men er fortsatt bare i startgropa med denne forskninga. Kjemiske analyser av sekretet kan fortelle oss hvordan dyrene kommuniserer.
At hanner dreper unger for å kunne pare seg med mora, er kjent blant løver og aper. Men det skandinaviske bjørneprosjektet har for første gang funnet en slik atferd også hos ikke-sosiale dyr; dyr som ikke lever i flokk.
Storebjørn ser deg...
Forskerne har også svar på det aller vanligste spørsmålet om bjørn; er den farlig for mennesker? Forskernes svar er i all hovedsak nei: Den skandinaviske brunbjørnen er ikke farlig, unntatt i spesielle situasjoner. Når bjørnen merker at du kommer, vil den i de aller fleste tilfeller gjemme seg eller snike seg vekk. Sjøl om det bare er 50–100 meter mellom bjørn og menneske, er det bare i ett av ti tilfeller at mennesket oppdager bjørnen, viser den skandinaviske forskninga.
Men om du kommer over ei binne med små unger eller forstyrrer en bjørn som spiser på noe veldig godt, kan den bli irritert. Også hunder kan irritere bjørner kraftig. Det er trolig forklaringa på at det nesten bare er jegere som har ubehagelige møter med bjørn.
I dag teller den skandinaviske bjørnestammen trolig minst 2600 dyr. Lange vandringer gjør det vanskelig å skille mellom norsk og svensk bjørn. Men minst 126 bjørner har holdt til eller vært på besøk i Norge i det siste. Det skandinaviske bjørneprosjektet har pågått sia 1984, og er verdens mest omfattende forskning på bjørner. Det er gjort i alt 1317 merkinger på 550 ulike individ.
Her kan du lese mer om det skandinaviske bjørneprosjektet.
