VILLAKS OG SJØAURENS FREMTID I ROGALAND, ET VELLYKKET SEMINAR!
Publisert 03.12.2019 14:49
Oppdatert 11.12.2019 14:05
VILLAKS OG SJØAURENS FREMTID I ROGALAND, ET VELLYKKET SEMINAR!
Ulrich Pulgh i gang med sitt innlegg.
VILLAKS OG SJØAURENS FREMTID I ROGALAND HVORDAN PRIORITERER VÅRE POLITIKERE? Seminaret ble holdt på Quality Airport Hotel på Sola 28. november 2019. Det var rundt 80 påmeldte, deriblant 12 politikere, 5 fra FM og FK, 8 fra kommuner i fylket og 12 knyttet til forvaltning av 7 forskjellige lakseelver i fylket. I tillegg var det mange med fra fylkets lokalforeninger i NJFF og fra andre organisasjoner knyttet til naturen. Alv Arne Lyse var ordstyrer under seminaret. Han er prosjektleder på villaks for NJFF og redaktør for bladet pH-status. Han er bosatt i Bergen og har mange års erfaring på arbeid med anadrom fisk.

​​​​Her kommer en kortversjon av innholdet de aktuelle foredragene denne dagen. Referent Lise Dalen. 

Det var faglig sterke personer på scenen, og Fylkeslaget i NJFF Rogaland vil takke samtlige frammøtte for innsatsen! 

Uheldigvis kunne ikke Terje Årsand fra Bergen Elveforum komme, men deler av hans foredrag ble kjørt i en kortversjon av Alv Arne Lyse som har jobbet tett sammen med Terje i Bergen.

​Presentasjonene ligger listet helt nederst i artikkelen.

Om laksen før, nå og i fremtiden. Eva B. Thorstad

Eva Thorstad er fiskeforsker. Hun har jobbet mye med laks, men også andre fiskeslag i Norge og utlandet. Hun jobber hos Norsk Institutt for naturforskning i Trondheim (NINA), og hun har en deltidsstilling som professor II ved Universitetet i Tromsø.

 Det er 450 lakseelver i Norge, og laksen har genetiske forskjeller ut fra tilpasning til elvene. I 150 av elvene er det funnet laks med gener fra oppdrett, noe som reduserer kvaliteten og tilpasningsevnen til laksen i elva. Også i Rogaland er dette et problem, men tilstanden er bedre enn i en del andre fylker.

 Innsiget av gytelaks er halvert fra 1980-tallet, og det er nå på ca. 500 000 laks. Overlevelsen i havet er dårligere enn før. I 2010-14 anslår forskerne at det ble 50 000 færre gytelaks hvert år på grunn av lakselus. I 2018 var situasjonen bedre, men også da ble det 11 000 færre gytelaks.

 Gytetidspunkt påvirkes av temperatur i elva, og er tilpasset slik at klekkingstiden blir riktig. Lakseungene er avhengige av hulrom mellom steiner for å overleve. Påvirkninger på smolten er avhengig av smoltens kvalitet, påvirkninger ved kysten, havmiljø og klima.

 I Rogaland påvirkes laksen negativt av disse hovedfaktorene:

  • Rømt oppdrettslaks/gener og lakselus. Dette er ustabile faktorer, og det er ikke satt i gang nok tiltak til at dette blir stabilisert.
  • Vannkraft. Her er det større stabilitet, men fortsatt med muligheter til å få en positiv forbedring.
  • I tillegg påvirkes selvsagt laksen av klimaendringer, som for eksempel temperatur.

 Forsuring er et mindre problem enn før, og mange laksebestander er reetablert på grunn av kalking i elvene. For å opprettholde bestandene er kalking fortsatt viktig.

 Også Gyrodactilus salaris (Gyro) har vært et større problem før. Nå er det 7 av de 50 infiserte lakseelvene i Norge som fortsatt har parasitten.

 Gytebestandsmål viser hvor mange gytelaks som må til for å utnytte plass og næring i elva. Dette settes for hver enkelt elv og vurderes årlig. Målet er nådd i alle Rogalandselvene!

En kan høste av overskuddet i forhold til gytebestanden, og det står faktisk i lovverket at elvene skal ha et overskudd som det kan høstes på. I vårt fylke er bestanden god i 31 elver, moderat i noen, og dårlig i 4 elver.


Fangst av sjøaure i Rogaland, ved Stig Sandring, FISKEFORVALTER FYLKESMANNEN i Rogaland

Antall sjøaure fanget i fylket var i 1993 5100stk og i 2000, som var en markert topp, 6500stk.

I 2010 var antallet sunket til 500stk, og elvefisket etter sjøaure ble stengt i Ryfylke. I 2011 ble det tatt 1000 sjøaure, inklusive noe C/R. Da ble det innført vinterfredning i sjøen. I 2018-19 har bestanden gått litt opp, og det blir sett mer sjøaure i elvene.



Sjøaure i det 21. århundre - biologi, trusler og tiltak. Ulrich Pulgh

Ulrich Pulg er ingeniør med doktorgrad i fiskebiologi og har forsket på tiltak for å redusere og avbøte effekter av vassdragsregulering. Han er ekspert på elverestaurering, habitattiltak og -kartlegging samt fiskepassasjer og gassovermetning. Han har jobbet som forsker i NORCE LFI Bergen siden 2009.

 I Rogaland er det bra aktivitet for å legge forholdene bedre til rette for bestanden. Etter år med fokus på vannkvalitet, er denne blitt mye bedre. Nå er det fokus på habitatet for sjøauren, dvs. morfologi i vassdragene.

 Biologi:

  • Sjøaurer som er søsken kan leve helt forskjellig, i ferskvann hele livet, eller leve i områder langs kysten mellom gytingene eller vandre langt til havs. Mange gyter flere ganger.
  • Selv små bekker som ikke blir tørre kan ha sjøaure.
  • Grus er viktig, og det er en fordel om gyteplasser er fordelt over hele elva.
  • Over 80% av eggene overlever, kampen for overlevelse starter etter klekking.
  • "Rotete" elver/ bekker har gode oppvekstmuligheter, med skjulesteder og næring som bunndyr og insekter.
  • Blanding av store stabile steiner og masse som flyttes med strøm og flom er ideelt, og slike elver har ofte stor sjøaurebestand.

 Ideelle sjøaurebekker:

  • Potensialet er 100 fisk/m2
  • Bra nok vannkvalitet og nok vann. pH 6-8 er bra.
  • Ideell andel gytegrus 10-30% både for gyting og oppvekst
  • Mye skjul og mye kantvegetasjon
  • Ingen vandringshinder
  • Fluviale prosesser er bra, dvs. masse som flyttes ved strøm og flom.

 Trusler:

Vestlandet har større utfordringer for sjøauren enn resten av landet. De største truslene mot bestanden er:

- Lakselus (44%). Oppdrettsnæringen er unntatt regelverket.

- Vannkraft/ regulering (13%). Ønsker om mer kraftutbygging.

- Landbruk (12%). Punktforurensning.

- Samferdsel/ anleggsfase og arealutbygging, oppgangshindre (ca. 15%). Kanaler og bekkelukning fortsetter.

- Et lyspunkt er at vannkvaliteten er blitt bedre.

 Mål: En god økologisk tilstand og godt økologisk potensial i "sterkt modifiserte vassdrag"

 Tiltak:

Lakselus:

  • Utslippsløyve med grense på totalt antall lakselus i anlegg, ikke pr. fisk.
  • Følge lover og regelverk, deriblant Naturmangfoldloven med kvalitetsnorm på villaks og Vannforskriften.
  • Tilpasset biomasse
  • Lukkede anlegg  
  • Brakklegging.

 Elvemorfologi viktig:

  • Kartlegge og velge tiltak som virker.
  • Tenke sidevassdrag i regulerte vassdrag.
  • Fjerne oppgangshindre
  • Restaurere, og vedlikeholde etablerte gytebekker.

 Tiltakshåndboka kan lastes ned fra nettet. Det trengs HANDLING!

Uni_Miljø_Tiltakshåndbok_online_2018_01_08_.pdf


Slamsuger, nyttig verktøy før nye grusutlegg. Alle offentlig tildelte kroner av midler mangedobles i effekt mtp alle de frivillige der ute i bekkene som kjører trillebår, gir av sin fritid til Sjøørretprosjektet.

Norske Lakseelver. Erik Sterud: 

Hvordan kan politikerne legge til rette for god forvaltning av villaks og sjøørret i fylket? 

Politikernes rolle som (kloke) forvaltere.

 Erik Sterud, fagsjef i Norske Lakseelver og biolog med Dr. grad i parasittologi/fiskehelse. Har arbeidet som forsker og jobber nå hovedsakelig med interaksjoner mellom oppdrettsfisk og villfisk.

 Rettighetshaverne til Norske lakseelver skal:

  • Bevare arten og bestanden.
  • Opprettholde høstbare ressurser.
  • Legge til rette for sportsfiske.

 Villaksinnsiget sesongen 2019 var historisk lavt, og 10% lavere enn snittet de siste 10 årene.

Vi lykkes med gytebestandsmålene, men mislykkes i målet om å ha et høstbart overskudd.

 Årlig forskes det på påvirkninger laksen utsettes for og effekten av dem. Det er tre faktorer som skiller seg ut: Mer enn 75% av den negative påvirkningen kommer fra rømt oppdrettslaks, lakselus og infeksjonssykdommer fra oppdrett.

 Ca. 20% av elvene har god/ svært god tilstand i forhold til myndighetenes normer.

 I 2009 sa daværende fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen: Det er ikke aktuelt med vekst i oppdrettsnæringen før tilstanden der er bedret. Dette skulle så klassifiseres med "trafikklys".

Problemet med dette er at det ensidig ble fokusert på lakselus. For å få en virkelig bedring må man få med flere miljøindikatorer:

  • Andre smittsomme sykdommer.
  • Om marine krepsdyr blir drept som effekt av avlusning.
  • At sjøaure drepes.
  • Annen miljøpåvirkning i områder med havbruk.

 Under høringen på forslaget med "Trafikklys" skulle Gult nivå innebære økt sannsynlighet for dødelighet på 10-30%. Da stortinget stemte over forslaget, var ordlyden endret til at ved Gult nivå dør 10-30% på grunn av luseinfeksjon. Så kan man undre på om dette var en bevisst ikke kunngjort endring!

Lakselus fra havbruk skader blandede bestander i sjøen, og med denne politikken risikerer man at 30% av en bestand uten høstbart overskudd dør.

 Mulige tiltak fra Miljødirektoratet:

  • Ny teknologi (Lukka anlegg)
  • Krav basert på bærekraftmål, for eksempel ingen lus, ingen rømming osv.
  • Flere miljøindikatorer, flere produksjonsindikatorer og bærekraftige grenseverdier. Alle disse bestemt utfra forskningsresultater, ikke politikk.

 Utfordringen blir å finne ut hvilke indikatorer som avgjør når havbruk ikke har en negativ effekt på omgivelsene, og når oppdrett kan opprettholdes eller økes.

 Vi må få en endring i oppdrettsregimet! Politikerne må involvere seg for å at dette skal skje.

 

 Vannkraft og arealinngrep. Håkon Berg Sundet:

Håkon Berg Sundet. Prosjektleder vassdragsforvaltning. Norske lakseelver

 Fisketurister legger igjen verdier tilsvarende 10 x fiskekortutgiftene i lokalsamfunnet.

 9% av all vannkraft i Norge utvinnes i Rogaland. Vannkraft og arealinngrep er det 3. største problemet for laks og sjøaure. Vannforskriften setter rammer for arbeid i vann. Minstevannføring og standardvilkår for biotoper er med i denne.

 Konsesjoner skal gjennomgås i prioritert rekkefølge. Spill inn vassdrag som bør revideres, ta bilder og send inn disse for å konkretisere behovet.

 Revisjonsprosessen: Lag grupper med eiere, brukere og andre interessenter, diskuter og få inn lokalkunnskapen i prosessen. Bruk fagråd. "Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag" er bra. Det kan ta over 10 år fra start til gjennomføring av planene.

Natur hensyntas i bare 1 av 10 saker med interessekonflikt.

 

 

Engasjert sal deltar og får svar fra forskere og foredragsholdere underveis. Politikerne, her representert ved Irene Heng lauvsnes, Høyre, Ordfører i Strand tar ordet.


Habitattiltak i regulerte vassdrag i Rogaland. Trond Erik Børresen:

Trond Erik Børresen, LYSE. Trond Erik har og lang erfaring som naturforvalter og tidligere fiskeforvalter i Rogaland

 Litt om Lyse:

  • Eies av 16 kommuner i Rogaland
  • Skal ivareta kraftproduksjon
  • Skal ivareta miljøet, et bærekraftig miljø i vassdragene er viktig
  • Skal ha god kunnskap
  • Ha tett dialog med eiere og brukere
  • Gjøre tiltak med positiv kost/ nytte.
  • Skal dokumentere effekt

 Arbeid med habitattiltak:

Start med kartlegging, finn flaskehalser og begrensninger.

Det er enkelt å legge ut gytegrus, og fysiske tiltak er rimelige i pris. 

Tiltak blir bare gjennomført hvis grunneierne er positive.

 Restaurering av sjøaurebekker: Bra med samarbeidsprosjekt med for eksempel lokale aktører, skoler, NJFF, elveeierlag. Bare ett år etter tiltak kan det være stor økning i antall fisk.

 Ny kunnskap fører til nye tiltak. På 90-tallet bygde man mye terskler i lakseelvene for å senke hastigheten på vannet. Dette førte til at det ble liten utskiftning i materialene i bunnen av elva, og dette fungerte dårlig for fisken. Nå har man forstått at det må være større hastighet i vannet, så de gamle tersklene endres eller fjernes, og store steiner plasseres på gunstige plasser i elva.

 Kunnskap påvirker hvordan fremtiden vil bli i elvene.

Sjøørretprosjekt Rogaland. Jarle Lunde

Jarle Lunde, Suldal Kommune. Jarle er busett i Suldal der han jobbar med natur- og miljøsaker i kommunen. Han er og koordinator i Ryfylke vassområde.

 Vannforskriften, prioriterte tiltaksområder:

  • Forsuring
  • Landbrukssektor
  • Vannkraftsregulering
  • Habitatforbedrende tiltak
  • Vann- og avløpssektor
  • Forurensning
  • Fremmede arter

Det er viktig at man opprettholder eller forbedrer til "god tilstand", og ikke forverrer tilstanden i et vassdrag!

 Prosjekt sjøaure ble satt i gang fordi kommunene ønsket kartlegging, med fokus på små, ukjente bekker med bredde fra 0,5m og oppover. Det er satt en styringsgruppe med blant annet FK, FM, kommuner og NJFF. Prosjektet har ført til nettverksbygging, samarbeid og stort engasjement.

 Gjennomføring:

  • Enkel kartlegging i bekker der det neppe er sjøørret, og mer omfattende kartlegging der man tror det kan være sjøørret.     
  • Utarbeide kart eller utbedre eksisterende kart. Man plotter inn bekkene i en kartapplikasjon fra Aust-Agder fylkeskommune.
  • Der en ser stort potensiale for endring, blir bekkene undersøkt av fagkonsulenter. Det utarbeides så forslag til tiltak.
  • Mange sjøørretbekker er nå kartlagt i nordfylket. Både i Tysvær, Karmøy/ Haugesund, Suldal/ Sauda, Hjelmeland/ Strand og Vindafjord.
  • Finansiering til prosjektet kommer fra FK, FM, kommunene, og ikke minst fra DUGNAD
  • Det er mange pågående og planlagte tiltak.

 Signaler i tiden:

2021-2030 er FNs tiår for restaurering av økosystemer.

MD vil ha økt satsing på vannrestaurering. Og de vil fokusere på sjøørretbekker.

Viktig fremover:

  • Beholde godt driv i kartleggingen
  • Få frem verdien i små bekker
  • Innarbeide tiltak i vannforvaltningsplan og forankre dem i kommuneplan.
  • Alle sektorer må bidra
  • Samarbeid mellom lokalkunnskap og fagmiljø er viktig.

 

Sjøørretprosjektet, observasjoner så langt. Knut Ståle Eriksen

Knut Ståle Eriksen, leder av fagutvalg fisk i Njff-Rogaland. Han fikk i 2014 Rogaland Fylkeskommunes Miljøvernpris for sitt viktige arbeid med å forbedre forholdene for laks og sjøørret i elvene i Rogaland. Han er nå sterkt engasjert og pådriver nummer 1 i sjøørretprosjektet i NJFF Rogaland.

 Av totalt 600 bekker er det nå sett på 87 bekker i Rogaland.

På Nord-Jæren har 22 mann vært med på kartleggingen av 51 bekker så langt. 15-18 av disse er sjøørretbekker.

 Det er stort spenn i hva som påvirker bekkene negativt.

  • Kanalisering reduserer gytemulighetene. Dette er et felles problem.
  • Vandringshindre og bekkelukning får stor konsekvens.
  • Mangel på gytegrus
  • Mangel på kantvegetasjon
  • Gjengroing
  • Vannkvalitet (kloakk)

 Det blir funnet mye plastavfall, særlig ved vei. En god del plast ryddes av deltakerne i prosjektet.

 Flaskehals i prosjektet er å få nok midler, her kan Fylkeskommunen bidra.


POLITIKERDEBATT

Politikerne i panelet takket for et lærerikt og godt gjennomført seminar, med mange gode foredrag.

 Monica Kvilhaugsvik. SV Kopervik, medlem av regional og kulturutvalget i Rogaland

Oppdrettsnæringen er en het potet politisk. SV har i programmet prioritert at oppdrett skal i lukka anlegg.

 Bjørg Tysdal Moe. KRF Rogaland, medlem av regional og kulturutvalget i Rogaland

Samskapning, samhandling og samfunnsøkonomisk bærekraft er viktig. Bra at grunneierne er positive til naturrestaurering, som er et viktig tiltak.

 Inghild Vanglo. AP Rog. Leder Regional og kulturutvalget

Oppfordrer oss i NJFF til å samarbeide enda tettere med FK og FM. Sektormyndighetene må samarbeide. Man er i gang med å revidere vannplan, med høring i oktober 2020. Der er det svært viktig med våre innspill.

 Unni Fuglestad. Rog. Venstre, Regional og kulturutvalget

Lokal plan i Venstre: Jobbe for bedre bærekraft i oppdrettsnæringen, og lukka anlegg. Vi må forholde oss til fakta, som viser at oppdrettsbransjen er den største trusselen mot laks og sjøørret.

 Alexander Ruger – Raustein. MDG Randaberg, Samfunnsutvalget. Har jobbet i Ryfylke friluftsråd.

Det er veien som er veien for elva, ikke omvendt.

Det bør ryddes i oppdrettsnæringen.

Han støtter oss i arbeidet og mener at fiskefondsmidlene brukes bra.

 Irene Heng Lauvsnes. Høyre, ordfører Strand kommune

Har tro på å åpne flere bekker. Strand kommune vil gjerne ha oss med på kartlegging av bekker, og bekker anses som viktige for turismen. Politikeren utmerket seg ellers med sin positive innstilling til oppdrettsnæringen, og mente det var uheldig å sette oppdrett opp mot villaksen. Det vakte reaksjoner fra salen at hun ikke hadde tro på forskningen som viste at oppdrettsnæringen var den største trusselen mot laks og sjøørret.

 Petter Korneliussen. FRP Strand, medlem i Vannområdeutvalget i Rogaland

Kommuneplanens arealplan skal gjennomarbeides, og en del av våre tiltak kan innarbeides der. Riksvei 13 blir snart til Fylkesvei 13, og den vil krysse to bekker. Her må vi følge med. Vi ble også oppfordret til å bruke vanndirektivet.​

Her kan du laste ned alle foredragene:

20191128_Norske lakseelver.pdf

FIGUR Sjøaure fangst i Rogaland.pdf

Habitattiltak i regulerte vassdrag i Rogaland.pdf

Litt om fremtiden til villaks og sjøauren Eva B Thorstad 2019.pdf

Sjøaureprosjektet i i Rogaland - 281119.pdf

sjøaure Pulg.pdf

Vi retter stor takk til leder av Fiskeutvalget i NJFF Rogaland: Knut Ståle Eriksen, for den enestående innsatsen han har lagt til grunn for å få på plass dette arrangementet, i tillegg til den jobben han utfører som leder for Sjøørretprosjektet i Rogaland. 

​Takk også til Fylkeslagets sekretær Lise Dalen for et veldig godt og utfyllende referat fra seminaret!

- Annonse -
NJFFs Samarbeidspartnere
Gjensidige
Svorka
Sportsmans Pride
Thon Hotels
Langseth Advokatfirma DA
Big Fish Adventure
Hørselslaben
Norges Jeger- og Fiskerforbund har en rekke sentrale samarbeidspartnere som du drar nytte av. Klikk på logoene for å se våre medlemstilbud.
Copyright © 2013 - 2017 Norges Jeger- og Fiskerforbund
Lokalforeninger tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund har redaksjonelt ansvar for innhold de publiserer på sine respektive nettsider i NJFF-portalen.