Det nærmer seg igjen et av høstens store eventyr. Reinsjakta starter den 20. august, og for i underkant av 10 000 jegere gir dette jakt- og naturopplevelser som ikke mye annen jakt kan matche. Det blir feil å si at man er på bortebane i fjellet, for mange av oss føler oss mer hjemme i fjellet enn i byen, men vi er definitivt på reinens hjemmebane der vi vandrer mellom stein, lav og vierkjerr med børsa på skuldra og kikkerten i neven.
De eldste sporene etter reinsjakt i Norge er ca 10 000 år gamle. Man kan derfor trygt si at reinsjakt har svært lange tradisjoner her til lands. Metodene og utstyret har forandlet seg, men mye er fortsatt det samme. Reinens instinkter er de samme, og dyra kan være vanskelige å stille innpå. Fjellet er like lunefullt, og været kan brått skifte fra deilig sommer til surt høstvær. Jegeren er fortsatt like liten i de store fjellområdene, og reinen er fortsatt like tung å bære som den alltid har vært. Den store forskjellen, foruten moderne våpen, optikk og bekledning, er at vi, i motsetning til for noen tusen år siden, også overlever selv om jakten skulle vise seg å bli resultatløs for noen av oss. Derfor er det ingen vits i å ta noen sjanser når det kommer til selve skuddet. De vanligste årsakene til skadeskyting på reinsjakt er for lange skuddhold, dyr i bevegelse og dyr som står tett sammen. Sørg for å kun skyte når du er helt sikker på at dette blir et godt skudd. Hvis det ikke kjennes riktig, vent heller på en annen sjanse senere.
Under villreinjakt er det en rekke ting å tenke på for å lykkes. Vi lister her opp noen basiselementer som kan hjelpe deg et stykke på veien.
(Bildene er henta fra Villrein.no)
STORBUKK: De største dyrene i villreinflokken. Kraftig gevir med mange takker, ragg i halsen - og penis.
SIMLE: Simlegeiviret er langt mindre enn bukkegeviret, men kan ha mange forgreninger. Er du i tvil om du sikter på bukk eller simle, sjekk om dyret har penis! Ikk trekk av før du er 100 prosent sikker!
KALV: Normalt har kalven et gevir som består av to enkle stenger, men i visse tilfeller kan det være kløfting i toppen. Jaktmessig skilles det ikke på bukke- og simlekalver.
KLØFTBUKK/LITEN BUKK:
Bildet viser en halvannet år gammel bukk (se under buken - dyret har penis!) Bukken på bildet har to takker i venstre stang, mens høyre stang er entakket.
SETT FRA VENSTRE: Simle, kalv (som er i ferd med å miste basten på geviret) og simle.
SETT FRA VENSTRE: Storbukk og kalv.
I mars 2016 ble skrantesjuke (også kalt skrantesyke eller Chronic Wasting Disease – CWD) påvist hos ei villreinsimle i Nordfjella, det første dokumenterte tilfellet av sykdommen hos hjortedyr i Europa.
Skrantesjuke, Chronic Wasting Disease (CWD), er en smittsom prionsykdom som rammer hjortedyr. Skrantesjuke er alltid dødelig for dyr som blir smittet. Dersom du kommer over syke hjortedyr, eller dyr med unormal oppførsel, ta kontakt med kommunal viltforvaltning eller Mattilsynet.
Etter et sykdomsforløp som varer fra noen uker til flere måneder, dør dyra. De kan også dø i forbindelse med akutte stresspåkjenninger i sykdomsperioden. Ulike følgesykdommer som lungebetennelse eller skader kan forkorte sykdomsforløpet.