Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal fikk tirsdag melding om at det har rømt laks fra oppdrettsanlegget til Lerøy Midnor AS på Fætten i Halsa kommune. Fisken har ei snittvekt på 0,5 kg, men det er usikkert hvor mye fisk som har rømt, og hvordan rømminga har skjedd.
Lerøy meldte sjøl ifra om rømminga, og har sikra merda samt satt i gang gjenfangst. I tillegg er det åpna for gjenfangstfiske fram til 20. oktober i et område som er nærmere spesifisert på Fiskeridirektoratets nettsider. Fisken har ikke vært medisinert eller fått påvist noen sykdommer.
Ny vekst i rømmingstallene
Så langt i år har det rømt 295.002 fisk fra norske oppdrettsanlegg, viser Fiskeridirektoratets oversikt, mot 226.895 til samme tid i fjor. Rømmingene omfatter 90.820 laks, 132.634 regnbueørret, 16.000 kveite og 55.548 torsk - og da er fire rømminger bare i løpet av de siste ukene ikke tatt med. Dermed ligger det an til at oppdrettsnæringas uttalte "null-visjon" nok en gang ryker med glans. Totalt rømte det 370.290 fisk i fjor - offisielt.
- Jeg er sterkt bekymra og urolig over rømmingstallene. Vi går nå inn i en periode med mye dårlig vær, og risikoen for rømming øker derfor i tida som kommer. Sjøl om alle som driver forsvarlig følger godt med framover, så risikerer vi høyere rømmingstall enn det vi hadde i fjor. Ei slik utvikling kan vi ikke være fornøyd med, sier Jens Christian Holm i Fiskeridirektoratet til Kyst.no.
Ønsker ikke "vanntett" regelverk
Men til tross for at næringa gang på gang viser at den ikke er i stand til å garantere våre sårbare laksestammer mot genforurensing, har Fiskeridirektoratet ingen ambisjoner om å lage et detaljert regelverk som sikrer villfisken:
- Vi prøver å forbedre de tekniske kravene hele tida, og mot slutten av året vil det komme en revidert teknisk standard som vi mener er bedre enn den vi har nå. Men regelverket vil aldri bli ei omfattende, detaljert oppramsing av all risiko og mulig feilvurdering - noe som heller ikke er et mål i seg sjøl: Det kunne gått utover årvåkenheta til de som driver anleggene, hevder Holm.
Økte resistens-problem
Og som om villaksen ikke har nok med genforurensinga fra oppdrettsnæringa, blir resistensproblemene stadig mer påtrengende: Ragnar Thorarinsson i Mattilsynet mener situasjonen etter årets lusesesong er urovekkende, fordi det stadig oftere registreres redusert følsomhet mot lusemidlene hos oppdrettere langs hele kysten.
- Oppdretterne er bekymra over lusesituasjonen. Dette er en alvorlig trussel mot bærekraftig oppdrett. Langs hele kysten er det registrert vekst i antallet registrerte tilfeller med nedsatt følsomhet både mot Slice (emamectin), alphamax og betamax (pyretroider). Alle prøver tatt i Hordaland den siste tida viser at lusa har nedsatt følsomhet mot Slice, mens i Møre og Romsdal viser mange prøver nedsatt følsomhet mot pyretroider. Det er ennå ikke snakk om resistens, men utviklinga tyder på at det går i den retningen, sier Thorarinsson til kyst.no.
