Annerledes kan det neppe betegnes, etter avsløringene fra Marine Harvest sitt anlegg i Selvågen: Etter å ha avvist å følge Mattilsynets anbefalinger om avlusing i flere måneder, skal lusemengden ved anlegget ha vært opp i tjue ganger høyere enn det maksimalt tillatte.
I tillegg skal lakselusa ha vært resistent. Saken har vært omtalt i media etter at Norske Lakseelver mente de graverende forholda burde anmeldes.
Vellykka badbehandling
Anlegget ville først ikke lusebehandle laksen, etter råd fra deres egne veterinærer. Nå har oppdrettsgiganten likevel valgt å følge Mattilsynets anbefalinger, og har nå fått badebehandla laksen.
- Anlegget er nå friskmeldt. Situasjonen har vært veldig ille, men behandlinga har fungert. Vi er likevel spent på utviklinga framover, sier Sturla Romstad i Mattilsynet til Kyst.no, og antyder dermed at Mattilsynet er redd for at det kan være flere skjær i sjøen.
Tilsynsløst smutthull
Norske Lakseelver har regna ut at industrilaksen i Selvågen-merdene har produsert flere milliarder lakselus-larver sia nyttår. Denne luseveggen ville ha stått klar til å ta imot villaks-smolten når utvandringa fra elvene om kort tid starter - for ikke å snakke om den virkning den allerede har hatt på sjøørret som eventuelt skulle våge å befinne seg i nærheta.
Tro likevel ikke at Marine Harvests trenering av lusebehandlinga vil få konsekvenser, verken for drifta av anlegget eller for Marine Harvest. For sjøl om myndighetene har forskrifter og regelverk som tilsier at de kan stenge anlegg som ikke drives miljømessig forsvarlig, har næringa manøvrert seg inn i et smutthull mellom flere departementet og tilsynsmyndigheter der all forvaltning åpenbart kvier seg for å gripe inn.
Bortforklaring og bagatellisering
- Spørsmålet som melder seg med ubehagelig tyngde, er om næringa er i ferd med å bli en gjøkunge, spør samfunnsredaktør Stein A. Sæther i Adresseavisen.
- Ei riktig dimensjonert oppdrettsnæring kunne ha basert seg på fiskeavfall og bærekraftig høsting av fiskeslag som ikke egner seg til menneskemat. Et stadig økende antall laks som skal fôres med en stadig minkende bestand av villfisk, er en dårlig kombinasjon. (...) Problemet for oppdrettsnæringa er at den tilsynelatende bruker like mye energi på å bortforklare eller bagatellisere kritikk, som på å rydde opp så det monner. Hvis de ikke klarer det på egen hånd, bør en fiskeriminister, en miljøvernminister eller en matminister ta grep, oppfordrer Sæther.
Tung satsing - på 0,125 promille
65 nye oppdrettskonsesjoner tilsier at produksjonskapasiteten i Norge vil vokse med sju prosent. Med 500.000 tonn i årlig produksjon og en førstehåndsverdi på 20 milliarder kroner, skulle man tro at næringa da iallfall var villig til å investere noen prosent i konkret løsning av sine miljøproblemer.
Svaret er 0,125 promille av førstehåndsverdien: 2,5 millioner kroner årlig, eller 5,0 mill. kr på to år, er det Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) vil bruke på å videreføre "en tung satsing på rømmingsforebyggende forskning", ifølge FHF-direktør Terje Flatøy.
- Fornøyd kan vi ikke være før problemet med rømming er redusert til et minimum, sier Flatøy til Dagligvarehandelen.
