Tam handlingsplan for villaksen

Regjeringen har nylig fremmet en handlingsplan for villaksen. Det er etterlengtet, men dessverre er planen svært lite forpliktende.

Publisert: 16. september 2021 kl. 08.16

Sist oppdatert: 16. september 2021 kl. 09.07

Det var Klima- og miljøminister Rotevatn som la fram en Handlingsplan for villaksen

- Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) mener planen inneholder en rekke forslag til tiltak som har potensiale til å være gode, men at planen slik den nå foreligger er svært lite forpliktende. I tillegg mener vi at planen i større grad burde omhandlet og omtalt sjøørret og sjørøye, siden de også gjerne har litt mer spesifikke utfordringer enn laksen, uttaler Øyvind Fjeldseth, fiskekonsulent i NJFF. 

Passivt om lakselus og rømt oppdrettslaks

- NJFF støtter departementet i at lakselus i dag utgjør den største ustabiliserte og akutte trusselen mot våre villaksbestander. Her vil vi legge til at lusa er en minst like stor trussel mot sjøørreten, og også sjørøya lengre nord i landet. Handlingsplanen foreslår å utrede et eventuelt krav til 0-utslipp av lus fra oppdrettsindustrien fra og med 2030. NJFF mener at dette framstår som lite forpliktende, og etterlyser en langt mer offensiv holdning for å bekjempe luseutfordringene og legge til rette for en overgang til lukket teknologi. Et krav om at all vekst skal skje med bruk av lukket teknologi og en plan for utfasing av åpne miljøfiendtlige merder burde vært et opplagt mål med planen, poengterer Fjeldseth.

Rømt laks er nest etter lakselus den største trusselen mot villaksen, og potensielt den største trusselen på lenger sikt. Her nevnes flere mulige tiltak i handlingsplanen, blant annet å «vurdere nye krav for å hindre, oppdage og avgrense rømming» samt «vurdere krav som vil gje meir nøyaktige og sikrare data om talet på rømd fisk». NJFF mener begge disse tiltakene bør komme på plass snarest.

I mindre vassdrag kan man til en viss grad få fjernet rømlingene, via uttak ved dykkere og bruk av harpun, eller garn. Men i våre største laksevassdrag er det i dag tilnærmet umulig å fjerne rømt fisk effektivt med slike metoder. Departementet foreslår i planen riktignok å «auke omfanget av utfiskingstiltak, og vurdere å senke grensene for når utfisking i elvane skal finne stad».
- NJFF støtter selvsagt dette, men ser ikke hvordan det i praksis skal gjennomføres i større elver. NJFF krever derfor at det må settes inn nye og strengere tiltak for å eliminere rømming av oppdrettslaks. Planen sier for så vidt at en skal søke å unngå at rømt fisk får reprodusert, men ikke hvordan. NJFF anser det som logisk at dette må bety at all fisk i merder med risiko for rømming av laks må være steril. Dette mener NJFF at de bør ha som et klart mål, sier Fjeldseth.

Fortsatt satsing på gyrobekjempelse

Når det gjelder innsatsen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris er NJFF godt fornøyd med regjeringens innsats de siste åra. Det har riktig nok vært en kamp for å få det på plass, men her er det bevilget midler til nødvendige tiltak som eksempelvis fiskesperra i Driva, men også til nødvendig og viktig forskning og utvikling. Senest uttestingen av klor som behandlingsmetode. NJFF håper vi kan anse kampen mot gyro som vunnet innen de neste ti åra.

Passivt om regulerte vassdrag

Vannkraftutbygging er en faktor som har hatt svært omfattende negativ påvirkning i svært mange laksevassdrag. De fleste av disse vil løpende være åpne for revisjon av miljøvilkårene som ble satt når utbyggingen ble gjort. Planen er svært lite ambisiøs på dette området.

Erfaringene med de vilkårsrevisjonene som er gjennomført så langt, er at myndighetene synes å ha sterk vegring mot å gjøre helt nødvendig miljøforbedringer til beste for livet under vann. Minstevannføring er eksempelvis helt avgjørende for å oppnå miljøforbedringer i vassdrag som er mer eller mindre tørrlagt. Et minimum må derfor være at vassdragene får tilstrekkelig minstevannføring. I tillegg savner NJFF en klarere holdning til å redusere negative sider ved å kjøre vannføringen raskt opp og ned. Slik effektkjøring gir svært negative effekter på livet i berørte vassdrag.

Videre utvikling og drift av genbanker

Genbanker er dessverre nødvendige så lenge truslene mot villfisken er så omfattende som de er. Slik situasjonen er i dag ser NJFF at dette er nødvendig. Det eneste rette tiltaket her er å få bukt med problemene med lus og rømming, slik at genbanken blir overflødig.

Nasjonale laksefjorder og nasjonale laksevassdrag

Det er dessverre godt dokumentert at ordningen med nasjonale laksefjorder og nasjonale laksevassdrag i dag ikke gir villaksen tilstrekkelig beskyttelse, verken i sjø eller elv. I sjøen er hovedutfordringen at de nasjonale laksefjordene har for begrenset omfang og i elvene tillates fortsatt negative inngrep. NJFF mener derfor at behovet er stort for en innskjerpelse av vernet, både i våre nasjonale laksefjorder og nasjonale laksevassdrag.

 

- NJFF er tilfreds med at regjeringen har lagt fram en handlingsplan for villaksen, da dette tross alt kan danne grunnlaget for det videre arbeidet. Dog forventer vi mer konkrete og offensive tiltak skal vi klare å redde villaksen i et lenger perspektiv, avslutter Fjeldseth.