Sportsfiske i Norge, slik vi kjenner det i dag, har i stor grad fått impulser utenfra. Det startet i sportsfiskets barndom rundt århundreskifte, med impulsene fra engelske fjellturister og lakselorder. Seinere har svenske, danske og ikke minst amerikanske impulser gjort seg gjeldende. Samtidig har vi hele tiden har hatt våre lokale tradisjoner og metoder som på sin side har vært interessant for våre utenlandske sportsfiskevenner.
Sportsfisket er, og har alltid vært, i utvikling både når det gjelder utstyr og fiskemetoder. Endringene og utviklingen av selve fiskeutstyret (spesielt sneller og stenger), i tillegg til bekledning, gjenspeiler både den tekniske utviklingen og sportsfiskets "motebilde". Selve grunnlaget for aktiviteten "sportsfiske" har også endret seg. Fra å ha en direkte forankring i våre høstingstradisjoner, er det i dag for mange sportsfiskere ikke høsting som er det primære, men snarere det å utøve selve sportsfisket i seg selv. Fokuset er på å fange, enten en spesiell fiskeart eller fiske med en spesiell metode. Det å ta med fangsten hjem spiller etter hvert en mindre rolle.
50% av den voksne befolkningen fisker en eller flere ganger pr år (over 70% av barn mellom 11-16 år)
Kjønnsfordelingen (gutter/jenter) er 65/35 blant alle som fisker
Spenning og høsting går hånd i hånd som motiv for de fleste fiskerne
Vi fisker mest etter torsk og ørret
Ca 5-10% av oss fisker etter anadrom laksefisk (laks/sjøørret/sjørøye) i ferskvann
Stangfiske er vanligst, men også bruk av håndsnøre er utbredt
Fordelingen mellom salt-/ferskvannsfiske er 60/40
Kontaktpersoner: Øyvind Fjeldseth og Tor Arne Justad
