Flertallet av alle laksebestander i Norge (450) er enten utryddet (45), truet, nær truet eller sårbar (totalt 150). I mer enn halvparten av de 180 vassdragene som det er utarbeidet gytebestandsmål for, ble gytebestandsmålet ikke oppnådd i 2008.

Det betyr at man ikke har det antallet gytelaks som må til for å dekke vassdragets produksjonsmulighet og sikre de genetisk unike bestandene i hver enkelt elv.

Truslene er mange​​

Laksens nomadiske livshistorie fra elv til sjø og tilbake igjen, gjør den særlig sårbar for menneskelig påvirkning.

De mest betydningsfulle er sur nedbør, utbygging av vassdragene, lakseparasitten Gyrodactylus salaris, lakselus, innblanding av rømt oppdrettsfisk på gyteplassene, samt mindre næringstilgang i havet og beskatning.

En del av utfordringene er det tatt tak i, og vi kan se gledelig positive effekter av det. Dessverre får laksen i sjøfasen stadig større utfordringer. Mens miljøforvaltningen og fritidsfiskeinteressene har redusert de negative effektene av sur nedbør og lakseparasitten gyro, samt redusert fisket på de mest sårbare bestandene, så har fiskeriforvaltningen og oppdrettsnæringen ikke fulgt opp med samme innsats.

Oppdrettsfisken truer villaksen​​

Den intensive oppdrettsvirksomheten har medført dødelige mengder av lakselus i mange regioner. På sin ferd fra elva til havet, må småfisken passere et belte av lus fra oppdrettsanleggene som ligger ute i fjordene. Noen få lus er nok til å drepe den sårbare smolten.

Et stabilt og høyt nivå av rømt oppdrettsfisk på gyteplassene i mange elver, truer i tillegg den genetiske egenarten til våre ville laksebestander. Oppdrettslaks ødelegger gytegropene til villfisken. Krysninger mellom villaks og oppdrettslaks har dårligere overlevelse i havet, slik at færre av hybridene kommer tilbake til vassdragene sammenliknet med villaks. Forsøk viser at blandingsavkom fra oppdrettslaks og villaks fortrenger villaksungene i vassdragene.

Derfor har NJFF et sterkt engasjement rundt de negative effektene av oppdrettsvirksomheten. Vi holder fokus på oppdrettsvirksomheten i media og blant politikere, og har blant annet stilt krav om at det innføres et miljøgebyr for oppdrettsnæringa som kan brukes til å stimulere til mer forskning for eksempel på oppdrett i lukka anlegg.

Tiltak nytter! ​

Sur nedbør er en utfordring som har blitt mindre de siste årene. Internasjonale avtaler har redusert utslippene av først og fremst svovel, noe som gir bedre vannkvalitet og bedre levevilkår for laksen i elva. I tillegg kalker vi sure vassdrag som et akutt tiltak. De seneste årene har kalkingsbudsjettet ligget rundt 88 mill. kr per år, slik at flere viktige laksevassdrag i Sør- og Vest-Norge kalkes. NJFF er en pådriver for å sikre de statlige kalkingsbevilgningene, slik at flere vassdrag kan kalkes og flere fisk overleve. I dag tas nær hver femte laks i et kalket vassdrag.

Utbygging av vassdragene - først og fremst til kraftproduksjon - har redusert villaksens levevilkår i mange vassdrag. Heldigvis har oppmerksomheten økt rundt de negative effektene. NJFF jobber for å bedre vilkårene i vassdragene, særlig i forbindelse med at konsesjonsvilkårene for mange eldre vassdragsutbygginger nå skal revideres. Bedret vannføring, overløpsventiler som sikrer minimumsvassføring og kompenserende tiltak som terskelbygging, er noe av det vi har fokus på.

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris er en stor trussel der den har fått fotfeste. Parasitten er innført av mennesker, med katastrofale følger. Etter flere års kamp, er man nå kommet på offensiven. Nylig ble det store Ranavassdraget i Nordland erklært som gyrofritt. Bekjempelse skjer med kjemisk behandling av vassdragene, gjerne i kombinasjon med bygging av laksesperrer som begrenser behandlingsområdet. Kampen fortsetter, og det ser lysere ut enn på lenge.

Alle må bidra for å redde villaksen ​

Beskatning gjennom næringsfiske og sportsfiske er en faktor som øker i betydning når laksebestandene svekkes av andre årsaker. Fisket på blandede bestander som foregår som næringsfiske i sjøen, er derfor betydelig redusert de senere årene. Dette har skjedd både gjennom forbud mot drivgarnsfiske etter laks, samt reguleringer av laksefisket i sjøen med kilenot og andre faststående redskap.

Sportsfiske etter laks skal kun foregå der man høster av et overskudd i bestanden. Der gytebestandsmålet er svakt eller ikke oppnådd, skal fisket reguleres ned eller stanses helt. I dag er hver fjerde lakseelv stengt for alt fiske.

NJFF aksepterer alle innskrenkinger i fisket som er faglig begrunnet, og har i mange tilfeller stått i bresjen for å redusere fisket. For eksempel har NJFF Hordaland krevd stans i alt laksefiske i Hordaland ut fra den kritiske bestandssituasjonen som oppdrettsnæringen har forårsaket for villaksen i dette fylket. Som sportsfiskere vil vi ikke fiske opp den siste villaksen!