Villrein
Publisert 18.05.2016 16:04
Oppdatert 30.05.2016 10:06
Villrein
Bukkeflokk.
Villrein
Simle.

​Reinen er tilpasset et liv i høyfjellet, under karrige, arktiske forhold. Begge kjønn samt årskalvene bærer gevir. Kroppen er kompakt, kløyvene store og tilpasset å bære på snø samtidig som de er egnet til å grave fram føde med.

Pelsen varierer med årstiden fra brungrå om sommeren til gråbrun om vinteren. Ørene er mindre og beina kortere enn på våre andre hjortedyr. Svalbardreinen er en underart med ekstrem tilpasning til klima og variert næringstilgang. Reinen er et flokkdyr og opptrer i større eller mindre grupper. I mange av de Sør-Norske fjellområdene er det blandet tamrein inn i villreinstammen. Villrein uten genetisk innblanding av tamrein finnes i dag kun i Dovre-Rondane.

Utbredelse: Villrein forekommer i dag i flere isolerte stammer i høgfjellsområdene i Sør-Norge. Fra Gauldalen i Sør-Trøndelag i nord til Setesdalsheiene i sør, og fra vestsida av Hardangervidda i vest til Rendalsområdet i øst. Våre villreinstammer kommer fra to ulike innvandringer. Hardangervidda har rein som opprinnelig har vandret inn fra sør. I Frankrike er det nylig funnet gamle boplasser med beinrester og flotte hulemalerier som vitner om at villreinen i tidligere tider var et alminnelig byttedyr for mennesker i disse deler av Europa. Denne vandringsveien kan også spores gjennom funn av levninger i danske myrer. Reinen i Dovre-Snøhetta er etterkommere av villrein som har vandret inn fra øst, den såkalte ”Beringiastammen” som hadde sitt tilhold rundt Beringstredet og vestover.

Alle våre villreinstammer i dag er blandet opp med tamrein. I enkelte av våre villreinområder er hele villreinstammen etterkommere av forvillet eller bevisst utsatt tamrein i seinere tid. Dette ulike opphav og domestisering er bl.a. forklaringen på at villreinen i enkelte områder er vesentlig mindre sky for mennesker enn i andre fjellområder.

Biotopvalg: Under vinteren lever reinen på avblåste rabber og i områder med mindre snømengder som gjør lavforekomstene tilgjengelige. I barmarksperioden følger reinen grønnvekstutviklingen fra snøsmeltinga begynner i lavereliggende fjellområder oppover i fjellet. Reinen utnytter store fjellområder.

Næring: Vinterstid: hovedsakelig lavvekster, men også tørt gress og buskvekster. Sommerhalvåret: grønne vekster som gress, urter og skuddene av busker og trær. Under høsten utgjør sopp en viktig del av næringsgrunnlaget.

Samliv: Reinen er den mest sosiale av våre hjorteviltarter. I reinens flokkstruktur finnes et sosialt rangsystem hvor bukkene med store gevir rangerer øverst. Under paringstida om høsten samles dyr av begge kjønn og alle aldersgrupper. De større bukkene forsøker å knytte til seg simlegrupper som de oppvakter og beskytter mot påtrengende rivaler.

Ut over vinteren sprer dyra seg i mindre flokker. Bukkene feller sitt gevir tidlig på vinteren og mister sin sterke posisjon i flokken. Dette medfører at simler og ungdyr til en viss grad kan utnytte de store bukkenes kapasitet til å grave fram snødekket lav. Bukkene presses bort fra det blottlagte beitet. Drektige simler beholder sitt gevir til etter kalvinga i mai. Dette innebærer at de under knapphet på beite får en sterk posisjon til å sikre sitt næringsbehov i drektighetsperioden. Ut over vinteren separeres flokkene, slik at simler og ungdyr går atskilt fra bukkene. Når kalvingstida nærmer seg, splittes simleflokkene på ny, ved at de drektige simlene samles i kalvingsområdene og støter bort sin egen fjorårskalv og gjeldsimler.

Ut over sommeren danner simler med kalv igjen felles flokk med gjeldsimler og ungdyr.

Arealbruk og vandring: Arealbruken og vandringsmønsteret varierer mye fra område til område avhengig av beite- og arealtilgang. Reinen er svært sårbar for forstyrrelser og hindringer som legges i de naturlige trekkrutene. Slike hindringer kan stoppe vandringer mellom sesongbeiter å fragmentere fjellområdene slik at de forringes som leveområde for rein.

Kjønnsmodning: 1,5 år. Dårlig næringstilgang og svak vekst kan utsette kjønnsmodninga hos unge simler.

Forplantning: Paringstid: september - oktober. Simlene går drektige i ca 225 døgn. Kalvene fødes i mai på barflekker i høyfjellet. Kalvingstida synkroniseres innen flokken og skjer over en kort periode. Simlene føder 1 kalv.

Viktigste bestandsregulerende faktor: Ekstreme værforhold i kalvingsperioden kan forårsake dødelighet blant nyfødte kalver. Menneskelig forstyrrelser i samme periode kan også påvirke overlevelsen. Klimatiske forhold under vinterhalvåret med nedising av beiter kan enkelte år forårsake dødelighet, spesielt dersom trekkrutene er forstyrret. Predasjon, særlig av jerv og kongeørn kan være en merkbar faktor i områder hvor disse artene har etablerte bestander. Jakt påvirker både reinstammens størrelse og sammensetning.


Kontaktperson: Webjørn Svendsen​.

- Annonse -
Familiemedlemskap
Gjensidige jakthund
NJFFs Samarbeidspartnere
Gjensidige
Sportsmans Pride
Thon Hotels
Langseth Advokatfirma DA
Din Tur
Hørselslaben
Norges Jeger- og Fiskerforbund har en rekke sentrale samarbeidspartnere som du drar nytte av. Klikk på logoene for å se våre medlemstilbud.
Copyright © 2013 - 2021 Norges Jeger- og Fiskerforbund
Lokalforeninger tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund har redaksjonelt ansvar for innhold de publiserer på sine respektive nettsider i NJFF-portalen.