MENY hamburgermeny Close-menu button

Villaksens videre skjebne

Lakselus og rømt oppdrettslaks er de to største truslene for villaks. NJFF mener Regjeringen må sette lukkede oppdrettsanlegg som forutsetning for eventuell vekst i næringen.

Publisert 17. januar 2022 kl. 12.15

I løpet av januar skal Nærings- og fiskeridepartementet justere lysene i trafikklyssystemet*. Da får vi vite om, og eventuelt hvor, Regjeringen aksepterer vekst i oppdrettsnæringen eller om produksjonen må tas ned.

Rødt lys på Vestlandskysten

Ekspertgruppa som ser på lakseluspåvirkning har konkludert med at store deler av vestkysten er svært negativt rammet av lakselus; fra Rogaland og hele veien opp til Møre. Ekspertene sier at oppdrettsnæringen bør redusere sin produksjon fra Karmøy til Stadt (områdene 3 og 4 i trafikklyssystemet). Videre bør produksjonen fryses på dagens nivå fra Stadt til Hustadvika (område 5) og nord i Trøndelag (område 7).

Samtidig ser det bedre ut langs kysten av Nord-Norge. Lakselus trives dårligere jo kaldere vannet er, og dette er en del av forklaringen på hvorfor lakselusproblemet er mindre jo lengre nord i landet produksjonen foregår.

Sør i landet er det også lite problemer med lakselus. Det skyldes enkelt og greit at det er svært lite oppdrettsvirksomhet der. Dersom næringen får etablere seg i åpne anlegg på Sørlandskysten, vil sannsynligvis omfanget av lakselus eksplodere i det relativt varme sjøvannet. At Sørlandskysten nå har ‘grønt lys’ må derfor ikke brukes som argument for at man kan åpne flere oppdrettsanlegg her. Det er tvert imot et argument for at oppdrettsnæringen må holdes unna inntil de kan drifte med en teknologi som gir null lus og null rømninger.

NJFF er dermed uenig med ekspertgruppen i at oppdrettsnæringen kan få øke sin produksjon i disse områdene med dagens produksjonsform.

Oppdrettsnæring skader villfisk og miljø

Det er ingen reell faglig diskusjon om hvorvidt oppdrettsnæringen har skadelig påvirkning på miljøet rundt seg eller ikke. De to største truslene for villaksen er lakselus og rømminger fra oppdrettsanlegg. I tillegg kommer negative miljøeffekter som f.eks. fôrspill og avlusningsmidler på avveie, samt at anleggene legger beslag på store arealer langs kysten.

14. desember 2021 ble lov om bærekraftig finans vedtatt av Stortinget. Norske investeringsfond og banker må etter hvert rapportere på og synliggjøre oppfyllelse av visse krav til bærekraft. Noen av kravene for at en investering skal kalles bærekraftig, er at industrien det investeres i bidrar til bærekraftig bruk og vern av vann- og marine ressurser, overgang til sirkulærøkonomi, forhindre og kontrollere forurensning, vern og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer. For at ikke lakseoppdrett skal havne på «svartelista», må politikerne derfor komme med nye styringssignaler.

NJFF er bekymret for at hensyn til en lukrativ næring nok en gang settes over hensynet til sjøørret og den rødlistede villaksen. Dersom Regjeringen velger å nedgradere produksjonsområder fra rødt til gult, eller fra gult til grønt av samfunnsøkonomiske årsaker vil det, etter NJFFs mening, bidra til å undergrave trafikklyssystemet som styringsverktøy.

NJFF mener at det ikke kan gis tillatelse til nye etableringer i åpne anlegg fra og med 2022, og fra 2030 må alle eksisterende anlegg ha gått over til lukket teknologi.

Økonomiske hensyn må ikke få undergrave trafikklyssystemet

Oppdrettsnæringen har i mange tiår fått drive med negativ påvirkning på naturen rundt anleggene generelt og på vill anadrom laksefisk spesielt. Denne forurensingen må ta slutt! Det er vanskelig å se at det kan gjøres på annen måte enn å legge om driften til lukkete anlegg.

Politikerne har tidligere tatt grep når forurensing fra næringsliv har vært uholdbar. På 60- og 70-tallet foregikk det en omfattende forurensing fra den landbaserte industrien. Det gikk hardt utover naturen. I de mest forurensede områdene ble det blant annet frarådet å spise fisk og dyrke mat. Politikerne vedtok da strengere lover for industrien, og forurensingstilsynet ble etablert for å etterse at de nye kravene ble fulgt. I dag står vi igjen med en landbasert industrivirksomhet som i liten grad påvirker naturen med negative utslipp. Alle er i ettertid enige om at dette var nødvendige politiske grep som gavnet både natur og industri i det lange løp, selv om motstanden i industrien var stor den gang kravene kom. NJFF mener at dagens politikere må gjenta historien, denne gangen for den sjøbaserte industrien, med mål om å rydde opp og bidra til at vi får en miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring. 

* Om trafikklyssystemet

Trafikklyssystemet viser om og eventuelt hvor oppdrettsnæringen kan øke sin produksjon, om de må fryse den eller om de må redusere den. Det synliggjøres ved at hvert av de 13 produksjonsområdene gis grønt, gult eller rødt lys.

Trafikklyset reguleres hvert annet år, og regjeringen skal gjennomføre denne reguleringen i nær framtid. Reguleringen skjer på basis av faglige råd fra styringsgruppen for vurdering av lakseluspåvirkning på ville laksefisk. I vurderingen for inneværende toårsperiode konkluderte styringsgruppa i november 2021 med
- stor sannsynlighet for dødelighet på laksebestanden (> 30 %) i produksjonsområdene 3 og 4
- middels dødelighet (10 – 30 %) i produksjonsområdene 5 og 7
- såkalt lav dødelighet (< 10 %) i de øvrige ni produksjonsområdene

Dette betyr at ekspertgruppen anbefaler rødt lys (6 % reduksjon i produksjonen) i produksjonsområdene 3 og 4, gult lys (frys i produksjonen) i produksjonsområdene 5 og 7, og grønt lys (6 % vekst) i de siste ni produksjonsområdene.