Alta JFFs historie
Bernt O. Suhr
Publisert 08.02.2016 12:36
Oppdatert 07.03.2016 14:19


 

1950 årene
Foreningen ble stiftet den 14.juni 1951 under navnet Østre Alta JFF. Det var i alt 23 fiskeinteresserte menn som kom sammen på Tverrelvdalen skole, de fleste med tilknytning til Tverrelvdalen. Initiativtagerne var bla.a. Edvart Myreng, Simen Romsdal og Sigurd Sønvisen. Det første styret besto av: formann Edvart Myreng, styremedlemmer Paal Romsdal, Sigvald Sivertsen, Einar Løvrak og Halvar Opgård. Varamenn: Ole Sivertsen, Torleif Myrseth og Simen Romsdal. Revisor: Olav Haldorsen og Paul Sætrum. Edvart Myreng fungerte i vervet frem til 1962. Foreningen ble innmeldt i Arbeidernes Jeger- og Fiskerforbund i -52, i –58 slo dette forbundet seg sammen med Norges JFF.

Foreningens virksomhet de første 15 til 20 år var rettet mot fiskeutsettinger i elv og vann. Vi har tatt vare på en protokoll for fiskeutvalget som viser omfattende utsettinger av ørret i mange vann der vi i dag har fisk som er levedyktig og har en reproduserende bestand. I denne protokollen finner vi også dokumentasjon på at det er satt ut fisk i mange vann tidlig på 1900-tallet og frem til dannelsen av foreningen. Foreningen fikk forpakning på den sjøfiskeførende delen av Transfarelva, Tverrelva og Sørelva innerst i Altafjorden .

I 1954 påbegynnes et arbeid med en fisketrapp i Sagafossen, som er nederst i Tverrelva. Etter anvisning fra Magnus Berg, som arbeidet som fiskerikonsulent for myndighetene, ble det boret og sprengt i fossen. Arbeidet fortsatte året etter, og de trodde at fisketrappa med dette skulle være ferdig.

I årene som fulgte ble det lagt stor innsats i utsetting av lakseyngel i vann og tjern med avrenning til Tverrelva. Yngelen var klekket i Eiby, og var sannsynligvis avkom av Altalaks. Det ble også satt ut villfanget ørret i mange vann i området øst for Altaelva til og med nedslagsfeltet for Transfarelva.

I 1957 ble det for første gang forsøkt å fange inn gytefisk av ørret, det ble imidlertid ikke funnet nok gytefisk til å gjennomføre stryking av rogn. Samme år ble det også holdt isfiskekonkurranse på Storvannet med i alt 60 deltagere. Dette ble gjentatt året etter på Langvannet i Bollo med 80 deltagere.
 
1960 årene
Etter Edvart Myrengs periode som leder frem til –62, ble foreningen ledet av Ole M. Olsen fra –62 til –63, Leif Hapalahti fra –63 til –64, Halfdan Hansen fra –64 til –65 og Lars Bakken fra -65 til –70.

Foreningen fortsetter sitt hovedmål med fiskekultivering gjennom flytting av fisk til fisketomme vann, og med å bedre oppgangen av fisk i de forpaktede elvene. I 1960 lykkes det å fange noen gyteørret som ble tappet for rogn og melke, rogna ble klekket på klekkeriet i Eiby. Våren etter ble yngelen satt ut i Urvannet og i noen vann i nærheten. Utsetting av laksyngel i nedslagsfeltet til Tverrelva fortsatte gjennom hele 60 tallet.

Utbedringene i Sagafossen som var utført i 1954-55, hadde vist seg å ikke gi den oppgangen av sjøørret og laks som foreningen hadde ventet. Høsten 1965 ble arbeidet med en ny fisketrapp på siden av fossen påbegynt. Den 29. juni –66 var arbeidet med trappa så ferdig at vannet ble satt på, og like etter ble de første sjøørretene registrert på tur opp trappa. Det ble også bygget en oppvekstdam for laksyngel i Østerelvtjernet og satt ut betydelige mengder laksyngel. Forpakningen av innlandsvannene i Transfarelvvassdraget ble ikke fornyet i –69, dette var svært uheldig og medførte at kontrollen med vannene ble dårligere. 

Medlemstallet er kommet opp mot 200 ved utgangen av –60 årene.
 
1970 årene
Foreningen ble i dette tiåret ledet av Geirmund Storvann fra –70 til –75, Bjørnar Dahl fra –75 til –78 og Haakon Kierulf fra –78 til –80. I 1972 endret foreningen navn til Alta Jeger- og Fiskerforening.

Fiskekultivering er fortsatt hovedaktiviteten. Fiskemulighetene er blitt bedre gjennom tidligere kultiveringer. Befolkningen i Alta har økt, samtidig som alle har mer fritid, presset på vannene øker og det fiskes fremdeles mye med garn. Flere vann får etter hvert forbud mot garnfiske. Det ble også i denne perioden satt ut store mengder laksyngel øverst i Transfarelvvassdraget og i Tverrelvvassdraget.

Kursvirksomheten i foreningsregi tar seg opp og det blir avholdt kurs i bl a fluebinding, fluekasting, bruk av hagel og fotografering. Leirdueskytingen tar seg mer og mer opp, men foregår fremdeles under primitive forhold på Borrasbanen. Planene om et mer permanent anlegg tar form, og på slutten av tiåret blir et nytt anlegg etablert på Kvenvikmoen i samarbeid med HV-17.

Foreningen søker i –77 om hyttetomt ved Jotkavannene, men få avslag.

Sommeren –79 ble det satt ut 15 orrfugl i samarbeid med Viltnemnda og andre lokale foreninger. Arbeidet med rypetakseringer i vårt område begynner. Ungdomsarbeidet bli et utvidet tema i –79 og foreningen skaffer seg eget lokale til dette.

Medlemstallet er nå kommet opp i 300 ved utgangen av –70 tallet, Edvart Myreng er blitt foreningens eneste æresmedlem. Anders Eriksen fra Stilla får dekket sitt medlemskap av foreningen som takk for aktivt arbeid med utsetting av fisk. Foreningen får sitt eget emblem i –79.

1980 årene
Dette tiåret ble en blomstringstid for foreningens virksomhet, det ble et bredere spekter av aktiviteter og medlemstallet økte. Den økte aktiviteten skyldes sannsynligvis også at det ble bedre økonomi hos den menige mann, og fritid og fritidsaktiviteter ble prioritert sterkere. Også det offentlige prioriterte i sterkere grad tiltak innen friluftsliv, jakt og fiske gjennom økonomiske tilskudd til organisasjoner med ideelle formål.

Foreningen ble ledet av Bernt Suhr fra 1980 til -84, Johannes Balandin fra -84 til –86, Andreas Steinnes fra –86 til –88 og Dagfinn Åsheim fra –88 til 1990. Våren –80 ble også foreningens første ungdomsstyre valgt med egen leder, Per Erling Hansen. Flere av ungdommene som var med på aktivitetene her, tok senere utdanning og fikk seg arbeid innen forvaltning av jakt og fiske.

Aktivitetene ble forsøkt utvidet gjennom eget fotoutvalg som ble opprettet i –80, men allerede i –81 blir dette utvalget lagt ned. Sommeren –80 ble det satt ut ytterligere to kull med orrfugl. Rypetellingene ble videreført samtidig som debatten om jaktas påvirkning på rypebestand bølget videre.

Leirdueaktiviteten var økende, og ble flyttet fra Borras til Kvenvikmoen. Sommeren –81 ble anlegget her fornyet med et nytt kastehus, helautomatisk kastemaskin for leirduer, samt en ny tømmerhytte. Den gang et stort økonomisk løft for foreningen. Resultatene lot ikke vente på seg, det ble samme år skutt ca. 33.000 skudd, og skytterne fra Alta hevdet seg godt i mesterskapene. Foreningen arrangerte Nordnorsk Mesterskap i –83.

I –82 sto Alta Fellesklekkeri ferdig på Øytun Folkehøyskole, dette var et fellesprosjekt mellom Øytun, Kåfjord-, Eiby- og Alta JFF. Anlegget sto for en stor produksjon av ørret og laks, noe ved stryking av lokal stamfisk, men mest ved innkjøp av øyerogn. Drifta gikk på dugnad mellom samarbeidspartene, og allerede i –84 var all gjeld på investeringene nedbetalt. Store mengder ørret ble satt ut i alle fisketomme vann i kommunen. Det ble også solgt ørretyngel til foreninger i andre kommuner. På grunn av sykdomsfare og strengere regler for utsetting av fremmede stammer, ble klekkeridriften nedlagt våren –86.

Fiskeutvalget var også aktive med graving av gytebekker. Flere større graveprosjekt ble gjennomført første halvdel av –80 tallet. Det aktive fiskekultiveringsarbeidet medførte at foreningen fikk tildelt Sølvkrokenstipend for -83, med diplom og gave på kr. 2000,-.

Etter flere års arbeid fikk vi igjen i –83 forpakning på innlandsvann i Transfarelvvassdraget. Etter initiativ fra foreningen ble det åpnet for sjøørretfiske i nedre del av Altaelva i –84, foreningen fikk avtale med Alta Intressentselskap om å disponere dette fisket med kortsalg og oppsyn. Dette fisket er svært attraktivt for en del av våre medlemmer og andre fiskeinteresserte. Vi kom etter hvert også mer aktivt med i oppsynet av elvemunningene i fjordbotn, med utdanning av vakter og innkjøp av sambandsutstyr, båt og motor.

Våren –85 var foreningshytta ved Kuvannet i Detsika ferdig til bruk, dessverre var medlemmenes bruk laber, og det var lite utleie av hytta. Hytta ble senere solgt.

Arbeidet med å forberede gjennomføringen av en obligatorisk prøve for alle førstegangsjegere, med utdanning av instruktører og opplegg for en jegerprøven startet først på –80 tallet. I –85 ble det gjennomført en frivillig prøve med 7 kandidater som en gjennomkjøring av opplæringen, før ordningen ble fast i –86.

Gjennom hele dette tiåret bedret foreningens økonomi seg betraktelig og årsomsetningen økte fra kr. 15.000,- i –80 til 250.000,- i –89. Medlemstallet holdt seg på rundt 300 gjennom hele dette tiåret.
 
1990 årene
Aktivitetene i dette tiåret økes, og det arbeides godt med organisasjonen og med aktiviteter innen jakt og fiske. Bredden øker og dette gir seg utslag i økt medlemsmasse.

Foreningen blir ledet av Torbjørn Kristensen fra –90 til –92, Per Erling Aune Hansen fra –92 til –96, Bengt Slettli fra –96 til –98, Torbjørn Kristensen fra –98 til –99 og Per Erling Aune Hansen fra –99 og han er ved utgangen av 2001 fortsatt leder.

Det ble i –90 satt i gang et omfattende uttynningsfiske etter smårøye i Langvannet ved Peska, det ble tatt ut betydelige mengder med småvokst røye gjennom flere år. Det er ikke foretatt prøvefiske i ettertid for å se på effekten. Uttynningsfiske er også gjennomført i flere vann, men er arbeidskrevende og innsatsen avtok etter –95.
I –95 fikk foreningen fornyet forpakningen på Transfarelvvassdraget og ny forpakning på vannene i Tverrelvvasdraget. Disse forpakningene ble fornyet i -99. Sammen med Bollo Hytteforening fikk vi i -95 også forpakning på Bollovannet, Langvannet, Holmvannet, Gåstjernet, Lorttjernet, Hestvannet, Kuvannet og Buolamavannet.

På viltsiden startet jaktutvalget et samarbeid med Øytun Folkehøyskole, med bygging av kråkefeller. Fellene fanget ca. 400 til 500 kråker og noen ravn i løpet av årene –91, -92 og –93, men arbeidet med fellene avtok etter hvert.
Det ble også anskaffet minkfeller og gjennomført forsøk på minkfangst, fangstresultatene var beskjedne. Mot slutten av tiåret har det vært betydelig avskyting av ravn på den kommunale søppelplassen. I –92 startet arbeidet med ny leirduebane i Rafsbotn, den ble åpnet i –94 og har vært i flittig bruk, spesielt i oppladingen før jaktsesongen.

Aktivt barne- og ungdomsarbeid, blant annet ved hjelp av skolekontakter, ble etablert i –90, som en del av Norges Jeger- og Fiskeforbunds satsning på barne- og ungdomsarbeid. Skolekontakten ble da et bindeledd mellom skolen og foreningen, og det ble benyttet læremateriell utarbeidet av NJFF i undervisningen på den enkelte skole.
Barnehagene fikk også tilbud om å benytte dette undervisningsmateriellet. Eget ungdomsutvalg ble igjen etablert i –92 med aktiviteter, kurs, turer og leirer med både jakt, fiske og friluftsliv. Det har vært vanskelig å holde kontinuerlig aktivitet i utvalget.

Egen jentegruppe ble etablert i –95. Jentene/damene la opp sine egne aktiviteter der menn til nød fikk være med som instruktører. Aktivitetene spenner fra fluekastekurs, leirdueskyting, dressurkurs for jakthunder, fugletitting, jakt og fisketurer. Kvinneandelen har økt betydelig i dette tiåret.

Det har vært arbeidet med å få til et eget klubbhus til foreningen, men så langt har ikke dette arbeidet ført frem til noen løsning. Etter mange års arbeid fikk NJFF endelig på plass egen fylkessekretær i Finnmark i -99, dette er en viktig begivenhet også for oss som lokalforening. Foreningens økonomi må anses som god gjennom hele denne perioden.

Medlemstallet økte i dette tiåret fra i underkant av 300 til 450 med en topp i –92/-93 med over 550 medlemmer.

2000/2001
Foreningen har gått inn i et nytt årtusen og rundet i 2001 50 år. Dette er en vital jubilant med ordnet økonomi, men med mange utfordringer framfor seg.

I 2000 ble det etablert eget storviltutvalg. De har gjennomført kurs i slakting og jaktlederkurs. Lirypetaksering er nå gjenopptatt som en av foreningens aktiviteter i samarbeid med forvaltningsmyndighetene.

Medlemstallet er ved utgangen av 2001, 458 medlemmer.

- Annonse -
NJFFs Samarbeidspartnere
Gjensidige
Svorka
Sportsmans Pride
Thon Hotels
Langseth Advokatfirma DA
Din Tur
Hørselslaben
Norges Jeger- og Fiskerforbund har en rekke sentrale samarbeidspartnere som du drar nytte av. Klikk på logoene for å se våre medlemstilbud.
Copyright © 2013 - 2017 Norges Jeger- og Fiskerforbund
Lokalforeninger tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund har redaksjonelt ansvar for innhold de publiserer på sine respektive nettsider i NJFF-portalen.