Bachelorstudent Torfinn Jahren på Høgskolen i Hedmark, avd. Evenstad søker kontakt med skogeiere i Hedmark for å få tips om skogsfuglreir, der han kan montere viltkamera for å overvåke hvem som plyndrer reirene. Materialet skal bli bakgrunnsdata til hans bacheloroppgave «Predasjoner på skogsfuglreir».
Undersøkelser fra 80-tallet viser at 70 prosent av eggene hos storfugl og 50 prosent hos orrfugl forsvinner før klekking. Men for 20-30 år sia måtte man basere seg på mye gjetting og tolkning for å finne ut hvilke dyr som sto bak eggplyndringa. Med moderne viltkamera blir det lett å kartlegge "synderne".
- Når jeg får henvendelser, reiser jeg ut til oppgitt sted og setter opp kamera. Ved hjelp av bevegelsessensor registrer det alt som rører seg ved reiret. Vi vet at både rev og mår er blant de som står bak en god del av plyndringene. Prosjektet vil også være nyttig for grunneierne, ved at det blir enklere å legge forholda til rette for å øke fuglebestanden, sier Jahren til Østlendingen.
Internasjonal oppsikt
Samtidig viser ny forskning at avfallsdeponi bidrar til oppsiktsvekkende mye plyndring. Avfallsdeponier tiltrekker seg og brødfør store mengder med kråkefugler og måker, samt en del pattedyr, som har det til felles at de er velkjente reirplyndrere. Man har lenge hatt mistanke om at dette negativt påvirka områdene rundt også, men da fugleforsker Magne Husby forsøkte å finne litteratur som kunne si noe om omfanget, fant han ingenting, verken i Norge eller i Europa. Dette ble starten på et flerårig forskningsprosjekt i Husbys regi.
- Resultatene er mye verre enn jeg trodde og vekker internasjonal oppsikt. Prosjektet har avslørt et tydelig mønster. De negative effektene er nemlig store mye lengre unna deponiet enn jeg hadde forventet, faktisk helt opptil 8 kilometer unna, sier førsteamanuensis Magne Husby ved Høgskolen i Nord-Trøndelag til Forskning.no.
Usortert søppel er synderen
Husby tok utgangspunkt i Innherred Renovasjons avfallsdeponi Skjørdalen i Verdal kommune. Deponiet ble tatt i bruk i 1996 og tar årlig imot cirka 12.000 tonn organisk avfall til kompostering, hvorav 7.000 tonn er organisk avfall fra husholdningene.
- Mange renovasjonsselskap har investert i lukka anlegg, noe som eliminere problemet med hovedtyngda av matavfall på deponiene. Men problemet ligger ikke bare her: En plukkanalyse viser at rundt 20 vektprosent av all søppel på restavfallsdeponiene er organisk avfall, påpeker Husby.
Nedgang i skogsfugljakta
Når deponiet i Skjørdalen alene til sammenlikning tar i mot cirka 20.000 tonn restavfall årlig, betyr det at 4.000 tonn organisk avfall deponeres mer eller mindre åpent - mye av dette som mat for potensielle reirplyndrere og deres avkom.
At høye predasjonsrater påvirker naturlige fuglebestander nært avfallsdeponiet, vises av jaktstatistikk over skogsfugl i området rundt Skjørdalen avfallsdeponi: Nedgangen er tydelig etter åpninga av deponiet, sammenligna med årene tidligere. Prosjektet viser at predasjonsraten er dobbelt så høy inntil 7-8 kilometer unna deponiet som i områdene rundt.
