I disse dager avgjøres det på politisk nivå i Regjeringen hvilke innskrenkinger vi får i kilenot- og krokgarnfisket etter laks. Sportsfiskerne og elveeierne har allerede tatt sin del av begrensingene. Om ikke sjølaksefiskerne tar sin del, kan det bety ytterligere innskjerpinger i elvefisket. NJFF engasjerer seg sterkt i kampen mot dette.
Bakgrunn
2007 var en av de dårligste laksesesongene siden vi startet med overvåking av den atlantiske villaksen. De lave fangsttallene stemmer dessverre med det store bildet, som viser oss at villaksen er alvorlig truet. Halvparten av de opprinnelige 450 norske laksebestandene er enten utryddet, truet eller klassifisert som sårbare.
Truslene er flere: lakseparasitten Gyrodactylus salaris, innblanding av rømt oppdrettsfisk, lakselus, sur nedbør, med mer. Jo svakere bestandene av laks blir, jo større blir også konsekvensene av den beskatningen vi har på laksebestandene. I 2007 fanget vi det rekordlave antallet av ca 190.000 laks i Norge, hvorav ca halvparten i sjø og halvparten i elv.
Tiltak i elv
Direktoratet for naturforvaltning ser seg derfor nødt til å gripe til dramatiske virkemidler, og har foreslått sterke begrensinger i fangst av villaks i elv og sjø.
I Hordaland er over halvparten av alle lakseelvene stengt for alt fiske. Ellers i landet er det nå vanlig med fangstkvoter på helt ned til en laks per fisker.
Villaksinteressene rundt elvene, både sportsfiskerne og grunneierne, har vist stor forståelse for dette, og har i hovedsak sluttet seg til de sterke reguleringene som er innført i elvene for kommende laksesesong.
Tiltak i sjø
Også for laksefisket i sjøen, som berører rundt 1400 kilenotfiskere samt noe krokgarn i Finnmark, er det foreslått sterke innskrenkinger fra DNs side.
Det er en naturlig konsekvens av at omlag halvparten av laksen tas i sjø. Mens man i elvene kan målrette forvaltningen etter sterk eller svak bestand, skiller ikke kilenotfisket på hvilke laksebestander det fiskes på. Resultatet blir at svake bestander rammes blindt av dette garnfisket. Det er også bakgrunnen for at det internasjonale havforskningsrådet ICES har anbefalt en kraftig reduksjon i fisket på blandede bestander i Norge.
En politisk kamp
Vanligvis vil reguleringer i fisket etter laks basere seg på de faglige anbefalingene som gis av direktoratet.
Denne gangen er imidlertid saken brakt inn til Miljøverndepartementet. Dermed har også saken endret seg fra å være en faglig sak til å bli en politisk debatt. Næringsinteressene langs kysten presser på, med sterk støtte fra Fiskeriministeren, og nekter å godta innskrenkingene i laksefisket i sjøen.
Dette opprører oss i NJFF: Resultatet av tautrekkingen kan bli at de faglige anbefalingene må vike for kortsiktige næringsinteresser.
Byrdefordeling
I tillegg er det selvsagt et spørsmål om byrdefordeling. Det kan ikke være riktig at laksefiskerne i elvene skal ta hele byrden med en redusert beskatning, mens laksefisket i sjøen turer fram som før.
Hovedargumentene for å støtte opp om Direktoratet for naturforvaltnings anbefalinger til reduksjoner i fisket er:
- man tar hensyn til de faglige anbefalinger som gis, både nasjonalt og internasjonalt både med tanke på et begrenset uttak, men også for å målrette mot bestandsnivå, noe som sikrer de svakeste bestandene.
- man gjennomfører en byrdefordeling mellom de ulike gruppene som høster av ressursen.
- man erkjenner at verdiskaping rundt villaksen ikke nødvendigvis skjer per kilo høstet fisk, men tar også med den verdiskaping som skjer som ringvirkninger av fisket i elvedalene.
