Den siste revejakka
Ola Jordheim Halvorsen
Publisert 08.03.2019 10:52
Oppdatert 15.03.2019 08:11
Pelsdyrnæringen legges død og norske jegere får på pelsen for å lage klær av dyrene de jakter.
Den siste revejakka
Selv om revejakten starter allerede om sommeren, anbefales det å vente til januar og februar med å jakte den, når pelsen er tykk og varm.

​​​Sofie Kleppe (39) startet bedriften Jutulskinn i 2015, og vil gjøre det samme med pelsen som sambygding Arne Brimi har gjort for maten: vise at kortreist, vilt og økologisk kan og bør satses på.

– Å kle seg i pels er for meg det mest naturlige, økologiske og bærekraftige vi kan gjøre, sier Kleppe, og knyter et reinskinnsforkle rundt livet.

For 100 år siden fantes over 200 garverier i Norge, håndverket var en viktig del av kulturen. Nå er omtrent alt flyttet til et nabolag i Bangladesh.

– Jeg får inn flere og flere dyr. Rev, røyskatter, mink, mår, ekorn, rådyr, jerv.

I Norge er det lisensjakt på jerv for å holde Stortingets bestandsmål.

– Jervepelskrage er det beste man kan bruke. Snø og is fester seg ikke i pelsen, sier hun.

– Jeg får også inn pelsdyr som er blitt drept i trafikken. Og jeg samler tamreinskinn etter slakten på Valdresflya, og får skinn etter villrein og elg på fjellet. Ofte tar jegerne kun med seg kjøttet.

– Folk skulle bare visst hvor mye pels som blir liggende igjen i naturen, sier Kleppe.

Demonisert

Det er noe med pels, som i likhet med både abortlov og ulv, alltid ender i et fakkeltog eller fem. Pels har vært livsviktig for menneskene helt siden de første dyrene ble tatt av dage.

I dagens samfunn holder vi oss varme uten steinalderhabitt. Pelsmotstanden er allestedsnærværende: «Å ta i fra dem friheten, er å ta i fra dem alt» skriver dyrevernorganisasjonen Noah om burdyrene på nettsiden pelsut.no, ved siden av et bilde av en rev i naturen. Så hva med pelsdyr som lever i frihet?

Regjeringen har varslet at den vil legge ned næringen fra 2025. Samtidig har vi skapt en natur som passer de samme små rovdyrene perfekt. Ifølge Norsk institutt for naturforskning (NINA) er rødrevbestanden trolig høyere enn den noen gang har vært. I tillegg er minken svartelistet på grunn av «stort invasjonspotensial og sterke negative effekter på en rekke arter» - den skal uansett skytes. Også mårbestanden er solid og jaktbar gjennom hele vinteren.

Og i Vågå har pelsjegerne våknet til live.

Kan revekåpen være på vei inn i varmen?

Vepsebolet

Men forblir denne «økopelsen» noe marginalt og undergrunnsaktig, når magasiner nedlegger forbud mot å vise pels i motebilder, når 200 kjendiser har gått sammen i Motpels.no, når selv dama til Lars Monsen er veganer?

Stadig flere politikere og celebriteter tar avstand: «Likrester ville jeg aldri finne på å pynte meg med», har forfatter Anne B. Ragde uttalt, ifølge Dyrevernalliansen – som på sitt nettsted også forteller hva restauranteier Jan Vardøen tenker når han ser en i pels: «Følelseskaldt nek».

Og for å holde oss til reven; så vil Eat-gründer Gunhild Stordalen, «heller ha den luskende rundt på isen enn hengende rundt halsen».

Fra gull til null

Vågå har lange jakttradisjoner. For 100 år siden utgjorde et reveskinn flere månedslønner.

Noen arter, som fjellreven, ble så hardt jaktet at de måtte fredes. Selv om rødrevbestanden var svært lav frem til 1950-tallet så økte den dramatisk etter det. På 1970-tallet kunne man fortsatt få 1000 kroner for et rødrevskinn. Men da reveskabben kom over Østersjøen, spredte denne hudmidden seg og tok knekken på 75 prosent av rødrevbestanden. Interessen for pelsjakt dabbet av, godt hjulpet av økt velstand og etablering av pelsdyrnæringen. Tamdyrene tok over.

Men nå er reven tilbake for fullt, ifølge flere av landets fremste forskere på feltet. Nina E. Eide, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), tror det aldri har vært mer rødrev i naturen. Hun har ved hjelp av naturindeksmetodikken regnet seg frem til at det minimum produseres 100.000 nye valper hvert år.

– I teorien kan man da skyte 100.000 rev uten at det skal gå negativt ut over bestandsutviklingen, sier Eide.

Nå skytes det rundt 20.000 rev i året.

– Bestanden bør beskattes hardere enn det som er tilfelle i dag, sier Eide, og fortsetter:

– Rødreven har veldig gode levekår i norsk natur, og vi vet at den gjør stort innhugg i småviltbestandene, særlig av bakkehekkende fugl. Rødreven er også en sterk konkurrent til fjellreven som er kritisk truet. Dersom dyrebestander blir for tette, så gir det også høyere fare for smitteoverføring, også til oss mennesker. Utbrudd av sykdom kan gi store lidelser og død for de individene det gjelder, og kan av og til slå ut store deler av en bestand, som vi så under reveskabben.

Til sammenligning produseres det om lag 160.000 reveskinn på pelsfarmene. Det er altså en anselig mengde viltpels i granskauen. Men rev, mår og mink jaktes primært på for å styrke andre bestander, ikke for pelsen. Sannsynligheten er stor for at mange av dyrene regelrett havner på dyngen.

Reveskinnsprisen har stupt – en pels er verd knappe 70 kroner.  

Trist

Jo Inge Breisjøberget (43), jeger, bonde og fagsjef i Norges største grunneier, Statskog, er oppgitt.

– Hva skal man si? Er det blitt uetisk bare å vise frem noe som ligner på en revepels? Er man ikke glad i naturen hvis man ønsker å bruke villreinskinnet og ikke kaste det? Å få en fantastisk god lue av reven som det uansett drives jakt på?

I en tid der miljøengasjementet er stort, der folk bryr seg mer og mer om hvor maten og råvarene kommer fra, synes Breisjøberget det er rart og trist at all pels fremstår som like grusomt.

– Skal vi slutte å spise villaks fordi vi ikke liker oppdrettsnæringen? Jeg frykter denne unyanserte pelsdebatten kan få uante konsekvenser, at vi fjerner oss ytterligere fra naturen, får enda dårligere ressursutnyttelse enn vi allerede har. Tenk bare på alt viltkjøttet som aldri finner veien til butikkene.

Breisjøberget er prinsipielt mot dyr i bur, også i dyrehager.

– Men det er potensielt mange luer og krager ute i naturen, som det uansett jaktes på. Finnes det virkelig et produkt som er bedre, har lengre holdbarhet og som er like kortreist?

Ultimate tekstilmateriale

Ingun Grimstad Klepp, seniorforsker på Forbruksforskningsinstituttet Sifo, på Oslomet, mener dette:

– Hvis man får pelsprodukter laget av noe som allerede finnes fritt i naturen, og som kanskje ellers ville blitt kastet, så er pels det ultimate tekstilmaterialet. Og pels varer livet ut, sier hun.

Klepp jobber med hvordan klær og klesvaner fungerer i samspillet mellom mennesker. Hun mener pelsdyrdebatten har skjenet ut, at den tilsynelatende kun handler om pelskåper og damer på den ene siden, og lidende dyr på den andre.

– Noe av problemet er at folk som tror de gjør noe bra med å droppe pels, kan ende opp med å gjøre noe enda verre. Som for eksempel å velge tekstiler som inneholder mye miljøgifter og bidrar til spredning av mikroplast.

Hun synes ikke det er overraskende at det lokale garveriet i Vågå har stor pågang.

– Det er helt i tråd med det jeg har sett innenfor ullproduksjon. Det er mange bønder som nå ønsker å bruke ull fra egne sauer eller fra andre dyr. Lokal produksjon og ressursutnyttelse er virkelig i vinden, sier hun.

– Og det er helt nødvendig. Vi trenger en snuoperasjon, fordi vi har ekstremt dårlig utnyttelsesgrad i vår tid. Vi er nødt til å tenke mer på hvordan vi kan bruke tilgjengelige ressurser rundt oss.​

Denne artikkelen er en forkortet versjon fra Dagens Næringslivs Magasin D2, publisert 8. mars 2019. 


Den siste revejakka
Pels fra jerv er noe av det beste man kan bruke

​NJFF mener


-Jeg synes det er underlig at ikke flere klarer å skille mellom pels fra farmdyr og den pels som kommer fra vilt, sier Webjørn Svendsen, viltkonsulent i NJFF. 

-Dessverre er det ikke etablert noen merkevare for produkter fra villskinn i No​​rge. Mange drar nok all pels over en kam og tenker kanskje ikke over at viltpels har en helt annen historikk.

Gjennom de undersøkelser som er gjort rundt befolkningens holdninger til jakt og tillit til jegere, kunne man se for seg at det var samme aksept for pels fra vilt som til viltkjøtt.

Jeg tror at det ligger et stort  potensiale i å presentere pels av vilt som produkter av bærekraftig viltforvaltning på samme måte som viltkjøtt.

Vi mangler dessverre både koordinering og de sterke økonomiske musklene som kreves for å få dette gjort raskt, men over tid vil skinn og pels av vilt bli betraktet som spennende og eksotiske produkter takket være dyktige og utholdende produsenter, avslutter Svendsen. 

Del på Facebook Del på facebook
NJFFs Samarbeidspartnere
Gjensidige
Svorka
Sportsmans Pride
Thon Hotels
Langseth Advokatfirma DA
Big Fish Adventure
Din Tur
Norges Jeger- og Fiskerforbund har en rekke sentrale samarbeidspartnere som du drar nytte av. Klikk på logoene for å se våre medlemstilbud.
Copyright © 2013 - 2017 Norges Jeger- og Fiskerforbund
Lokalforeninger tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund har redaksjonelt ansvar for innhold de publiserer på sine respektive nettsider i NJFF-portalen.