Hvaler Jakt- og fiskeskole

2010 starter vi opp med jakt og fiskeskole for gutter og jenter som går i 4,5,6, og 7  klasse. Skolen består av både teori og praktisk undervisning.

På jakt og fiskeskolen vil du lære mer om:

• Fiske: artskunnskap og ulike fiskemetoder
• Jakt: artskunnskap, viltforvaltning, sikkerhet, regler og ulike skyte våpen
• Friluftsliv: leirliv, bekledning, utstyr, kart og kompass
• Turer: vi skal på ulike typer turer med og uten overnatting.
• Høsting og bearbeiding av det vi finner i naturen.
•  
•   Friluftsliv
•  

• Vi mennesker bodde ute før vi bodde inne, og vi har gjennom et par millioner år som jegere og sankere utviklet en kropp og et sinn som er disponert for et liv i og av naturen. De siste par tusen årene har vi imidlertid utviklet en kultur og en sivilisasjon som gjør at vi tidvis kan oppfatte oss som på siden av og utenfor resten av naturen. Når vår moderne livsførsel sliter på oss har vi imidlertid ofte kunnet finne ro og ny balanse ved å trekke ut i vårt gamle element, naturen.

  Bygdefolkets friluftsliv i gamle dager var imidlertid ikke et overskuddsliv som i dagens samfunn. Man ferdes ute i naturen, men aktivitetene hadde alltid et nyttepreg. Man skulle kanskje se til dyrene, rydde ny jord, eller man skulle drive med matauk, som fiske, jakt og sanking av bær og vekster. Livet i naturen har derfor vært en naturlig, og viktig del av livet for mennesker i Norge alltid.

  Friluftsliv som et overskuddsliv, uten et tydelig nyttepreg, er imidlertid et mer moderne fenomen. I Norge dukket det først opp i forbindelse med at utenlandsk aristokrati oppdager Norge som lekegrind på midten av 1800-tallet. I lang tid hadde materiell velstand og overskudd av tid gjort at disse kunne bruke tid på klatring i Alpene og jakt i Afrika. Nå fikk mange også opp øynene for Norge som arena for fiske og fjellvandring. Dette var veldig fremmed for mange på landsbygda i Norge, og de ble gjerne sett på som raringer og dagdrivere. Folk fra bygdene ble imidlertid ofte brukt som fjellførere og kjentfolk.

  I forbindelse med den sterke nasjonalbølgen som gikk over landet etter unionsoppløsningen med Danmark ble det et sterkt fokus på det genuint norske. Landsbygda og naturen ble løftet frem og romantisert av kunstnere og forfattere. Polarheltene ble våre store nasjonale ikoner. Flere og flere ønsket å oppleve det ekte Norge. I 1868 ble Den Norske Turistforening etablert for å gjøre tilgangen til naturområdene enklere.

  Begrepet fritid eksisterte ikke tidligere, og oppstod først blant de fåtallige rike som kunne ta seg råd til det, men utover 1900-tallet også blant allmenheten som etterhvert fikk lovfestede rettigheter som ga fritid. Fremveksten av en velferdsstat her i landet gjorde det mulig også for menigmann å bruke tid til friluftsliv.

  Gjennom århundrene har nordmann hatt hevdvunnede rettigheter til å ferdes ganske fritt i naturen. I 1957 ble imidlertid denne allemannsretten lovfestet gjennom Lov om Friluftslivet, eller Friluftsloven, og sikrer allmennhetens rett til ferdsel med mer.

• Jakt

• 

• I gresk mytologi er Artemis kjent som jaktgudinnen, eller den jomfruelige månegudinnen for jakt, helbredelse, kyskhet og barnefødsler og beskytter av ville dyr og villmarken. Artemis var også kjent som jaktgudinnen Diana i romersk mytologi.

  Menneskets jaktinstinkt var opprinnelig motivert ut fra behovet for mat, der menneskets diett skal ha et visst innslag av kjøtt fra pattedyr, fugler eller fisk. I årtusner var menneskene jegere og sankere som flyttet rundt med årstidene og byttedyrene de jaktet på. I Europa fulgte disse disse jegerne villreinens migrering nordover, etter hvert som isen trakk seg tilbake etter siste istid. Slik ble Skandinavia befolket, men bofaste ble disse folkene først mye senere. I Norge og Europa forøvrig er det funnet en rekke beviser for slike veidekulturer, blant annet gjennom funn av helleristninger og hulemalerier.

  Man har antatt at samene var blant de første veidefolkene som bosatte seg i det nordlige Europa, men selv om det finnes en rekke bevis for at jegerfolk var bofaste, så kan ikke disse bevisene uten videre tilskrives den samiske veidekulturen før nærmere år 0. Jakt har alltid vært en essensiell del av selve livsgrunnlaget for naturfolkene, mens jakt i det moderne samfunnet mer blir å regne som en sport eller fritidssyssel.

  På 1900-tallet ble forsyningen av denne type mat industrielt organisert, og behovet for å «dra på jakt» mindre aktuelt mange steder i verden. Fortsatt er imidlertid jakt et primærbehov for mange, men i industriland tilfredsstiller jakten kun et sekundærbehov, som ønsket om friluftsliv og sosialt fellesskap med likesinnede. Der vil kostnadene ved å delta i jakt ofte overstige besparelsene, og bare sjeldent finner man i dag mennesker som i livnærer seg av jakt. Derimot finner vi i økende grad næringer som organiserer forskjellig typer jakt mot betaling. Helt fram til 1970-tallet har det dessuten vært utstrakt jakt på såkalte skadedyr.

  Jakt kan deles inn på mange måter, men det har blitt vanlig å skille mellom småviltjakt og storviltjakt. Småviltjakt er jakt på mindre pattedyr og fugler, opp til størrelsen av et rådyr, som i seg selv ikke regnes som småvilt i Norge. Storviltjakt er jakt på større pattedyr, som for eksempel større hjortedyr, oksedyr, elefanter og større rovpattedyr som bjørner og store kattedyr.

  En form for jakt kalles også fangst, en jaktform som i dag i hovedsak omhandler kommersiell utnyttelse av fisk og sjøpattedyr. Fiske, hvalfangst og selfangst er eksempler på denne jaktformen, som i tidligere tider også i stor grad omhandlet fangst av pelsdyr. Denne næringen har imidlertid for det meste blitt overtatt av såkalt pelsdyroppdrett.

• Fiske

• 

• Fiske betegner fangst av viltlevende fisk og krepsdyr i saltvann og ferskvann. Fangst av muslinger regnes også tradisjonelt til fiske, mens fangst av sjøpattedyr benevnes som fangst (hvalfangst, selfangst osv.). Akvakultur, dvs. oppdrett av fisk, krepsdyr og muslinger i tilrettelagte anlegg, regnes vanligvis ikke til fiske.

  Kommersielt fiske kalles vanligvis fiskeri. Fiske som form for friluftsliv kalles sportsfiske.

  Det finnes flere typer fiskeredskap. For fiske på liten skala kan man bruke fiskestang eller snøre eller diverse våpen som spyd. Det finnes mange forskjellige metoder som brukes ved stangfiske:

  • Meitefiske
  • Fluefiske
  • Slukfiske
  • Trolling
  • Dorging

  • Fra Wikipedia, den frie encyklopedi