Lirype
Publisert 18.05.2016 15:15
Oppdatert 30.05.2016 10:06
Lirype

I enkelte deler av landet er den også kalt skogrype. Begge kjønnene er omtrent like store, og ei voksen lirype veier 500 – 600 gram. I sommerdrakt er begge kjønnene brunspraglete, men steggen har normalt en noe mørkere fargevariant.

Vingefjærene, buken og de fjærkledde føttene er hvite. Stjertfjærene er svarte med en smal hvit stripe i enden. I flukt er de hvite vingene godt synlige. I slutten av september begynner lirypene å etablere sin hvite vinterdrakt. Før denne er ferdig utviklet, har lirypene en spraglet overgangsdrakt. Draktskiftet utløses av lyspåvirkning og er hormonstyrt, men tidlig snøfall kan framskynne prosessen gjennom aktiv napping. Den kamuflasjehvite vinterdrakten med svarte stjertfjær beholdes til april-mai. Steggene utvikler en særegen praktdrakt under parringstida. I perioden april-mai har hanfuglen mørkebrun/sort hals og hode med en svullen rød kam over øynene. Resten av kroppen beholder den hvite vinterdrakten. Hønene skifter til ny sommerdrakt når ny hekkesesong begynner.

Forvekslingsarter: Lirypene i sommerdrakt skilles enklest fra orrhøne med de hvite vingene.

Fra fjellrype i sommerdrakt skilles de enklest gjennom den mer brunspraglete fargen. I vinterdrakt kan skillet være vanskelig på avstand. Den kaklende lyden er karakteristisk for lirypesteggen. I hånden kan de skilles på størrelsen, det kraftige nebbet og lyse tånegler hos lirypene. Fjellrypesteggen har en svart stripe mellom nebbrota og øyet.

Utbredelse: Fjellområder i hele landet.

Biotopvalg: Vierregionen, fjellbjørkeskogen og høyereliggende skogområder som inkluderer myr og fuktige vierkratt

Næring: Vinter: bjørkeskudd og rakler. Resten av året: Vier- og bærlyngskudd, forskjellige urter og bær. Insekter er viktig kyllingføde de første dagene.

Arealbruk og vandringer: Standfugl. Kan streife noe under næringssøk om vinteren. Steggene er teritorielle under vår og forsommeren.

Kjønnsmodning: 1 år

Forplantning: Hannfuglen – steggen etablerer revir på vårvinteren. Dette varierer sterkt i størrelse avhengig av bestandstetthet og biotopens kvalitet. Revirgrensene hevdes gjennom spill både på bakken og i lufta. Tidvis oppstår også kamper mellom steggene når revirgrensene skal settes. Steggen markedsfører seg for hønene gjennom sitt revir og sitt spill. Lirypene er normalt seriemonogame, og danner par for yngleperioden. Disse lever sammen gjennom hele sommerhalvåret. Steggen har funksjon som vaktpost, men begge tar del i egg og kyllingstell. I mai-juni legges 8-12 egg. Reiret legges på bakken i skjul som gjør at rypehønas kamuflasjefarge går i ett med omgivelsene. Dersom reiret blir røvet, kan høna etablere et nytt reir og legge egg på ny. Slike reir inneholder færre egg. Omlegging skjer ikke dersom det er kyllingene som blir drept.

Rugetid: 21 døgn. Kyllingene kan lette fra bakken før de er ei uke gamle. Kullstrukturen oppløses etter ca 60 døgn eller ved overgang til vinter.​

Viktigste bestandsregulerende faktorer: Predasjon, jakt


Kontaktperson: Webjørn Svendsen​.

- Annonse -
Familiemedlemskap
Gjensidige jakthund
NJFFs Samarbeidspartnere
Gjensidige
Sportsmans Pride
Thon Hotels
Langseth Advokatfirma DA
Din Tur
Hørselslaben
Norges Jeger- og Fiskerforbund har en rekke sentrale samarbeidspartnere som du drar nytte av. Klikk på logoene for å se våre medlemstilbud.
Copyright © 2013 - 2021 Norges Jeger- og Fiskerforbund
Lokalforeninger tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund har redaksjonelt ansvar for innhold de publiserer på sine respektive nettsider i NJFF-portalen.