Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) kjører helt tydelig en leserbrev-kampanje i norske medier der de prøver å komme på offensiven med sine synspunkter, under mottoet "Angrep er det beste forsvar".
FHL-direktør Geir Andressen har under tittelen "Blinde jegere" blant anna i Sunnmørsposten beskyldt NJFF for å bedrive ensidig hardt skyts mot oppdrettsnæringa:
- Oppdrett dreper ikke villaks! Det er den dårlige næringstilgangen i havet som er årsaken til nedgangen i årets elvefangst. Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) er en meget aktiv lobbyorganisasjon og bruker mediene aktivt. Det er selvsagt lov å arbeide for sine særinteresser. Ulykken er at NJFF isteden har valgt å kun angripe oppdrettsnæringa, ei næring som holder oppe mange lokalsamfunn langs kysten. Slikt blir det ikke mer villaks av, uansett hvor mange brev og pressmeldinger de skriver - skriver Andreassen.
Ovafor kyst.no trekker han miljøorganisasjonenes motiver generelt i tvil. Han mener oppdrettsnæringas kritikere skaper en populistisk og unyansert debatt om lakselus, og utnytter situasjonen for å skaffe seg oppslutning og inntekter.
"Hylekor mot norsk lakseoppdrett"
Informasjonssjef Are Kvistad slutter seg til strategien i et leserbrev i Trønder-Avisa, der han mener det er oppsiktsvekkende og urovekkende at nå også Norges Bondelag "slenger seg på hylekoret mot norsk lakseoppdrett", og spør hva de oppnår med å legge seg på kjøttvekta sammen med "villaksnæringa":
- Angrepet baseres på ei forestilling om at oppdrett utgjør den eneste og største trusselen mot våre ville laksestammer. "Glemt" er det faktum at de tre faktorene som har utrydda 45 norske laksestammer, er forsuring, gyro og kraftutbygging. Ingen stiller det åpenbare spørsmålet om hvorfor det også er tilbakegang i elver som renner ut i fjordsystemer fritt for oppdrett. Bortsett fra oppdretterne, da, som blir kontant beskyldt for å fraskrive seg ansvar. Vi snakker om viktige distriktsarbeidsplasser som blir angrepet - og det fra en annen distriktsnæring. Det er ikke til å tro, skriver Kvistad foruretta.
"Framstilt som en ond masse"
Direktør Håvard Jørgensen i Norsk Sjømatbedrifteres landsforening (NSL) er omtrent like foruretta i en kronikk, der han mener økende lusetall har ført til heksejakt både på en statsråd med eierskap i næringa, men også på ei næring generelt:
- Men hvem er disse 13.000 personene som har sitt virke i tilknytning til oppdrettsnæringa? Ifølge det som refereres i mediene kan en få inntrykk av at det ikke lenger er mennesker vi snakker om, eller arbeidsplasser for tusener av familier for den saks skyld. Næringa framstilles i stor grad som en generell og ond masse. Men oppdrett gir en trygg jobb og ei framtid for våre lokalsamfunn. Næringa gir oss ei mulighet til å gi våre barn en god oppvekst, forankra i inntekter fra merdkanten. Pengene til AS Norge kommer fra et sted, og oppdrettsnæringa er et av disse stedene. Hva er du villig til å ofre for at vi skal verne alle elveløp og skru av oljepumpene i Norge? Kan vi kutte i alderspensjonen din, barnehageplassen, sykehuset, skolen, veinettet, huset eller bilen din? spør Jørgensen retorisk i en kronikk hos kyst.no.
"Bjørnetjeneste fra skyttergraven"
Oppdrettsnæringas kampanje har fått tidligere leder av villaksutvalget og høyesterettsadvokat Georg Fr. Rieber-Mohn til å ta bladet fra munnen:
- Geir Andreassen gjør næringa ei bjørnetjeneste ved sine fortsatte skriverier. Han bør snarest besinne seg. Det er ikke en seriøs forsker som trekker i tvil den eksploderende oppdrettsnæringas store ansvar for villaksens økende problemer over flere år. Det er uforståelig for meg at oppdrettsnæringa går så til de grader i skyttergraven. Hvorfor ikke mer offensiv? Hvorfor ikke forbeholdsløst erkjenne næringas store ansvar for villaksens situasjon og reservere seg mot ytterligere vekst før varige og bærekraftige forbedringer er gjennomført? Andreassens penible forsvar vanskeliggjør en nødvendig dialog, skriver Rieber-Mohn i Aftenposten.
Og for alle andre som nå også må slå opp i ordboka, opplyser vi at penibel betyr "vanskelig, pinlig" (av fransk: peine straff, smerte)...
"Betenkelige bortforklaringer"
Også Bondelaget har gitt FHL svar på tiltale: Leder Nils T. Bjørke fastslår at tunge institusjoner som Mattilsynet, Fiskeri- og kystdepartementet, Direktoratet for naturforvaltning, Norsk institutt for naturforsking og Havforskingsinstituttet har uttrykt bekymring for den dramatiske økninga i mengden lakselus i 2009 samt økt resistens og redusert effekt av tilgjengelige medikamenter.
- Det er svært betenkelig dersom FHL mener at de faglige argumentene og advarslene som er reist av disse institusjonene er et ”hylekor mot norsk lakseoppdrett”. Istedenfor å diskutere hvem som har mest skyld i at villaksstammene er redusert, forventer Norges Bondelag at oppdrettsnæringa sammen med havbruksmyndighetene, finner fram til tiltak og driftsformer som ikke ødelegger bestandene av villaks og sjøørret. De dokumenterte effektene av lakselus og rømt oppdrettslaks er for mange og alvorlige til at tida kan brukes på bortforklaringer, skriver Bjørke i Bondelagets tilsvar i Trønder-Avisa.
Lars Nielsen, en annen leser, mener Kvistads skrivestil ikke åpner for dialog, når han og resten av FHL svarer på all kritikk med å gå til angrep.
- Istedenfor å legge seg flat og innrømme at stormen har tilltatt fordi de har store problemer med lus og rømming, legger han skylda på sild og omtaler sine kritikere som "hylekoret". Kvistad legger også ut i følelsesladde ordelag om arbeidsplasser og familier som får det vanskelig hvis innskrenkninger i oppdrett vedtas. Hva med dem som mister inntektsgrunnlaget på grunn av fredning i laksefisket, er ikke de verdt å nevne, spør Nielsen i leserbrev-svaret i Trønder-Avisa.
"Bør fiske mer sild"
Sentralt i FHLs argumentasjon er at oppdrettsnæringa bare er en av flere faktorer som har påvirka laksefisk-bestandene i negativ retning. Gyro, vassdragsutbygging og sur nedbør blir derfor sammen med redusert næringstilgang i havet isteden trukket fram som viktigere trusler.
Dette mantraet gjentas i stadig flere leserbrev, til tross for at fagmyndigheter og forskere har fastslått gang på gang at i dagens trusselbilde må oppdrett vektlegges som den viktigste årsaken som det er mulig å få gjort noe med - med mindre man skal følge Kvistads anbefaling i Trønder-Avisa om at miljøorganisasjonene bør kjempe for høyere sildekvoter for å gi laksen bedre næringstilgang i havet.
Rovfiske på nøkkelarter
Dagens lakseproduksjon er basert på at man tar opp 3-8 kg (alt etter om det er næringa sjøl eller oppdrettskritikerne som teller) fisk for å lage en kg laks. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane trekker klare sammenhenger mellom næringskrisa i havet - som ikke bare rammer villaksen, men også sjøfuglbestandene med full tyngde - med oppdrettsnæringas rovfiske på tobis og andre nøkkelarter i økosystemet, for å få nok fiskemel til oppdrettsproduksjonen, skriver NRK Sogn og Fjordane.
For sjøfuglen spørs det vel derfor om Kvistads medisin vil hjelpe.
Liknende tanker har vært belyst i den svenske dokumentaren "Det rosa guldet", der det nettopp blir advart mot konsekvensene av at man nå driver storstilt høsting av fiskearter som ikke blir benytta som matfisk i Norge, men som utgjør viktig næringsgrunnlag både for lokalbefolkning andre steder og som er nøkkelarter i verdenshavenes økosystemer.
"Næringa endrer retorikk"
- Det er rømt oppdrettslaks og lakselus som har vist seg å ha størst negativt omfang for ville laksestammer. Hordaland var tidligere ett av de desidert viktigste laksefylkene i Norge. I dag er så godt som alle laksestammer utradert, inkludert den verdenskjente og storvokste Vosso-laksen, og lakselus og rømt oppdrettslaks er eneste sannsynlige årsak til dette, fastslår laksebiolog Gunnbjørn Bremset i Aftenposten, før han fortsetter:
- Etter at næringas fornektelseslinje har spilt fallitt, har næringa gradvis endra sin retorikk. Strategien nå er å framheve alle de andre trusselfaktorene som villaksen står ovafor: Kraftproduksjon, forurensning, laksefiske, klimaendringer og næringssvikt i havet. Ifølge næringas retorikk er oppdrettsrelaterte problemer små deler av det store puslespillet. Videre blir det hevda at laksefisket i elvene er det første området man må fokusere på, for hvorfor kan det fiskes laks i elvene dersom situasjonen er så alvorlig for villaksen? Men dersom man rangerer trusselfaktorene ut fra dokumentert effekt på villaks, vil man ved inngangen av 2010 ha følgende liste: 1) Lakselus 2) Rømt oppdrettsfisk 3) Gyro 4) Vassdragsregulering 5) Forsuring og forurensning 6) Beskatning. De tre viktigste trusselfaktorene er knytta til oppdrettsnæringa. Felles for disse er at de teoretisk sett kan utrydde alle ville laksestammer i Norge, advarer Bremset.
«Ubrukelig og spekulativ»
Direktoratet for naturforvaltning (DN) reagerer også på den nye informasjonsstrategien fra oppdretterne. FHL henviser til forskning og rapporter, men deres kilder er ikke like enig i konklusjonene. Dagens Næringsliv viser til en presentasjon fra FHL som tar for seg faktorene som påvirker villaksen. Den konkluderer med at lakselus har vært en liten - og minskende - faktor fra 2003 til 2007. Kilde oppgis å være Direktoratet for naturforvaltning:
- Vi har aldri laga en slik figur. Men jeg vet hvor FHL har hentet bakgrunnstallene, nemlig i vårt kategorisystem for anadrom fisk. Men der ble kriteriesettet endra i 2005. Det går dermed ikke an å sammenligne 2003 og 2007 slik FHL gjør. Hele figuren blir ubrukelig og spekulativ, og det vet FHL godt: Det står med store røde bokstaver i kategorisystemet at det er utdatert og ubrukelig. Figuren egner seg bare til å føre publikum bak lyset. Jeg skjønner at FHL har behov for å komme banen i denne saken, men reagerer på måten det skjer på, sier seniorrådgiver Heidi Hansen i DN til Dagens Næringsliv.
Sportsfisket innskrenkes
- Hvert fjerde oppdrettsanlegg har så mye lus at det bryter Mattilsynets grenser. Men bare ett selskap har fått tvangsmulkt. Miljøorganisasjonene frykter situasjonen til våren kan bli en økologisk og økonomisk katastrofe. Den prekære situasjonen med enorme mengder lakselus i sjøen i norske fjorder, gjør at sportsfiskerne i Norges Jeger- og Fiskerforbund valgte å avlyse sjøørretkonkurransen for første gang, skriver Aftenposten.
I tillegg til at NJFF har avlyst sjøørretkonkurransen, har NJFF Hordaland gått inn for å stanse alt elvefiske i fylket, både for å verne om de siste restene av villaks og sjøørret i fylket, og for å avkrefte påstandene fra oppdrettsindustrien om at det er elvefisket som forårsaker de lave bestandene.
I tillegg er fylkesmennenes forslag til fisketider nå ute på høring. Her blir det lagt opp til omfattende innskrenkninger i elvefisket, både i form av døgnkvoter, redusert fisketid, krav om gjenutsetting og full fiskestans i stadig flere elver.
"Katastrofe langs norskekysten"
DN advarer nå mot situasjonen som norsk laksefisk står foran til våren. Situasjonen er så alvorlig at den norske villaksen kan bli utsletta:
- Situasjonen er slik at det kan få dramatiske følger både for villaksen og oppdrettsnæringa. Vi står ovafor en av de største katastrofene vi har sett langs norskekysten. I månedene framover må alle parter gjøre alt de kan. Det kreves en formidabel innsats både fra faginstanser og næringa. Likevel er det neppe nok. Vi trenger også en god porsjon flaks om vi skal berge oss ut av dette, sier seksjonssjef Raoul Bierach i DN til Bergens Tidende.
De offisielle representantene for oppdrettsnæringa har åpenbart tenkt å starte innsatsen i skyttergravene.
