Rådyr
Publisert 18.05.2016 15:56
Oppdatert 30.05.2016 10:06
Rådyr
Foto: John Øystein Berg
Rådyr
Foto: Åsgeir Størdal

Med en skulderhøyde på ca 70 cm og ei vekt på 18 – 36 kg er rådyret det minste av våre hjortedyr. I Norge befinner rådyret seg i ytterkanten av sitt utbredelsesområde og er svært utsatt i snørike vintre med langvarig streng kulde. Råbukken utvikler gevir som felles hvert år på seinhøsten.

Fargen veksler mellom rødbrun sommerdrakt til gråbrun vinterdrakt. Killingene har en kamuflasjepreget pels med innslag av sort og gulbrun bunnfarge med lyse flekker. Beina er lange og smekre med små spisse klauver som egner seg dårlig i dyp snø. Rådyrene er tilpasset et liv i kulturlandskap og lever gjerne helt inn i tettbebygde områder, spesielt i vinterhalvåret hvor de utnytter prydbusker og frukthager som føde

Utbredelse: Rådyret foretrekker et mosaikkpreget landskap med skog og innslag av kulturlandskap. Faste livskraftige stammer av rådyr er etablert På sørlandet, østlandet, deler av vestlandet og nord til og med Nordland. Det er registrert periodiske forekomster til og med i Finnmark. De sterkeste stammene forekommer i Sør- og Midt-Norge i områder med lite snø og fravær av gaupe eller ulv.

Biotopvalg: Om vinteren foretrekker rådyret tette skogsområder med godt skjul og redusert snødekke. I barmarksperioden foretrekkes mosaikkpreget landskap med korte avstander mellom godt skjul, oversiktlige hvileplasser og attraktiv føde. Fuktskog og kantsoner mot innmark eller hogstflater er attraktive oppholdsteder.

Næring: Rådyret er en feinschmecker med et svært selektivt næringvalg. Om vinteren er lettfordøyelig og næringsrik markvegetasjon som tilgjengelige urter, bærlyng og utvalgte skudd av busker og lauvtrær foretrukket. Rådyret utnytter også gjerne spill av rotfrukter, silo eller frukt der dette er tilgjengelig. I barmarksperioden er næringsrike urter og gras sammen med friske skudd fra enkelte busker hovedføden.

Samliv: Rådyret er polygam. Råbukkene hevder revir i perioden mai-august. I denne perioden er de revirhevdende bukkene aggressive mot hverandre. Råene har delvis overlappende kjerneområder men lever solitært sammen med sine killinger. I vinterhalvåret oppløses revirstrukturen og dyra kan samles i små flokker med løs binding eller opptre enkeltvis. Killingene er sammen med råa til neste fødsel.

Arealbruk og vandring: Leveområdets størrelse varierer med biotopkvalitet. På Østlandet vanligvis 1-3 km2. I karrigere strøk atskillig større arealbruk, og i kulturlandskapet mye mindre. Enkelte steder trekker dyra mellom sommer og vinterområdene.

Kjønnsmodning: Rådyret er kjønnsmodent ved ett års alder.

Forplantning: Paring skjer i juli-august. Rådyret har forsinket fosterutvikling. Det vil si at det befruktede egget stopper i utvikling og fester seg ikke til livmoren før i desember-januar. I mai eller juni fødes killingene. Vanligvis 1-3, enkelte ganger opp til 4.

Viktigste bestandsregulerende faktor: Under harde snøvintrer kan mer enn 50% av vinterbestanden dø på grunn av næringsmangel. Predasjon, spesielt på killinger, forårsaket av rødrev er vanlig. Rådyret er et alminnelig byttedyr for gaupe og ulv. I områder hvor disse forekommer, kan dette påvirke rådyrbestanden sterkt. Også jakt er en faktor i enkelte områder. Mange rådyr blir også drept i trafikken.


Kontaktperson: Webjørn Svendsen​.

- Annonse -
Familiemedlemskap
Gjensidige jakthund
NJFFs Samarbeidspartnere
Gjensidige
Sportsmans Pride
Thon Hotels
Langseth Advokatfirma DA
Din Tur
Hørselslaben
Norges Jeger- og Fiskerforbund har en rekke sentrale samarbeidspartnere som du drar nytte av. Klikk på logoene for å se våre medlemstilbud.
Copyright © 2013 - 2021 Norges Jeger- og Fiskerforbund
Lokalforeninger tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund har redaksjonelt ansvar for innhold de publiserer på sine respektive nettsider i NJFF-portalen.