Ferskvannsulke
Publisert 15.02.2016 02:17
Oppdatert 01.06.2016 15:40
Ferskvannsulke
Steinsmett. Foto: Ole-Håkon Heier.
Ferskvannsulke
Hvitfinnet steinulke. Foto: Ole-Håkon Heier.

​​​

Ferskvannsulkene

Hornulke (latin: Myoxocephalus quadricornis, der artsnavnet betyr "fire-horn"): Den sjeldneste av ferskvannsulkene våre og er bare funnet dypt i Mjøsa, men finnes kanskje uoppdaget i flere andre dype innsjøer der den kunne greie å komme inn etter siste istid. At den finnes der nede i dypet skyldes at den egentlige trives best i kaldt vann, og det finner den der nede, i tillegg kan det være at den synes det er enklere å finne mat og opplever mindre konkurranse fra andre fisker der nede. Den hornulka som finnes i ferskvann, for den finnes også i brakkvann, bærer i grunnen navnet sitt med urette, for den har ikke horn på hodet. De som lever i brakkvann, bl.a. i Østersjøen, har imidlertid tydelige "horn" i panna.

Hvitfinnet steinulke: Denne ulken har liten utbredelse i Norge, og en trodde inntil nylig at den kun fantes i en norsk-svensk innsjø som heter Store Le i Østfold. I den senere tid er den observert en del andre steder i det samme området, samt at den for en del år tilbake ble påvist i Tanavassdraget i Finnmark. I Tana ble den opprinnelig satt ut på finsk side i øvre del av vassdraget som mat for større rovfisk. Mange frykter imidlertid at den vil konkurrere om maten med lakse- og ørretunger lenger nede i vassdraget. Foreløpig er den ikke kommet dit (1997). Vi får håpe det beste!

Steinsmetten: Av de norske ferskvannsulkene er det steinsmetten (Cotus poecilopus) som er mest utbredt siden den fins i mange av østlandsvassdragene (vest til Haldenvassdraget, Glommavassdraget og Trysilvassdraget) samt i en del vassdrag i Troms. I tillegg er den satt ut i en rekke vann der fiskere har benyttet den som agn for å fange f.eks. ørret. Å sette ut fisk på denne måten er imidlertid ikke lov, så det må ikke du gjøre heller.

Avansert forplantning: I likhet med de andre ferskvannsulkene har steinsmetten et svært avansert kjønns- og foreldreliv. Blant annet forsvarer den et revir hele året, og når forplantningen nærmer seg, graver hannene en gytehule. Til denne hulen lokker den en eller flere hunner som den parrer seg med. Ulkene har som oss indre befruktning. Etter at eggene er gytt vokter hannen dem til de klekkes. Mens den står der og vokter eggene, vifter den friskt vann over dem ved hjelp av de store brystfinnene sine. Hos den nære slektningen hvitfinnet steinulke voktes ungene 2 - 3 uker etter at det er kommet ut av egget.
Selv med sine beskjedne 10 - 12 cm er steinsmetten en effektiv rovfisk. Når du ser på bilder av ulker, skjønner du at de hverken er raske over avstand eller utholdende svømmere, men at de trolig må basere seg på lynkjappe utfall eller effektiv bruk av den store munnen. Og dèt gjør steinsmetten; den ligger musestille på bunnen og venter på at det skal komme et insekt, ei marflo eller en liten ørekytyngel innenfor rekkevidde. Når det skjer, hopper den lynraskt frem samtidig som den gaper med den store munnen. Byttedyret bli så å si sugd inn i gapet på steinsmetten! De andre ulkene benytter seg i prinsippet av den samme fangstmetoden. Denne "støvsugermetoden" er en mild variant av den som benyttes av breiflabben i saltvann. Som du vet har breiflabben et ekstremt bredt gap, og når den gaper raskt opp, så blir volumet inne i kjeften brått større og fylles logisk nok like fort med vann og eventuelle byttedyr som befinner seg i det vannet som suges inn i munnen. For at dette suget skal bli så kraftig som mulig, har fisker som benytter seg av denne teknikken, og det er ganske mange, evnen til å stenge for gjelleåpningene slik at det ikke suges vann inn der, men bare gjennom munnen.

Krabber oppover i elvene: Siden ulkene generelt er lite utholdende svømmere, skulle en tro at steinsmetten holdt seg unna elver, men tvert imot ser vi at den trives svært godt der. Det skyldes at den lever nede ved bunnen, gjerne innimellom steiner og annet, der strømmen er langt svakere enn høyere i vannet (strømmen er sterkest helt ved overflata), dessuten kan den benytte de store brystfinnene som en slags motsatte flyvinger slik at strømmen presser den ned mot bunnen.

Sportsfiske etter og med steinsmett: Steinsmetten er ikke rare fisken å fiske etter med sportsfiskeredskap, men det er allikevel registrert en egen norgesrekord på hele 20 gram. Så det er bare å sette i gang med rekordforsøkene, det skulle i hvert fall ikke være fare for at du dras til vanns av en steinsmett. Ønsker du å benytte den som agn, er den lett å fange med hendene i strandsonen i elver og i mange innsjøer i utbredelsesområdet. Husk at den ofte ligger og gjemmer seg under steiner, gamle røtter o.l. som du først må rulle unna. Dersom du skal benytte den som agn, må du huske på å avlive den før du fester den på kroken, slik at den slipper å lide mer enn nødvendig. Benytt den kun i det samme vannet som du fanget den i, slik at den ikke spres til nye områder.

Kuriosa: Visste du at ulkene synger og knurrer for å imponere damene og skremme fiender? Det vet de fleste av dere uten å vite det, men dere tror kanskje at det bare gjelder den ulken som kalles knurr, og som lever i saltvann.

 

Kontaktperson: Øyvind Fjeldseth.

- Annonse -
Familiemedlemskap
Jakthundboka
NJFFs Samarbeidspartnere
Gjensidige
Svorka
Sportsmans Pride
Thon Hotels
Langseth Advokatfirma DA
Big Fish Adventure
Din Tur
Hørselslaben
Norges Jeger- og Fiskerforbund har en rekke sentrale samarbeidspartnere som du drar nytte av. Klikk på logoene for å se våre medlemstilbud.
Copyright © 2013 - 2017 Norges Jeger- og Fiskerforbund
Lokalforeninger tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund har redaksjonelt ansvar for innhold de publiserer på sine respektive nettsider i NJFF-portalen.