Gaupejaktstart
Håvard Wiggen
Publisert 29.01.2021 15:48
Oppdatert 29.01.2021 15:48
Gaupejaktstart
På gaupejakt med hund. Foto: Torgeir W. Schanke
På mandag 1. februar starter årets kvotejakt på gaupe. Kvotejakt er ordinær jakt etter viltloven §9, og er omfattet av de samme reglene som annen jakt. Det er politisk vedtatt at kvotejakt skal være metoden for å kontrollere gaupebestanden.

​Jakta varer fra 1. februar til og med 31. mars.
Kvoten i Møre og Romsdal er i år på 4 gauper (hvorav maks 2 voksne hunndyr).
    Delområde A: Tingvoll og den delen av Sunndal som er nord for Driva: 1 gaupe
    Delområde B: Øvrige deler av forvaltningsområdet i Møre og Romsdal: 3 gauper
Delområdene slås sammen 1. mars 2021.
Utenfor forvaltningsområdet er det fri kvote.
Kvotetelefonen for gaupe i Møre og Romsdal: 71 25 85 01
Gamle Halsa kommune inngår nå i Heim kommune i Trøndelag fylke. De har en felles kvote med kommunene Orkland, Rindal og fastlandsdelen av Hitra kommune med en kvote på 4 gauper.

Gaupebestanden
I Norge har vi et bestandsmål på 65 årlige familiegrupper. En familiegruppe er ei hogaupe med en eller flere unger. I tillegg til disse familiegruppene er det en hel del enslige gauper som vandrer rundt i skogene. I 2020 var det registrert 66,5 familiegrupper i Norge, noe som gir et estimat på ca 393 gauper i Norge. I vår region (Trøndelag og Møre og Romsdal) er det et mål om å ha 12 årlige familiegrupper. De siste årene har vi hatt 15,5 (2018), 15,5 (2019) og 15 (2020). Gaupebestanden i vår region er med andre ord godt over bestandsmålet, og det er derfor åpnet for jakt. På landsbasis svinger gaupebestanden opp og ned rundt bestandsmålet. Svingningene i gaupebestanden går saktere enn hos for eksempel småvilt som rype og hare. Dette gjør at bestanden gjerne er over bestandsmålet i noen år på rad, før den ligger under bestandsmålet i noen år. Det er ingen dramatikk i dette, men det fører til at jakttrykket økes i årene når bestanden er over målet, og reduseres i årene når bestanden er under målet. Siden gaupene formerer seg og lever i det fri er det umulig å holde bestanden nøyaktig på bestandsmålet.


famgr gaupe2020.jpg

Fig 1: Gaupebestanden svinger over og under bestandsmålet som er markert med sort stiplet linje. Hentet fra Rovdata.no


Jaktmetoder
Gaupe kan jaktes på flere måter. Den vanligste jaktformen er posteringsjakt, der et helt jaktlag går sammen om å ringe inn gaupa. Denne jaktformen er det også vanlig å kombinere med bruk av løs hund. En annen jaktform er posteringsjakt dersom gaupa har tatt en hjort eller et rådyr. Gaupa bruker som regel lang tid å spise byttet sitt og vil komme tilbake flere ganger. Til slutt kan gaupa fanges i en båsfelle. Gaupa fanges levende og avlives med godkjent våpen.

Sporing
Metoden for å estimere antall gauper baserer seg på sporing i vintersesongen (fram til utgangen av februar). Gauper går for det meste for seg selv hele året bortsett fra i parringstiden (fra 1. mars). Når man finner et gaupespor er det vanskelig å si om det er en eller flere gauper som har gått sammen siden de er veldig flinke til å tråkke nøyaktig i sporet til gaupa foran seg når de går flere sammen. Dette gjelder spesielt når de går i dyp snø, men når de kommer på fastere underlag med mindre snø (f.eks. når de krysser en vei eller på et islagt vann med tynt snølag oppå isen) er de ikke så nøye med dette. Dermed vil man da kunne se om sporet deler seg i flere spor. De kan også finne på å gå på hver sin side av et tre før sporene smelter sammen igjen til ett spor. Når man finner slike spordelinger er det viktig å varsle fra så raskt som mulig slik at det kan dokumenteres. Man kan enten varsle Statens naturoppsyn direkte, eller ta kontakt med NJFF slik at vi varsler videre. Et gaupespor som deler seg i flere spor betyr gjerne at det er en familiegruppe som har vært der. Forvaltningen av gaupe i Norge baserer seg på nettopp disse familiegruppene. Derfor er det viktig at de blir registrert slik at forvaltningsmyndighetene har så nøyaktige tall som mulig når de skal estimere hvor stor bestanden i Norge er. Spor av gaupe (og andre store rovdyr) kan registreres direkte i en app som heter Scandobs. Når man registrerer spor i Scandobs får Statens naturoppsyn automatisk varsel om registreringen og drar så ut for å kontrollere funnet. Det er viktig å ta gode bilder av både avtrykket og sporrekken til denne registreringen. NJFF har også et ansvar for å lete etter spor av familiegrupper, og de som er interessert i å bidra i dette arbeidet kan ta kontakt med fylkeslaget for å få opplæring i sporing og registrering av spor. Arbeidet kompenseres med en sum for hver kilometer man har sporet uansett om man har funnet spor av gaupe eller ikke. I Møre og Romsdal skal vi spore minst 212 km fram til utgangen av februar.

- Annonse -
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Gyrobekjempelse i Drivaregionen
NJFFs Samarbeidspartnere
Gjensidige
Sportsmans Pride
Thon Hotels
Langseth Advokatfirma DA
Hørselslaben
Norges Jeger- og Fiskerforbund har en rekke sentrale samarbeidspartnere som du drar nytte av. Klikk på logoene for å se våre medlemstilbud.
Copyright © 2013 - 2021 Norges Jeger- og Fiskerforbund
Lokalforeninger tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund har redaksjonelt ansvar for innhold de publiserer på sine respektive nettsider i NJFF-portalen.