Reinsjakt
Håvard Wiggen
Publisert 15.08.2017 11:56
Oppdatert 15.08.2017 12:22
Det er bare noen få dager igjen til reinsjakta starter igjen. Det er den 20. august som gjelder og jakta varer vanligvis ut september. I Norge felles det årlig omlag 4-5000 villrein, og vi har et internasjonalt ansvar for å forvalte arten på en best mulig måte. Reinsjakt er nødvendig for å unngå at bestandene vokser seg ut av matfatet.
Reinsjakt
Vellykka reinsjakt
Reinsjakt
Forventningsfulle reinsjegere

​Det nærmer seg igjen et av høstens store eventyr. Reinsjakta starter den 20. august, og for i underkant av 10 000 jegere gir dette jakt- og naturopplevelser som ikke mye annen jakt kan matche. Det blir feil å si at man er på bortebane i fjellet, for mange av oss føler oss mer hjemme i fjellet enn i byen, men vi er definitivt på reinens hjemmebane der vi vandrer mellom stein, lav og vierkjerr med børsa på skuldra og kikkerten i neven.

De eldste sporene etter reinsjakt i Norge er ca 10 000 år gamle. Man kan derfor trygt si at reinsjakt har svært lange tradisjoner her til lands. Metodene og utstyret har forandlet seg, men mye er fortsatt det samme. Reinens instinkter er de samme, og dyra kan være vanskelige å stille innpå. Fjellet er like lunefullt, og været kan brått skifte fra deilig sommer til surt høstvær. Jegeren er fortsatt like liten i de store fjellområdene, og reinen er fortsatt like tung å bære som den alltid har vært. Den store forskjellen, foruten moderne våpen, optikk og bekledning, er at vi, i motsetning til for noen tusen år siden, også overlever selv om jakten skulle vise seg å bli resultatløs for noen av oss. Derfor er det ingen vits i å ta noen sjanser når det kommer til selve skuddet. De vanligste årsakene til skadeskyting på reinsjakt er for lange skuddhold, dyr i bevegelse og dyr som står tett sammen. Sørg for å kun skyte når du er helt sikker på at dette blir et godt skudd. Hvis det ikke kjennes riktig, vent heller på en annen sjanse senere.

Praktisk jakt

Under villreinjakt er det en rekke ting å tenke på for å lykkes. Vi lister her opp noen basiselementer som kan hjelpe deg et stykke på veien.

  • Reinen har en utmerket luktesans, og ser veldig godt. Sørg for å posisjonere deg riktig i forhold til vinden for å unngå at dyra får været av deg. Unngå å gå i siluett når du forflytter deg. Bruk klær i duse farger. En veldig mørk jaktdress vil være lett synlig i fjellet som er dekket av lys reinlav og mose.
  • Sjekk værmeldingen i dagene før du drar til fjells. Reinen trekker som regel mot vinden. Hvis vinden kommer stabilt fra øst i en uke eller to før du skal på fjellet for å jakte, er det sannsynlig at det meste av rein i ditt område står langt mot øst i terrenget. Sjekk hva som gjelder av samjaktavtaler for å kunne jakte på naboterrengene hvis reinen har trukket ut av ditt jaktområde.
  • Snakk med de lokale hvis du ikke er kjent med hvor reinen har trekkveiene sine. Bruker du en del tid i fjellet i forkant av jakta vil du fra tid til annen komme over spor etter gamle fangstanlegg, buestillinger eller fangstgroper. Disse ble gjerne plassert der reinen vanligvis trakk forbi, og kan være et godt utgangspunkt også i dag. Reinen er fortsatt den samme som for flere tusen år siden.
  • Er været klart og fint kan det lønne seg å trekke opp i høyden for å få god oversikt over store områder. Sett deg godt til rette og finn fram kikkerten. Reinen beveger seg mest på morgen og ettermiddag, og kan være vanskelig å oppdage når den ligger i ro midt på dagen. Du kan derfor plutselig oppdage en hel flokk med dyr et sted som du har sjekket med kikkerten både tre og fire ganger. Bruk derfor god tid på å se i kikkert. Når du føler deg trygg på at det ikke er rein i områdene du ser på, flytt deg litt slik at du ser utover nye områder og fortsett.
  • Ha skutt nok treningsskudd. Sørg for at du føler deg helt trygg med rifla før du drar på jakt. Ha våpenet godt innskutt, og vit hvordan treffpunktet endrer seg på forskjellige avstander. Det er vanskelig å bedømme avstand i fjellet. Om du ikke har en avstandsmåler tilgjengelig, finn andre metoder for å estimere avstand. Bruk kjente avstander som lengden av en fotballbane, 60 meteren fra skoletiden osv for å sammenligne med. Hvis du har et retikkel i kikkertsiktet som kan brukes til å beregne avstand, lær deg metoden slik at dette går automatisk når du har dyr foran deg.
  • Vær sikker på alder- og kjønnsbestemmelse av dyr. Så fremt du ikke har tillatelse til å skyte "fritt dyr", må du vite om du har lov til å skyte reinen du har i siktet. Bruk god tid på å gjøre vurderingen. Det er kjedelig å skyte feil type dyr. I tillegg kan det fort bli veldig dyrt. Nedenfor er det noen bilder som viser de forskjellige kategoriene dyr.

(Bildene er henta fra Villrein.no)

Storbukk
STORBUKK: De største dyrene i villreinflokken. Kraftig gevir med mange takker, ragg i halsen - og penis.

Simle
SIMLE: Simlegeiviret er langt mindre enn bukkegeviret, men kan ha mange forgreninger. Er du i tvil om du sikter på bukk eller simle, sjekk om dyret har penis! Ikk trekk av før du er 100 prosent sikker!

kalv

KALV: Normalt har kalven et gevir som består av to enkle stenger, men i visse tilfeller kan det være kløfting i toppen. Jaktmessig skilles det ikke på bukke- og simlekalver.

ungbukk

KLØFTBUKK/LITEN BUKK:

Bildet viser en halvannet år gammel bukk (se under buken - dyret har penis!) Bukken på bildet har to takker i venstre stang, mens høyre stang er entakket.

Simle, kalv, simle
SETT FRA VENSTRE: Simle, kalv (som er i ferd med å miste basten på geviret) og simle.

storbukk og kalv

SETT FRA VENSTRE: Storbukk og kalv.


CWD (fra hjortevilt.no)

I mars 2016 ble skrantesjuke (også kalt skrantesyke eller Chronic Wasting Disease – CWD) påvist hos ei villreinsimle i Nordfjella, det første dokumenterte tilfellet av sykdommen hos hjortedyr i Europa.

Skrantesjuke, Chronic Wasting Disease (CWD), er en smittsom prionsykdom som rammer hjortedyr. Skrantesjuke er alltid dødelig for dyr som blir smittet. Dersom du kommer over syke hjortedyr, eller dyr med unormal oppførsel, ta kontakt med kommunal viltforvaltning eller Mattilsynet.

Smitte
Dyrene blir infisert ved opptak av prioner gjennom munnen eller nesen. Smitteoverføringen  kan skje gjennom direkte kontakt mellom syke og friske hjortedyr, eller indirekte ved at friske dyr kommer i kontakt med smittestoffet i miljøet (beite, infiserte kadaver). Inkubasjonstiden er lang, opptil flere år, og dyrene er tilsynelatende friske i store deler av denne perioden. De skiller imidlertid ut prioner med avføring, spytt, urin og nesesekret lenge før de viser sykdomstegn. Prioner beholder smitteevnen selv etter lang tid ute i naturen.
Symptomer
De mest fremtredende symptomene er vekttap og endret oppførsel som utvikles over uker og måneder. I tillegg kan de syke dyrene ha ukoordinerte bevegelser, repeterende bevegelsesmønstre, hodeskjelvinger, skjæring av tenner og senket hode. Ukoordinerte bevegelser og skjelvinger er mindre fremtredende enn ved skrapesjuke hos sau. Pelsen kan bli tørr og bustet, men kløe er ikke vanlig. Seint i sykdomsforløpet kan dyra sikle, drikke og urinere mye, og vise tydelige nevrologiske symptomer.

Etter et sykdomsforløp som varer fra noen uker til flere måneder, dør dyra. De kan også dø i forbindelse med akutte stresspåkjenninger i sykdomsperioden. Ulike følgesykdommer som lungebetennelse eller skader kan forkorte sykdomsforløpet.

Diagnostikk
Diagnosen stilles gjennom påvisning av prionprotein CWD i hjerneprøver fra døde dyr. Smittestoffet kan hos noen dyr også påvises i lymfevev, før sykdommen bryter ut (i inkubasjonstiden).


- Annonse -
Gyrobekjempelse i Drivaregionen
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
NJFFs Samarbeidspartnere
Gjensidige
Svorka
Sportsmans Pride
Thon Hotels
Langseth Advokatfirma DA
Big Fish Adventure
Din Tur
Norges Jeger- og Fiskerforbund har en rekke sentrale samarbeidspartnere som du drar nytte av. Klikk på logoene for å se våre medlemstilbud.
Copyright © 2013 - 2017 Norges Jeger- og Fiskerforbund
Lokalforeninger tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund har redaksjonelt ansvar for innhold de publiserer på sine respektive nettsider i NJFF-portalen.