MENY hamburgermeny Close-menu button

Vi har lært oss å høste med måte

Mange vilt- og fiskebestander er under press. Både laksen og villreinen er på rødlista. Vi som jakter og fisker har lært oss å høste med måte der det er nødvendig.

Publisert 18. september 2022 kl. 07.00

Naturen er under press. Klimaendringer og nedbygging av natur gjør at viltet og fisken flere steder får dårligere levevilkår. Selv om mange vilt- og fiskearter har sterke og livskraftige bestander, har enkelte arter vist så stor tilbakegang at de settes på rødlista, eller til og med tas ut av listen over arter vi kan jakte og fiske på.

Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) har en visjon som sier: "Jakt- og fiskeglede til alle, for alltid". Denne evighetsvisjonen kan bli vanskelig å oppnå dersom den negative utviklingen for store deler av norsk natur fortsetter. Hvordan skal vi som er jegere og fiskere møte slike utfordringer? Hva kan vi bidra med?

Først og fremst må vi ta vare på naturen

Bit for bit bygges naturen ned gjennom små og større inngrep. Det kan være hyttebygging, skogsdrift, kraftutbygging, veier inn i sårbare områder, kraftlinjer, drenering av myrer, og mye mer. Hver for seg kan disse inngrepene virke ubetydelige, men summen av all menneskelig aktivitet blir en belastning for naturen på sikt. 

Naturen selv har ingen stemme. Fossen protesterer ikke når den legges i rør. Skogen skriker ikke når hogstmaskinene kommer. Derfor er det er viktig at vi som bruker naturen engasjerer oss på vegne av naturen der vi bor og ferdes. Vi må tale naturens, viltet og fiskens sak.

Gjennom NJFF-organisasjonen samler vi kunnskap og muskelkraft til å heve stemmen så den høres. Våre verdier skal også synes når det legges planer for mer menneskelig aktivitet i naturen. I tillegg samarbeider vi med andre naturinteresserte der det kan gi oss ekstra kraft i arbeidet med å ta vare på naturen.  

Jakt og fiske kan også ha betydning

Svakere bestander av vilt og fisk medfører at vi som høster gjennom jakt og fiske blir berørt. En sårbar bestand av laks i en elv kan medføre at fisket må begrenses eller kanskje til og med stoppes. Et svakt rypeår kan medføre kvotebegrensninger eller til og med fredning i hele den jaktsesongen. Slike begrensinger skal vi møte positivt når kunnskapsgrunnlaget bak beslutningene er gode.

Det er generelt mye vilt i norsk natur, og de skal vi ta vare på. Når bestander av enkeltarter eller i enkeltområder er svake og i nedgang, har vi erfart at også jakt og fiske kan påvirke vilt- og fiskebestandene. Da må vi styre uttaket deretter, slik at vi ikke truer sårbare bestander. Rødlisting av en art er et varsko om en negativ bestandsutvikling. Det skal ikke automatisk medføre fredning, men utløse en skjerpet oppmerksomhet om arten. Da rypa havnet på rødlisten i 2015 var det en vekker for mange. Grunneiere, jegere og forskning økte innsatsen for å hente inn mer kunnskap, parallelt med at man innførte ulike begrensinger for uttaket av rype gjennom jakt. Etter fem år var rypebestanden på god vei oppover, og den ble fjernet fra rødlista. I hele perioden ble det jaktet, men ikke mer enn det det var rom for i forhold til bestanden.  

Tidligere tiders fangstbilder der hyttevegger var dekket av skutte ryper, eller der man tronet foran laksefangster av overdådige dimensjoner, er historie. I dag er det måteholdet som preger de fleste jegere og fiskere. Vi er jo de siste som ønsker lavere vilt- og fiskebestander. Nå er vi garantistene for at den siste rypa ikke blir skutt og den siste laksen aldri blir fisket opp. 

Se film om forvaltning av den rødlistede villaksen her