Nye sjanser i regulerte vassdrag?

- Det er over 50 år sidene mange av våre vassdragsutbygginger ble gjennomført. Den gangen var det lite fokus på å ta miljøhensyn, og man hadde langt mindre kunnskap enn det man sitter på i dag. Det har derfor vært store forventninger til de vilkårsrevisjoner som nå kommer på løpende bånd, her skulle man kunne rette opp i gamle miljøsynder. Dessverre viser den første revisjonen i Vinstra at det fremdeles er langt fram, sier Siri Parmann, fagleder i NJFF.

- Mye av forventningene har vært på få inn et krav om minstevannføring der dette ikke opprinnelig har ligget inne. Riktignok har regjeringen sagt at vilkårsrevisjonene ikke skal føre til noe særlig redusert kraftproduksjon, men på tross av dette mener vi at det må være rom for å pålegge regulantene krav om minstevannføring. Ny teknologi, kombinert med ny viten og en større miljøbevissthet burde alle være elementer som trekker i en retning som tjener både fisk og folk, sier Parmann og legger til: -Dette er også i tråd med det som Stortingets Energi- og miljøkomite uttalte da de nylig behandler vanndirektivet.

Mange har engasjert seg i debatten, her sakser vi fra ulike aviser:

"Fleire saker står for tur, og for dei kommunane dette gjeld var utfallet av Vinstrasaka svært skuffande". Dette uttaler Helge Kiland i et lengre leserbrev i Telemarksavisa.

Regjeringen vil bare unntaksvis kreve økt minstevannføring i regulerte vassdrag. - Da bryter vi EU-direktiv, advarer Direktoratet for Naturforvaltning i et oppslag i Nationen.

Engasjementet er stort rundt vilkårsrevisjonene. Det reiser en egen delegasjon fra Surna til Oslo for å delta i prosessen kan vi lese i en artikkel i avisen Driva.