Allerede i 1998 begynte NINA (Norsk institutt for naturforskning) å merke gytefisk i Mørfjærbekken ved Saltrød utafor Arendal. I 2000 fikk Arendal JFF i oppdrag fra NINA å fortsette merkeprosjektet. I fjor lå ørretfella brakk fordi det ikke fantes midler, men i år har NJFF Aust-Agder igjen fått tilskudd fra miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen for å fortsette merkeprosjektet.
Hensikten med prosjektet er å lære mer om vandringsmønster og overlevelse hos sjøørreten. Asbjørn Aass i fiskeutvalget i Arendal JFF har vært ansvarlig for prosjektet. Med hjelp fra medlemmene har foreninga kontrollert fella hver dag, både morgen og kveld. Fra 2000 til i år er det merka 615 fisk, den største på 7,4 kg. I år pågikk merkinga fra 22. september til 4. november. Da var 72 fisk merka, den største på 3,4 kg.
Dobling på to år
- I år har vært tre gjenfangster i bekken. Alle tre ble merka på samme sted i 2006. 6. oktober ble en hannfisk fanga som hadde blitt merka 3. oktober 2006. Den hadde vokst fra 40,5 cm/ 752 gram til 50, 5 cm og 1272 g. 9. oktober ble en annen hannfisk fanga, som hadde blitt merka 6. oktober i 2006. Denne hadde vokst fra 41 cm/ 740g til 52,2 cm og 1502 g. Dette viser at sjøørretene på disse to åra har lagt på seg mye både i lengde og vekt, forteller Asbjørn Aass ifølge Arendals Tidende.
- Dersom noen får en sjøørret som er merka, kan merket sendes til: NINA, Tungasletta 2, 7047 Trondheim. Opplys i tillegg om tid, sted, redskap, vekt og lengde. Dersom det er mulig, er det også fint om det sendes med noen skjellprøver. Da får innsenderen til gjengjeld tilbakemelding om sted, tidspunkt, vekt, lengde da den ble opprinnelig ble merka, forteller fylkessekretær Olav Schrøder i NJFF Aust-Agder.
Du kan lese rapport fra Mørfjærbekken og se dagboka med fangststatistikk under Relaterte filer nederst på sida.
Bekkerenovering i Orkanger
Heller ikke i Orkanger er det bare laksen som vies oppmerksomhet nå. I den unnseelige Follobekken ved Fannrem har styret i Kvamsbekken/ Follobekken bekkeeierlag med grunneier Per Arne Melby i spissen lagt planer for "miljøaksjon Follobekken", der målet er å restaurere den viktige gytebekken for sjøørreten. Det omfatter storstilt rydding av avfall og tilrettelegging for gyting. Over tid er det også planer om å etablere dammer, samt å tilrettelegge en tursti.
- Det var utrolig mye gytefisk i Follobekken før. Jeg husker godt at bestefaren min bar hjem stor laks i en strisekk. Vi håper å gjøre bekken og kulturlandskapet trivelig både for folk, fisk, fugler og dyr. For å gjøre bekken attraktiv for gyting vil vi lage grunner i bekken som er skjult under overheng, for å unngå at yngel blir tatt av rovdyr og fugl. Bekken har et stort potensiale som gytebekk over en strekning på flere kilometer, sier Per Arne Melby til Avisa Sør-Trøndelag.
Follobekken har stor verdi som gytebekk, som oppholdssted og beiteområde for rådyr og elg, leveområde for bever og oter, hekkeområde for andefugler og tilholdssted for mye småfugl. Bonviks Utmarksanalyse peker i en tidligere prosjektbeskrivelse på at Follobekken er en viktig grønn korridor i et åpent kulturlandskap som er sterkt prega av intensivt jordbruk. På grunn av hyppige oversvømmelser ble bekken "retta ut" på 70-tallet, noe som ikke har vært positivt for gytemulighetene.
