– Norge har en tredel av de gjenværende nordatlantiske villaksstammene. Fangstene har gått ned 75 prosent, i Norge med 50 prosent. Annehver elv med bestandsmål når ikke målet. Både lakserømming og lakselusa kan alene utrydde norsk villaks. Dette er vitenskapelig fastslått. Likevel kommer noen med innsigelser hver gang vi peker på fakta, sa Janne Sollie da hun deltok under konferansen Laks og verdiskaping som Elvene rundt Trondheimsfjorden (ErT) og Norske Lakseelver arrangerer i Stjørdal 3-4. februar.
– Vi har allerede bedt Mattilsynet intensivere kontrollen med lusesituasjonen. Norsk institutt for naturforskning (NINA) vil sette maksimalgrenser for lakselus, og så er det opp til Mattilsynet å vurdere eventuell nedslakting, sier Sollie til Nationen.
- Langt fra under kontroll
Vitenskapsrådet for lakseforvaltning mener iallfall at det trengs langt mer dramatiske grep enn det dagens regime tillater. Den største trusselen for villaksen i de norske elvene er rømt oppdrettslaks og lakselus som blir stadig mer resistent - og truslene er langt fra under kontroll, mener leder Torbjørn Forseth.
– Vi har nå 350 millioner oppdrettslaks, med rundt 500 millioner lus. Det bærekraftige nivået er mellom 10 og 50 millioner lus. Ingen våger å hevde at vi kommer ned dit til sommeren. I en god del områder vil tilrådinga vår til våren være å slakte ned - i den grad vi blir spurt, sjølsagt, sier Forseth.
Heggem mener forurenser må betale
Statssekretær Ola T. Heggem fra Landbruksdepartementet holdt også innlegg under laksemøtet på Hell. Også han var tydelig på at oppdrettsnæringa må bli pålagt et større ansvar for villaksen, og mente for egen del at prinsippet om "forurenser betaler" må gjelde også her.
- I 2004 bidro laksefiske i 450 elver til ei lokal omsetning på 1,345 mrd kroner per år. 150.000 sportsfiskere ga grunnlag for 2.900 årsverk i form av lokale arbeidsplasser. Det er i dag om lag 10.000 landbrukseiendommer som har rettigheter til laksefiske i vassdrag. Det er naturlig at Bondelaget engasjerer seg i retten til laksefiske, sa første nestleder Berit Hundåla i Norges Bondelag, med et tydelig spark til FHLs informasjonssjef Are Kvistad, som i tidligere avisinnlegg har vært såra og vonbroten over at Bondelaget ytra seg kritisk til ei anna distriksnæring.
- Vi avhengige av at utfordringene tas på alvor, og forventer at havbruksnæringa tar imot ei utstrakt hand, understreka Hundåla.
- Vrøvl fra DN
Men verken DN, Vitenskapsrådet for lakseforvaltning eller Bondelaget kan forvente noen utstrakt hånd eller særlig gehør fra næringa. Europharma-sjef Jim Roger Nordly mener tvert imot at DN må fratas forvaltningsansvaret for villaksen:
- Hvorfor skal egentlig laksen, som lever det aller meste av sitt liv ute i havet, behandles på en annen måte enn andre viktige fiskeslag som sild og torsk? Den moderne forvaltninga av disse artene må kunne karakteriseres som en suksess. Det samme kan definitivt ikke sies om villaksen, der forvaltninga i stor grad synes å bli styrt av følelsesutbrudd og synsing langs elvebreddene, sier Nordly ifølge Kyst.no.
- DN-direktør Janne Sollie har i høst fortalt resten av verden at hun "ikke stoler på" norsk oppdrettsnæring. Hun har videre spådd at "Chile-tilstandene vil komme, sannsynligvis allerede til våren". I et forsøk på å skaffe penger til etableringa av en rekke nye gen-banker, viser DN igjen vilje til å komme med direkte desinformasjon ved å snakke om "økende rømningstall". På samme måte blir det håpløst å skulle forholde seg til påstandene om at oppdrettsnæringa er skyld i nedgang i forekomsten av villaks. Dette har blitt gjentatt så mange ganger at det er i ferd med å feste seg som ei sannhet ute i opinionen, tordner Nordly.
