Minneord om Tore Frank Næss
Publisert 06.06.2019 12:47
Oppdatert 06.06.2019 12:51
I begynnelsen av april 2019 døde Tore Næss. Les minneord fra Åke Rosén.

I begynnelsen av april i år døde Tore.

 

Tore og jeg møttes i Hallingdalselven nedenfor Eiklibroen. Det ble begynnelsen på et livslangt vennskap.

 

Gol JFF hadde et meget aktivt fiskestellutvalg. I flere år målte utvalget pH-verdier i bekker og vann. Resultatene var ganske nedslående. Fisk ble overført til vann som trengte det og kalkmel  spredt i rennende bekker og på isen vinterstid. Tore ble medlem i foreningen. Vi hadde begge innsikt i fiskestell. Tore tok initiativ og efter noen år ble han fiskestellutvalgets leder.

 

Vi diskuterte om kalkningmetodene burde endres, slutte med kalkmel og gå over til kalkstensgrus. Det vi ønsket å oppnå, ved siden av å få  gunstigere pH-verdier i våre bekker og vann, var at kalkstensgrusen også på sikt ville gjøre bekkene mer attraktive for gytende fisk. Kaklstensgrusen bør ikke utgjøre med enn tilnærmet 30 % av den naturlige grusen og en opprenskning av våre bekker var nødvendig. Foreningens styre godtok  forslaget. Flere ble med på en befaring av aktuelle områder. Vi visste at Fylkesmannen i Buskerud var interessert i å støtte fornuftige prosjekter. Planleggelsen tok lang tid, men vi fikk god hjelp av Åsmund Tysse, ansvarlig for blant annet fiskekultivering hos Fylkesmannen i Buskerud.

 

 

 

Kalknigsprosjektet pågikk i 6 år. Arild Fossum, leder i Bama, Gol, organiserte det første året lastebiltransport av grus fra leverandør til Gol og opp til lagringssteder ved vann og bekker. Tillatelse til utsetting av ørret ble gitt av Fylkesmannen gjennom Erik Garnås og Tore samarbeidet med ham i mange år. Det var krav om at fisk som skulle settes ut var stedegen.

 

Alle bekker interessante som gytebekker ble gravd opp både  i Røytjern, Dalføret og Kroktjernområdet. En innløpsbekk i Kroktjern var meget egnet for fangst av gytefisk. Det var viktig regelmessig å undersøke når gytefisken gikk på  bekken. Senere brukte vi spesielt tilpassede ruser like utenfor utløpet. Fisken ble strøket forsiktig og så sluppet ut i vannet igjen. Vi hadde tidligere brukt Norsk avlsstasjon for brunørret i Hovet for å sette ut fisk i områdene våre. Astrid, som var leder for avlsstasjonen, var trivelig å samarbeide med. Vi gjorde avtale med henne om å levere utblandet rogn og melke til avlsstasjonen. Der disponerte vi to kar hvor fisken kunne gå til den var klar for utsetting.    

 

I Kroktjern ligger en liten øy og tanken om en lavvo bygget av hunved dukket opp. Det ble gjort avtale med grunneier og Tore fikk ansvaret for å ordne alle avtaler på vegne av foreningen. Foreningen fikk «gratis» hunved mot 2 årskort for fiske i Dalføret. Oppføring av Lavvo ble godkjent av Gol Bygningsråd 17. april 1997. Arild Fossums Volvo måtte slite opp bakkene mot Kroktjern med hunveden på slep. Det luktet svidd clutch. Da «bygget» med utedo ble reist så alt trivelig ut.

 

Gol JFF samarbeidet i flere år med Fylkeslaget i Buskerud med fiskeleir for ungdom og senere Storfiskeskolen i Dalføret, samt NJFFs store samling på Geilo for all ungdom i regi av Gol JFF. Tore var en humørfylt og kunnskapsrik veileder.

 

I klubbhuset arrangerte vi i flere år Fluefiskeverkstedet - kurs i fluebinding for nybegynnere og de mer erfarne.

 

Jeg forslo for styret i Gol JFF at Tore burde utnevnes til æresmedlem. På årsmøtet i året 2000 la styret frem forslaget. Årsmøtet bekreftet forslaget med applaus.

 

Tore førte et åpent hus. Mange kom innom. I mai hadde vi vår store solfest. Jeg lavet en kort stang av toppen på en fluestang.  Monterte stangringer og korkhåndtak med snellefeste. Vi hadde innendørs kastekonkurranse, knestående, hvor målet var store tallerkener. Det ble servert god mat og om kvelden var det dans.

 

Hvilken bil er verdens beste? Jeg svarte Lotus Super Seven, men Tore fnyste – det er Peugeot diesel stasjonsvogn. Tore mente at noen ungdommer hadde dyttet hans nylig kjøpte og brukte Peugeot stasjonsvogn ufor kanten ved huset og ned i bekken. Den lot seg ikke reparere. Noen deler ble fisket opp. Han fikk tak i en ny bruktbil av samme merke, men med defekt motor. Senere ankom en moter som hadde ligget ute i sneen lenge. Tore var en meget dreven mekaniker. Da motoren var tinet opp monterte vi deler fra den inn den i bilen. Tore startet øverst og jeg under bilen. Motoren hadde underliggende kamaksler med lange støtestenger. Da jeg tok ut bunnpannen var «alt» en stor metallhaug. Vi brukte to lange dager, men bilen startet på første forsøk. Tore brukte bilen i flere år. Den ble så overtatt av hans svigersønn som senere solgte den videre. Muligens kjører den fremdeles?

 

 

 

I Narvebrøten var Tore en hjelpende hånd for andre i området. Han viste hvordan problemer kunne løses og lånte ut verktøy som han ikke alltid fikk uskadd tilbake. Tore var munter av natur, men likte ikke støy rundt seg. Han hadde grønne fingre. Frukthave med epler og moreller,  drivhus hvor han dyrket tomat og agurk og de beste solbær, bringebær, rips og stikkelsbær man kunne ønske seg. Overalt var det frodige blomster -  både inne og ute.

 

Tore begynte å bli sliten. Han orket ikke å fiske mer, men kjørte ned til Hallingdalselven nesten hver dag i fiskesesongen eller opp til Hemsil hvor jeg ofte fisker. Tore ville være sammen med andre likesinnede. Sener ble han syk. Jeg dro hjem til ham i hvert fall én gang i uken om det passet. Takk for besøket, sa Tore og velkommen igjen.

 

Tore -  det ble en enkel og vakker avslutning i Drammen krematorium.

 

Takk for følget.

Åke

- Annonse -
NJFFs Samarbeidspartnere
Gjensidige
Svorka
Sportsmans Pride
Thon Hotels
Langseth Advokatfirma DA
Big Fish Adventure
Din Tur
Hørselslaben
Norges Jeger- og Fiskerforbund har en rekke sentrale samarbeidspartnere som du drar nytte av. Klikk på logoene for å se våre medlemstilbud.
Copyright © 2013 - 2017 Norges Jeger- og Fiskerforbund
Lokalforeninger tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund har redaksjonelt ansvar for innhold de publiserer på sine respektive nettsider i NJFF-portalen.