Samtidig som lisenfellingene innenfor sonen pågår, har Statens Naturoppsyn bedøvet og flyttet den genetisk viktige ulven i Deisjøreviret og maken hans. Det er Klima-og miljøvernminister Rotevatn som har bestemt at ulvene skal flyttes, og det er nå altså gjennomført. Ulvene er flyttet inn i ulvesonen, nærmere bestemt til Trøskenområdet, som ligger i i Sarpsborg og Våler kommuner. – Etter en totalvurdering falt vi ned på dette området som det best egnede. Her finner vi det største området uten kjente revir i bestandsrapporten for ulv fra vinteren 2019/2020. Det er store skogområder her og det er god avstand til reviret de er flyttet fra, sier seksjonsleder Knut Morten Vangen i Miljødirektoratet.
Blant lokale jegere er det mye frustrasjon å spore. Leder i NJFF Østfold, Markus Nagele, kommenterer. - Først fikk vi ikke lov til å felle ulv i Rømskogreviret, der direktoratet omgjorde nemndas vedtak om lisensjakt for andre år på rad like før jul 2020. I tillegg har vi altså nå et ulvepar fra Hedmark som direktoratet ikke ønsker skal tas ut. Med ytterligere et ulvepar blir det en enda større utfordring for mange jaktformer og da spesielt med hund.Les NJFF Østfold sin kommentar til ulveflyttingen på deres nettsider her.
Valget av Trøskenområdet i Østfold som slippsted for forflytning av ulvene har vakt oppsikt lokalt, også blant andre enn hundejegere. Sarpsborgordfører Sindre Martinsen-Evje (Ap) er sterkt kritisk til prosessen rundt flyttingen av ulveparet fra Nord-Østerdal til Trøskenområdet. Det samme er Vålers ordfører Reidar Kaabbel (Sp).- Dette handler ikke om for eller imot ulv. Det handler om prosessen rundt selve flyttingen. Først ved 18-tiden søndag kveld ble kommunen informert om at det skulle slippes et ulvepar i dette området. Vi har med andre ord, overhodet ikke, blitt tatt med på råd. Som lokal myndighet ville det skjedd i alle andre sammenhenger, fastslår en frustrert og oppgitt Sindre Martinsen-Evje i en uttalelse til Sarpsborg Arbeiderblad.
Da Stortinget fastsatte bestandsmålet for ulv i Norge til 4-6 ynglinger, var det en forutsetning om at det skal tilflyte nye gener inn i ulvepopulasjonene minimum hvert femte år. I praksis medfører det at man skjermer innvandrende ulv fra den finsk-russiske bestanden, slik at man sikrer tilflyt av nye gener. Innvandring av ulv fra den finsk-russiske ulvebestanden er avgjørende for at den skandinaviske ulvebestanden skal kunne holdes på et lavt nivå. Uten at det tilflyter ulvebestandene i Norge og Sverige nye gener gjennom innvandrende ulv som går inn i valpeproduksjonen, må bestanden i Norge være vesentlig høyere. Å støtte opp om et vern av genetisk viktig ulv, er derfor det samme som å arbeide for at ulvebestanden skal kunne holdes på et lavt nivå. I et brev til de berørte kommunene utdyper Seniorrådgiver Kjell Vidar Seljevoll i viltseksjonen i Statens naturoppsyn hvorfor ulveparet ble flyttet:- Årsaken til at paret skal flyttes er at hannen har innvandret fra Finland/Russland til Skandinavia. Den anses derfor som genetisk verdifull ettersom den ved reproduksjon kan bidra til å redusere innavlsgraden i den skandinaviske ulvebestanden. Og vi vil med flyttingen forsøke å forhindre at dette individet blir felt under den pågående lisensfellingen av ulv. Hannen har blitt flyttet en gang tidligere, den gang i forbindelse med at den gjorde skade på tamrein.
