Nationen har de siste ukene omtalt forslaget om lovendringer i nødvergebestemmelsene, som kommer som et resultat av Soria Moria I. Forslaget innfører flere ulike vurderingstemaer, og gjør nødvergeretten avhengig av rovdyrbestandene. Lovforslaget var ment som ei liberalisering og forenkling av regelverket, men kritikere både blant stortingspolitikerne, jurister, grunneierorganisasjonene og jegere mener resultatet er det motsatte.
"Virkelighetsfjernt og innebærer ingen liberalisering", mener utmarksjuristene, og får støtte fra dem som har forsøkt å vurdere nødverge-reglene i felt:
- Regjeringa bryter løftet
– Det er lett å vurdere alternativene på sidelinja i etterkant, som jurist eller ekspert. Reglene burde vært konkretisert: Om rovdyret er så og så nær byttedyrene, kan du skyte. Det ville vært mye lettere for gjetere og politi, sier John Nygård i Engerdal, som 17. juni 2005 skjøt en bjørn som nærma seg på innmarka da han gjette sauene til stortingsrepresentant Ola T. Gløtvold.
Nygård mener det nye lovforslaget gjør nødvergevurderinga enda vanskeligere, og får støtte fra Halvor Sveen i Engerdal, som er sikta for å ha skutt bjørn på vei mot sauene sine i fjor sommer:
– Regjeringa bryter løftet om å presisere nødvergen. I min situasjon hadde jeg mellom 4 og 7 sekunder å vurdere på. Jeg rakk å tenke at jeg ikke kunne skyte bjørnen på veien fordi bakgrunnen ikke var sikker. Om noen i Oslo skal fortelle meg at denne bjørnen ikke var farlig, så skurrer det i hodet mitt, sier Sveen til Nationen.
Tørrtren med "Nødverge-stigespillet"!
Svenske myndigheter har gått motsatt vei av norske myndigheter i nødvergedebatten: I mai 2007 innførte den borgerlige regjeringa ei prøveordning i jaktforordningens paragraf 28, som to år senere ble gjort permanent til lov.
Den svenske loven gir dyreeierne økte muligheter til å beskytte sine dyr mot rovdyrangrep, og er langt enklere enn det norske forslaget. På Nationens nettsider kan du prøve "Nødverge-stigespillet" som enkelt viser den store forskjellen i hvilke vurderinger du må gjøre i løpet av sekunder på henholdsvis norsk og svensk side dersom du kommer i en nødvergesituasjon. Nødverge-spillet kan være grei tørrtrening de nærmeste månedene dersom du skal jakte i rovdyrområder til høsten...
Kuvending fra Sp
Soria Moria-erklæringa lover ei presisering og avklaring av nødvergeretten, men lovforslaget innfører isteden flere elementer og bevistemaer i nødvergevurderinga. Nå innrømmer til og med Senterpartiets stortingspolitikere at regjeringa har gått seg vill i sitt eget lovforslag. Leder Erling Sande (Sp) i Stortingets energi- og miljøkomité sier at regjeringas forslag må tilbake til embetsverket for ny vurdering:
– Vi ber om en garanti om at dette virkelig er ei utvidelse. Om det er tvil om hvorvidt lovteksten betyr ei liberalisering, må vi se på alt. Ei mulig forenkling av sjølve lovteksten er da også et tema, sier Sande til Nationen.
Fem år uten handling
Også i Stortingets spørretime onsdag (14.04) var de uklare presiseringene et tema, da Ketil Solvik-Olsen (Frp) ba om miljøvernminister Erik Solheims kommentar til hvorvidt nødvergeforslaget er i tråd med Soria Moria-erklæringa.
- I fem år har regjeringa lovt å utvide nødvergeretten. Det skjedde ingenting i forrige periode, men da den nye Soria Moria-erklæringa ble lagt fram høsten 2009, kom det fram at det skulle bli lavere terskel for å felle ulv og bjørn som gjør skade. I Nationen den siste uka, har det derimot stått en rekke oppslag der de nye reglene for nødverge høster skarp kritikk. Vil statsråden gjøre slik Senterpartiet ønsker: Ta saken tilbake og klargjøre nødvergeretten i tråd med løftene fra Soria Moria-erklæringa? spurte Solvik-Olsen.
- Stortingets rovdyrforlik fastslår at vi skal ha ei dobbelt målsetting i Norge - både rovdyr og beitebruk i norsk natur. Det er ei veldig krevende målsetting som veldig få andre land har. Sverige har til sammenligning ei enkeltmålsetting bare om rovdyr, ikke om beitebruk. Konflikter rundt dette er naturlig, og noen av konfliktene skyldes også at politikken lykkes: Vi har fått vesentlig flere rovdyr i norsk natur samtidig som vi opprettholder beitebruket, svarte Solheim.
Utålmodig Krf
I spørretimen fulgte Line Henriette Hjemdal (KrF) opp og understrekte at den dobbelte målsettinga om både rovdyr og beitedyr i norsk utmark byr på utfordringer.
- Da er det viktig at vi går inn med konfliktdempende tiltak. Et av de enkleste konfliktdempende tiltak, er nødverge for hund. Regjeringa har kunnet se på erfaringene fra Sverige i fire og et halvt år. Hvorfor bruker man så lang tid?
- Det er trekk ved Sverige som er forskjellige fra Norge, blant anna ved at Sverige har ei stor utmarksnæring. Hund brukes ofte i utmarksnæringsøyemed. Vi skal studere de svenske erfaringene grundig. Samtidig har regjeringa dessuten mangedobla utgiftene til konfliktdempende tiltak i rovdyrpolitikken, svarte Solheim.
Du kan lese hele debatten på Stortinget.no (ca. 10.46 ute i debatten).
Fornøyd NJFF
NJFFs fagleder Siri Parmann er fornøyd med den nye utviklinga i nødvergedebatten:
- NJFF mener at det er ei god løsning å sende hele saken tilbake. Vi tror at vi skal klare å få til ei god løsning med nødvergerett for hund, men tror ikke det er mulig å få til dette gjennom det lovforslaget som ligger i Stortinget nå, sier Parmann.
Dagens lovforslag omhandler nemlig hovedsakelig endringer av nødvergebestemmelsene for bufe, tamrein, gris og fjørfe. For hund handler lovforslaget kun om nødverge innafor rovviltsikre gjerder.
- Vi opplever at det ikke vil være mulig å få flertall for å gjøre lovendringer som sikrer full nødvergerett for hund nå. Imidlertid har vi god tro på at vi skal få gjennomslag for vårt syn i forbindelse med stortingsmeldinga om rovvilt som regjeringa skal legge fram i løpet av 2010. I Soria Moria II står det klart at man i spørsmålet om nødvergerett for hund skal legge vekt på erfaringene fra Sverige. Med dette utgangspunktet, har vi gode kort på hånda for å få gjennomslag for vårt syn. Dette betyr imidlertid at det neppe blir mulig å få nødverge for hund i kommende jaktsesong, beklager Parmann.
Viktig med forlik
Parmann understreker at det er viktig at det er brei politisk oppslutning om Stortingets vedtak innafor rovviltforvaltninga:
- Diskusjonen nå omkring forslaget som er til behandling i Stortinget, viser at det vil være svært vanskelig å få til et bredt politisk forlik. Da vil vi nok være mest tjent med at forslaget sendes tilbake, og at regjeringa gjennom arbeidet med stortingsmeldinga som de skal legge fram innen utgangen av 2010, legger grunnlaget for et bredt forankra politisk vedtak. Dette forslaget må inkludere nødverge for hund, så vel som for husdyr og tamrein, påpeker Parmann.
