Hjort
Publisert 18.05.2016 16:01
Oppdatert 30.05.2016 10:06
Hjort
Hjort

​Den norske hjorten tilhører en egen rase som bare forekommer i vårt land. Den er noe mindre enn sine europeiske artsfrender og de kapitale hanndyra har noe smekrere geviroppsetting. Også valg av leveområder er forskjellig. Kronhjorten i Sverige tilhører den europeiske rasen.

Den norske hjorten varierer i farge fra rødbrun sommerpels til en mørkere brun pels i vinterhalvåret. Halsen er lang og slank og hodet er mindre og slankere enn hos elg. Spesielt kjennetegn er ei mørk stripe i pelsen fra nakke til halerot. Fra halen og ned over lårene er det et lyst felt som utgjør en trekant (speilet) når dyret sees bakfra. Hjortekalvene har lyse flekker i den rødbrune pelsen de første leveukene. Hanndyra bærer gevir som felles hvert år på seinvinteren. Hjorteforvaltninga i Norge har ei spesiell utfordring i og med at store deler av stammen vandrer over lange avstander fra sommerbeite i innlandet til vinteropphold ved kysten. I enkelte overvintringsområde kan det samles et stort antall hjort som blant annet påfører beiteskader på skog og fruktplantasjer og i enkelte tilfeller på innmark. Hjorten har en sterkt økende utbredelse, og det er fortsatt mange områder både Sør- og Nord-Norge hvor man kan vente at hjorten vil vandre inn og etablere seg i kommende år.

Utbredelse: Vestlandet, men også deler av Sørlandet, Østlandet, Midt-Norge og deler av Nordland. 

Biotopvalg: Om vinteren foretrekker hjorten steder med lite snø, spesielt langs kysten eller i lavlandet med bratte skogkledde lier. I sommerhalvåret foretrekker den eldre skog, gjerne i ulendt, bratt terreng. Den følger vegetasjonsutviklingen innover i landet og oppover i høyden.

Næring: Sommer: Urter og gras. Vinter: Bærlyng, kvister og bark av trær.

Samliv: Hjorten opptrer gjerne i små grupper, også kalt fostringsgrupper eller rudler. Disse består gjerne av beslektede hunndyr, ungdyr og kalver. Voksne hanndyr opptrer ofte i egne små grupper eller enkeltvis.

I brunsten forsøker de kjønnsmodne hanndyra å oppsøke hindene for å samle disse sammen til harem. I denne tida er hanndyra aggressive i forsøk på å holde rivaler borte fra egne utvalgte hunner. De store hanndyras karakteristiske brunstbrøl i september og oktober er både et kallesignal til brunstige hunndyr og et varsel til rivaler om å holde seg borte.

Arealbruk og vandring: Sommerområder: Fostringsgrupper, 2-6 km2. Voksne hanndyr, 8-30 km2. Vinterområder forholdsvis mindre. Tradisjonelle trekkruter mellom vinter- og sommerområder (opp til 100-200 km).

Kjønnsmodning: Hunndyr: 2,5 år. Hann: 1,5 år, men de vil normalt ikke få mulighet til å forplante seg før ved 3,5 års alder eller senere på grunn av at de ikke er i stand til å konkurrere om hindene.

Forplantning: Paringstid: Oktober – november. Drektighetstid: 237 dager. Hinden får en kalv. Denne fødes vanligvis i juni. Kalven følger mora ca et år.

Viktigste bestandsregulerende faktor: Den overveiende dødeligheten skyldes jakt. Trafikkulykker er også en vesentlig dødelighetsfaktor. I enkelte år med sterk kulde og mye snø, kan sult og snøskred også forårsake lokal bestansreduksjon. Predasjon på kalv kan påvirke tilveksten i områder med store rovdyr eller kongeørn.​


Kontaktperson: Webjørn Svendsen​.

- Annonse -
Familiemedlemskap
Gjensidige jakthund
NJFFs Samarbeidspartnere
Gjensidige
Sportsmans Pride
Thon Hotels
Langseth Advokatfirma DA
Din Tur
Hørselslaben
Norges Jeger- og Fiskerforbund har en rekke sentrale samarbeidspartnere som du drar nytte av. Klikk på logoene for å se våre medlemstilbud.
Copyright © 2013 - 2021 Norges Jeger- og Fiskerforbund
Lokalforeninger tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund har redaksjonelt ansvar for innhold de publiserer på sine respektive nettsider i NJFF-portalen.