Flott innsats av ungdommen på strandryddedagen på Malmøya

Flott innsats av ungdommen på strandryddedagen på Malmøya.  En god del av ungdommene i ungdomsgruppa stilte opp for å rydde strender på Malmøya.

Denne ryddedagen er begynnelsen på prosjekt Malmøya. For ungdommen og medlemmene ellers kommer det til å skje mye på Malmøya framover. Vi kommer tilbake med detaljer om dette når ting er mer avklart rundt prosjekt Malmøya. Mye å glede seg. 

Som de fleste av oss vet. Det er det utroligste man finner av søppel i strandkanten. Mye går igjen. Plast er vel verstingen. 

Og plast fant ungdommene.

Hver dag skylles 22 000 tonn plast ut i verdenshavene. Denne plasten forsvinner ikke. Den slites derimot ned til mindre og mindre partikler, som til slutt blir små plastpartikler som fisk og andre organismer i havet tror er mat. Hvis vi ikke får satt en stopper for plastforurensningen av våre hav, vil det være mer plast enn fisk i havet i 2050. I Norge dannes det rundt 8000 tonn mikroplast hvert år, ifølge en utredning gjort på oppdrag for Miljødirektoratet. Forskere har sett på hva som er de største kildene til plastforurensning til havet i Norge. Mengdene er anslag, og det kan være kilder som ennå er ukjente, men bildekk, vedlikehold av båter, tap fra plastproduksjon, kunstgressbaner, plastavfall kastet i naturen, maling og tekstiler laget av plast er betydelige kilder.

Ellers plukket ungdommene alt de kom over av søppel. 

Hva kan vi gjøre for å rydde etter oss?
Ha med deg en pose når du er ute og går i naturen. Plukk opp.

Sakset fra naturvernforbundet:

• Q-tips, tamponghylser og andre plastgjenstander skal i søppelbøtta, ikke i do. Bruk dovett!
• Er det vanskelig å bli kvitt avfall hos kommunen? Be om en bedre mottaksstasjon!
• Ikke oppbevar plastgjenstander eller -avfall der de kan bli tatt av flom eller høyvann.

I byen:

• Bruk søppeldunker eller ta med deg søppel hjem. Meld fra til kommunen om du ser det flyter over av søppel noe sted. Ring kommunens servicetorg eller tekniske avdeling, eller test «Fiks Gata Mi».
• Det er ikke lov å kaste avfall i veikanten. Dersom barn eller voksne slipper noe på bakken,  si gjerne « Unnskyld, jeg tror du mistet noe». Du kan også printe ut og henge opp Miljøagentenes anti-forsøplingsplakater.

På turen:

• Husk at alle plastgreier du har med deg ut, poser, emballasje og fiskesnøre f.eks, også må komme med hjem igjen. Alt sammen!
• Ta deg tid til en 2 minutters ryddeaksjon av andres plastsøppel fra naturen og ta med deg i sekken på vei hjem. For inspirasjon besøk den internasjonale kampanjen #2minutebeachclean. Del gjerne bilder av hva du fant i Naturvernforbundet Facebookgruppe 2-minutters strandrydding Norge -Se hva jeg fant.
• Meld fra om du ser dumpeplasser for søppel eller strender overfylt med drivsøppel.

På jobben:

• Plastavfall og -råvare fra byggebransje, landbruk og industri får ikke havne i sjøen. Sjekk om dere har gode rutiner på din arbeidsplass. Besøk plastbransjekampanjen Operation Cleansweap for råd.
• Husk at brenning av avfall i fjæra og dumping i sjøen er helt utdatert og ulovlig som håndteringsmetode for byggeavfall.
• Om ikke kommunen har et velfungerende mottak for næringsavfall, be om det!
• Husk at småspill av plast som borre- og fresespon, pellets, tauavkapp og slipestøv er noe av det verste for marint liv. Sørg for at du har oppsamlingsrutine. Målet må være null spill.

På sjøen:

• Pass på at plastposer og emballasje ikke blåser over bord.
• Har du mistet et garn eller en teine? Husk å merke av i kart eller GPS så det kan registreres og soknes etter senere av dykkere eller ryddeaksjoner. Dra gjerne opp spøkelsesredskap du kommer over selv. Registrer tapt redskap hos Fiskeridirektoratet: a) for fritidsfiskere b) for yrkesfiskere
• Oppbevar avfallet til du kommer til en havn med godt avfallsmottak som ikke er overfylt.