Vannkraftutbygging
Publisert 25.02.2020 15:26
Oppdatert 25.02.2020 15:30
Vannkraftutbygging
Det har de senere årene vært et betydelig press på økt vannkraftutbygging. Norges bidrag til klimautfordringene og utfasing av ikke-fornybare energikilder i Europa benyttes som argument før mer satsing på vannkraftutbygging.

​Stortinget understreket vannkraftens rolle i forbindelse med behandlingen av energimeldingen i Stortinget i 2016, og uttalte at den fornybare og regulerbare vannkraften er ryggraden i det norske energisystemet.

I tillegg til de større prosjektene kommer et stort antall småkraftprosjekter. Med småkraftverk menes kraftverk opp til 10 MW. Hvert prosjekt er «lite», men samlet kan de negative effektene bli store både lokalt, regionalt og nasjonalt. Stortinget vedtok våren 2017 at kommunene skal ha myndighet til å gi konsesjon til vannkraftverk på inntil 1 MW.

Det er et økt fokus på utbygging i vassdrag som er vernet mot kraftutbygging. Stortinget har understreket at verneplan for vassdrag ligger fast, men åpner for kraftutbygging i vernede vassdrag i forbindelse med forebygging av flom i spesielt flom- og skredutsatte områder. De ulike samfunnshensynene skal veies opp mot hverandre og verneverdiene skal veie tungt.

Effektkjøring

Norge har en stor andel regulerbar vannkraft. Dette gir gode muligheter for å produsere og selge kraft når den etterspørres av markedet, noe som innebærer kjøring av kraftverkene og produksjon strøm når det er behov for den og den er best betalt. Slik effektkjøring kan medføre hurtige endringer i vannføring i vassdragene, noe som bl.a. kan medføre stranding av yngel og tørrlegging av rogn. 

​​Vannforskriften

EUs vanndirektiv er nedfelt i norsk lovverk gjennom vannforskriften. Formålet med forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene.

Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet.


​Vassdragsvern

Stortinget har flere ganger, og sist i 2009 laget verneplaner for vassdrag. I alt 389 vassdrag eller deler av vassdrag er vernet mot kraftutbygging. I 2005 vedtok likevel Stortinget å åpne for konsesjonsbehandling av vannkraft opp til 1 MW i vernede vassdrag (unntak: Bjerkreimsvassdraget hvor det ble åpnet for inntil 3 MW). Det forutsettes at eventuelle utbygginger i de vernede vassdragene ikke skal svekke verneverdiene.

Kraftpotensial i vernede vassdrag utgjør 49,5 TWh. Midlere årsroduksjon pr. 2017 er i overkant av 130 TWh. Om lag 62 % av det totale vannkraftpotensialet er imidlertid utbygd. 

​Vilkårsrevisjoner

Hovedformålet med vilkårsrevisjon er å kunne bedre miljøforholdene i regulerte vassdrag, og legge til rette for en modernisering og ajourføring av konsesjonsvilkårene tilpasset ny og oppdatert kunnskap. Krav om vilkårsrevisjon kan fremmes av kommunen eller andre representanter for allmenne interesser. Det er kun konsesjonsvilkårene, herunder manøvreringsreglementet, som kan revideres. Høyeste og laveste reguleringsvannstand (HRV og LRV) er en del av selve konsesjonen og er ikke gjenstand for revisjon. Når en revisjonssak åpnes, vil konsesjonæren lage et revisjonsdokument, som NVE sender ut på høring. I alle revisjonssaker vil det bli innført nye standardvilkår for naturforvaltning.  ​




- Annonse -
Familiemedlemskap
Jakthundboka
NJFF livsforsikring
NJFFs Samarbeidspartnere
Gjensidige
Svorka
Sportsmans Pride
Thon Hotels
Langseth Advokatfirma DA
Din Tur
Hørselslaben
Norges Jeger- og Fiskerforbund har en rekke sentrale samarbeidspartnere som du drar nytte av. Klikk på logoene for å se våre medlemstilbud.
Copyright © 2013 - 2017 Norges Jeger- og Fiskerforbund
Lokalforeninger tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund har redaksjonelt ansvar for innhold de publiserer på sine respektive nettsider i NJFF-portalen.