Røye
Publisert 15.02.2016 02:17
Oppdatert 30.05.2016 10:07
Røye

​​​​

Røye (Salvelinus alpinus)

Utbredelse i Norge: Over hele landet opp til ca 1200 m.o.h.

Leveområde: I klare næringsfattige innsjøer som har vannmasser med kjølig vann hele året. I Nord-Norge eller i fjellet kan innsjøen gjerne være relativt grunn mens de lenger sør i landet gjerne er relativt dype med kaldt dypvann.

Størrelse: inntil 8 - 12 kilo, men røye på omkring 2-3 kilo regnes som veldig stor. Den røya som mange liker å fiske på isen, er ofte ikke større enn 100 - 200 gram. Det er også fin fisk!

Alder/ størrelse ved kjønnsmodning: Se lengre ned i teksten.

Gytetid: September - november

Yngelen: Eggene klekkes i mars - april

Gyteplass: Nesten alltid i innsjøen, men i enkelte tilfeller i elv. Graver gytegroper slik som ørret og laks. Helst gyter den på grus og steinbunn. Gyter på dyp fra ca 0,5 m til 10-15 m, men gyting ned til 100 meters dyp er kjent.

Forvekslingsarter: Ørret, laks samt kanadarøye og bekkrøye der de er utsatt. I motsetning til ørret og laks som har mørke fargetegninger mot lys bakgrunn, har røya lyse fargetegninger mot mørk bakgrunn. Av de to artene kanadarøye og bekkerøye er det bekkerøya som lettest kan forekomme der det er røye. Bekkerøya har kraftigere hvite og svarte kanter på fremsiden av buk- og brystfinnene. Den er også mer marmorert enn vanlig røye.

Utbredelse: Røye har lav trivselstemperatur sammenlignet med andre fiskearter i Norge. Utbredelsen avspeiler dette, og røya kalles ofte den nordlige landsdels fisk. Det er også den eneste fiskearten i ferskvann på bl.a. Svalbard og Bjørnøya. Der kalles den også ofte for spitsbergenlaks etter Spitsbergen på Svalbard. Allikevel finnes den nesten over hele landet og er således en av de mest utbredte artene i Norge. Det skyldes at røya var blant de første fiskeartene som vandret inn i norske vassdrag etter istiden for omkring 10.000 år siden. Siden røya tåler saltvann var den også i stand til å vandre inn langs hele kysten. Siden den raskt ble en populær matfisk for de menneskene som etter hvert bosatte seg i Norge, ble den i tillegg stadig satt ut i nye innsjøer.

Dvergrøye og storrøye: Ei røye i gytedrakt er blant de lettest gjenkjennelige fiskene vi har i Norge, med sin knallrøde buk og mørke, grønnlige rygg, men visste du at ei voksen røye som har nådd sin endelige størrelse kan veie fra 30 gram til 10-12 kilo? Dette skyldes at røye opptrer i flere forskjellige former. Ofte kalles de ulike formene for henholdsvis dvergrøye, normalrøye og sjørøye, avhengig av hvilken livshistorie de har. Alle disse formene kan leve i en og samme innsjø samtidig, og den ene formen kan gi opphav til begge de to andre.

Dvergrøye kalles den formen som bare blir 10 - 25 cm stor. Den er litt skral å se til, både kroppslig og fargemessig, sammenlignet med de to andre formene. Dvergrøya kjønnsmodnes tidlig sammenlignet med de to andre formene, ofte når den er bare to til tre år gammel. Føden består stort sett av ulike bunndyr som den finner i strandsonen i innsjøen. I enkelte tilfeller hender det at røye først modnes som dvergrøye for siden å endre strategi og bli sjørøye. Dette er blant de mest avanserte livsstrategiene i den norske fiskefaunaen.

Normalrøye er den formen som vi vanligvis tenker på når vi snakker om røye. Denne formen er også den som kan bli størst. I de store innsjøene på Østlandet er det fanget slik røye på over 10 kilo. Dette er imidlertid langt over den vanlige størrelsen til denne formen. Normalrøya lever ofte mer i de frie vannmassene der den den første tiden lever av dyreplankton og insekter. Når den blir større kan den gå over på fiskeføde dersom det finnes tilgjengelig byttefisk (de må ikke være for store). Kjønnsmodnes gjør den når den er seks - sju år gammel.

Sjørøya vandrer, som navnet sier, en tur ut i saltvann, den er derfor anadrom. Dette gjør den fordi det er langt mer mat der enn oppe i innsjøen eller elva. Allikevel lever den først noen år kun i ferskvann til den er stor nok til å tåle saltvann (smoltifiserer) og til å slippe unna rovfisk i sjøen. Oppholdet i sjøen gjør at den vokser mye raskere enn de røyene som ble igjen i ferskvann. Den er ikke så lenge ute i sjøen av gangen, kanskje bare 3 - 4 uker. Dette skyldes at den ikke tåler saltvann like godt som f.eks. laks. I motsetning til laksen må derfor de fleste sjørøyene ha flere sjøopphold, gjerne to - tre, før de blir kjønnsmodne. Da er fisken fem - ti år gammel. De fleste sjørøyene overlever gytingen og vil neste vår igjen vandre ut i sjøen for å spise seg feite. Mens røye finnes over det meste av landet, er den livshistorien som gjør den til sjørøye begrenset til Nord-Norge sør til grensen mellom Nordland og Nord-Trøndelag. Sør for dette opptrer sjørøye kun sporadisk og ikke som stabil form.

Overbefolkning: Røya er kjent for å danne såkalte tusenbrødrebestander, d.v.s. bestander der det overveiende er veldig småfallen fisk. Årsakene til dette er mange, men i hovedsak skyldes det at det er for mange fisker i forhold til tilgjengelig mat i vannet. Grunnen til at det er for mye fisk er enten at det er veldig gode gytemuligheter slik at det blir født veldig mange røyer, eller at det er for lite uttak fra bestanden, av naturlige fiender og av mennesker.

I mange vann bøter en på dette problemet ved å drive utfisking. Under utfiskingen fisker en ut store mengder av de små røyene slik at de som blir igjen, skal få nok mat til å vokse seg større. Dette er slitsomt men artig arbeid som kan gi gode resultater dersom det gjøres riktig.

Fiske: Røya er blant våre beste matfisker (kanskje bare med unntak av abbor og lomre). Den er dessuten en art som gir god kamp i enden av snøret. Det vanligste fisket etter røye, landet sett under ett, er nok isfiske med røyeblink eller annen isfiskeredskap (pimpel, mormhyska). Fisket om sommeren foregår oftest med flue, sluk/spinner og markdrag (konvoi o.l.). Røya er, spesielt om sommeren, kjent for å kunne være "sær". På denne tiden sier "erfarne" fiskere at "den tar ikke på redskap" og går over til å bruke garn. Dilemmaet er at dersom en skal fange fisk i garn må fisken bevege seg, og fisk beveger seg primært av tre årsaker - næringssøk, flukt og gytevandringer, som oftest er det næringssøk den driver med. Nå er det opp til deg å benytte resonneringsevnen. Prøv deg frem, og snart skal du se at det bærer frukter.

Siden røya er kaldtvannskjær søker den dit dette kalde vannet er, og i heteperiodene (når vanntemperaturen går over ca. 16 grader) er dette dypere i innsjøene - let der. Lykke til med et utfordrende og artig fiske!

 

Kontaktperson: Øyvind Fjeldseth.​

- Annonse -
Familiemedlemskap
Jakthundboka
NJFFs Samarbeidspartnere
Gjensidige
Svorka
Sportsmans Pride
Thon Hotels
Langseth Advokatfirma DA
Big Fish Adventure
Din Tur
Hørselslaben
Norges Jeger- og Fiskerforbund har en rekke sentrale samarbeidspartnere som du drar nytte av. Klikk på logoene for å se våre medlemstilbud.
Copyright © 2013 - 2017 Norges Jeger- og Fiskerforbund
Lokalforeninger tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund har redaksjonelt ansvar for innhold de publiserer på sine respektive nettsider i NJFF-portalen.