Det å isfiske er en morsom og lærerik måte å fiske på, og det oppfordres til at flere tar del i denne spennende fiskeformen. Vinteren i Oslomarka er altfor lang til bare å sitte inne og vente på isfrie vann. Det er plass til mange flere isfiskere enn det som er tilfelle i dag. Har du med varmt tøy og vanntette og varme støvler fryser du ikke, og har du i tillegg litt grunnleggende kunnskap om hva isfiske går ut på, trenger ikke fangstene stå noe tilbake for det man opplever om sommeren.
Men før du beveger deg ut på isen er sikkerheten av største betydning. Ettersom du skal ut på et lokk bestående av frosset vann, må du være forberedt på muligheten for å gå igjennom. Her får du noen tips om sikkerhet på isen for oss isfiskere.

• Et naturlig spørsmål er hva som betegnes som sikker is. Her varierer begrepet sikker is i takt med vannets beliggenhet, form og omgivelser, og av kulde, nedbør, vind eller tidlig eller sen vinter. 
• Små putter og tjern uten kraftige inn- eller utos islegges først, og får raskere gangbar is enn store vann og vann med mye vanngjennomstrømning, som trenger en lengre vedvarende kuldeperiode for å bli islagt.

• Is som nettopp har lagt seg, såkalt stålis, er seig og tørr og bærer godt. De aller ivrigste isfiskere beveger seg utpå med en istykkelse på ca. 3 cm. Det bærer da en voksen mann. For at du skal kunne bevege deg helt trygt på isen bør det imidlertid ligge minst  8-10 cm stålis. Når stålisen oppnår noen cm tykkelse er dette den isen med sterkest sammensetting av iskrystaller som dannes under vinterhalvåret.

• År om annet faller snøen mens isen er forholdsvis tynn. Isen vil da legge på seg svært sakte med et isolerende snølag, uansett hvor kaldt det er.
• Skal du ut på ny og ukjent is, bør du være forsiktig og bore regelmessig hull utover for å sjekke istykkelsen. Istykkelsen varierer i et vann, og du må alltid være oppmerksom på spesielle steder der isen kan være usikker. Særlig strømutsatte partier i et os eller et sund, eller rundt steiner og vegetasjon som stikker opp, er utsatte steder. Også i området rundt demninger skal man være forsiktig.

• De fleste av de større markavanna i hovedvassdragene har en del synktømmer liggende på bunn. Disse kan gi fra seg gasser som siger opp mot vannflaten og gjør isen usikker. Ofte kan slike steder se ut som små eller store pilkehull med åpent vann. Enkelte kan minne om kratre med forgreinete sprekker. Slike områder må unngås!

• På hyppige besøkte fiskeplasser siver vann opp av hullene og trekker gjennom snøen slik at isen raskt blir tykk, men den vil fortsatt være tynn der det ligger tørr snø.

• Skøyter, ski eller sparkstøtting på ukjent is er tabu. Dette kan være dødsfeller. Ski og meier fordeler tyngden din og du kan dermed gli oppå svært tynn is uten å merke det. I det du tråkker ned på isen går du igjennom, og har kanskje titalls meter tilbake til bærekraftig is.

• Det billigste og enkleste sikkerhetsutstyret er ispigger. Disse består av to håndtak med en stålpigg i hver. De brukes for å få tak i en glatt isflate, slik at du kan trekke deg opp igjen etter å ha trådd igjennom. Det hjelper ingenting å ha ispiggene liggende i sekken. De skal henge rundt nakken eller festes rundt jakkeermet så du lett får tak i dem når det trengs!

• På grunn av kreftene i ei elv er det ikke like lett for en isfisker å trekke seg opp med ispiggene. En livline, altså et tau, kan da være en grei investering. Den ene enden festes til et tre langs land og andre enden knytes rundt livet.
• Er man flere på et vann kan ei fløyte som henger lett tilgjengelig i en snor rundt halsen være det lille ekstra som gjør at hjelpen kommer.
• Såkalte flytedresser har integrerte flyteelementer som holder deg flytende. Husk å stramme godt til nederst ved beina og rundt håndleddene for å forhindre vann å trekke inn.

• Mange av dagens flytevester er små og lette å ta med seg. På tynn is kan den være en enkel livsforsikring.
• Bor de første hullene med boret fremfor deg og ikke mellom beina dine, da kombinasjonen av tyngden din og isborets boring kan få iskonsistensen til å gi etter.

• Bærer du en ryggsekk, bør denne bæres kun med en stropp på den ene skulderen når du forflytter deg på et islagt vann. Hvis ikke kan sekken fort bli fylt med vann om man går gjennom, og vanskeliggjøre det å komme seg opp av vannet.
• Støvler ment for isfiske har gjerne lange støvelskaft og er forholdsvis tunge. Går man gjennom med disse kan de bli fylt med vann og skape ekstra tyngde og motstand. En enkel forsikring er å ha på seg lavere og lettere støvler før man har sjekket at isen er trygg og man er framme på fiskeplassen.
• På elver må du være ekstra forsiktig. Her er isen oftest tynnest midt uti og tykkest ved land. Å havne innunder isen på en strømførende elv er den sikre ferd til de evige fiskevann. Forsøk derfor å unngå å krysse elver hvis du ikke må eller er veldig godt kjent.
• På store vann og innsjøer er det gjerne omvendt, i hvert fall om våren, at isen er tykkere utpå enn ved land.
• På senvinteren og våren blir isen porøs og bærer mye dårligere. Etter hvert begynner isen sakte å smelte nedenfra, og snart også ovenfra ettersom sola får lengre dager og bedre tak. Selv et par desimeter tykk is kan være risikabel. Er det kaldt om natta, kan isen være solid om morgenen, men om sola får tak utover dagen blir den til sørpe. Da kan det være en utfordring å komme tørrskodd på land igjen.
• Du bør ha en formening om hva du skal gjøre dersom du går igjennom. For det første; unngå for all del å få panikk. Du skal automatisk tenke at du skal opp den veien du kom fra, ettersom du ikke har noen garanti for at isen er holdbar andre steder. Når du har snudd deg den veien du kom fra, griper du tak i ispiggene og hugger de i isen så langt inn på isen du klarer. Spark fra med beina samtidig som du bruker armene til å trekke deg innover på isen. Hugg deg deretter innover mot land. Reis deg først opp når du er rimelig sikker på at du er på trygg is, ettersom du har en mye bedre vektfordeling når du ligger nede.
• På land må du få skiftet klær, og fyr gjerne opp et bål. Har du ikke skift, bør du komme deg ned til bilen eller til et varmere sted umiddelbart. Husk at kulde sammen med fuktighet kan være en farlig kombinasjon for menneskekroppen...

Hilsen

Stig Werner