Ingen vet hvor haren hopper
Bjarne Oppegård
Publisert 14.01.2019 13:30
Oppdatert 16.01.2019 12:39
Frikk gauler i og losen starter, bare snaue hundre meter fra der Sindre og de to andre jegerne hadde stoppet opp for å vente på uttaket. Nå er det like før.
Ingen vet hvor haren hopper
Gode hunder, store naturopplevelser og snart los... Foto: Bjarne Oppegård.

​​​Allerede klokka halv seks var det lys i hytta. Ved sjutida kjørte de til et hytteområde i jaktterrenget de hadde leid. Der er det mange grusveier, og tidligere års erfaringer viste at harene gjerne tok seg turer inn i dette hytteområdet når det var los. Da ble det ofte problemer for hunden på hytteveiene, og spesielt hvis det var kuldegrader.

På post alene

16-åringen Sindre Solbakken er med jaktlaget for første gang som selvstendig harejeger. Riktignok har han vært med som opplæringsjeger de to siste årene, men da har han måttet hatt pappa Nils Erik eller andre erfarne jegere med seg som ansvarlig person. Jegerprøven tok han så fort han fylte 14 år. Hagle fikk han som konfirmasjonsgave. Alt er på stell.

De første jaktdagene hadde vist at det var brukbart med hare i terrenget. YR meldte kjølig vær denne oktobermorgenen i Gudbrandsdalen, og den erfarne dunkeren Frikk skulle få anledning til å vise sine ferdigheter som harehund.

De gamle vet best

Edgar, Sindres bestefar, ble igjen ved hyttefeltet for å stå på post der, dersom det ble los i nærheten. Denne dagen skulle ikke haren få riste av seg hunden på hytteveiene, var tanken.

Sindre, Nils Erik og Bjarne leide dunkeren i bånd over ei myr for å komme et stykke lengre inn i terrenget før de slapp løs hunden. Og det gikk ikke lenge etter at Frikk var fri fra kobbelet, før han fant fot etter harens nattlige beiteaktiviteter. Det var tydelig å se på hundepeileren hvordan hunden fulgte nattsporene etter haren.

Frikk gauler i og losen starter, bare snaue hundre meter fra der Sindre og de to andre jegerne hadde stoppet opp for å vente på uttaket. Det må være gode jaktforhold denne morgenen, for Frikk er vanligvis ganske så trang (bjeffer litt sjeldnere enn mange andre harehunder når den jager haren). Losen dro i vei bortover lia, og gikk snart ut av hørehold. Hundepeileren viste at losen likevel fortsatte uten problemer.

Tiden gikk, og snart ble vi enige om å gå et stykke etter losen i den retningen den forsvant for å finne noen fine poster hvor haren sannsynligvis kunne komme. Særlig langt kom de ikke før det smalt hos Edgar. Dot, ble det meldt på jaktradioen.  

Som den yngste i jaktlaget, må Sindre veiden haren. Det er ikke første gang Sindre har vommet ut harer.  Det må gjøres ganske raskt etter fall, slik at kjøtte holder seg best mulig. Einerkvister blir stukket inn i buken på haren. Dette gir god utlufting fra bukhulen.

Los, tap og gjentak

Jaktdagen er ennå ung og det kan bli flere loser og muligheter for harefall. Med dunkeren i bånd, forflytter de fire jegerne seg innover i terrenget. Ved tolvtiden har Frikk funnet nattfot etter en ny hare. Nå mener Sindre at det er på tide å fyre opp kaffevarme og få i seg en matbit. Bjørkenever blir samlet for opptenningen, og tørrkvist og einer blir til ved. Snart slikker flammene opp langs kaffekjelene. Og, nær sag som vanlig, så fort kaffevarmen er fyrt opp, skjer det igjen. Ny los, sier Sindre, i det Frikk drar i gang sin andre los denne dagen. Også denne pusen måtte ut «å lufte seg».

Mat og kaffe rundt bålet hører med, mens losen går langt unna, så los får vær los så lenge.

Når måltidet er fortært, mener Bjarne at det er på tide å få kontakt med losen igjen. Han går derfor opp på toppen av åsen for å lytte ut over lia på baksiden. Jeg hører ingenting, det er nok tap, er beskjeden fra Bjarne på jaktradioen. Bare noen minutter seinere kommer det ny beskjed; Gjentak, og losen går igjen, nå er det tid for postering karer!

Etter gjentaket går losen langt av sted, ut mot bygda og inn i et område med andre hytteveier. Og riktig, haren har fått et bra forsprang til hunden og har rukket å gjøre sine fantestreker i veiene. Det ender med at Frikk får et lite tap igjen.

Ingen vet hvor haren hopper

Denne losharen hadde nok blitt jaget av harehund tidligere, for den har tydeligvis lært seg knepene som gjør det vanskelig for Frikk å følge sporet etter den. Ut på ettermiddagen har den tydeligvis fått et langt forsprang, og har gjort sine mange finter. I følge det som vises av hundens bevegelser på GPS-en, har haren flere ganger hoppet tilbake i sine egne spor og gjort lange avhopp. Det ender med dødtap. Haren vant 1 – 0 denne gangen. Det får ikke hjelpe, sier Sindre, vi vant jo tilsvarende 1 – 0 over dagens første hare.

Fire harejegere er enige om at det er på tide å avslutte jaktdagen og tenke på retretten til bilen og hytta. Det er tross alt et stykke å gå tilbake. Fornøyde jegere med Sindre i spissen og en litt sliten harehund, rusler sakte ut av jaktterrenget i solnedgangen.

Les mer om harejakt i NJFFs harejakthefte her.​


Tekst og foto ble første gang publisert i NJFF Ung nr 2/2018. 


Jakttid:

10.09 - 28.02 (til 15.03 i Finnmark og Troms fylker og Narvik, Ballangen og Evenes kommuner samt den delen av Tysfjord kommune som ligger nord for Tysfjorden/Hellemofjorden i Nordland fylke.)​

​Utstyr for harejakta

  • Klær etter vær. Du må regne med å sitte lenge stille, men det kan også bli mye gåing.
  • GPS til hunden. GPS har etter hvert blitt vanlig i de fleste jaktformer med løs hund.
  • Våpen
  • Ammunisjon
  • Kniv
  • Sekk
  • Plasthansker

Ordforklaringer

Harejakta har sin egen terminologi, det vil si at det er en del spesielle ord og uttrykk som brukes ved harejakt. Nye harejegere bør gjøre seg kjent med de vanligeste ordene og uttrykkene i denne terminologien. Deler av harejakt-terminologien skriver seg fra den tiden da harejakt med hund kom til Norge, og enkelte uttrykk er derfor av tysk opprinnelse. 


Veide - Å vomme
Dot - Haren er død
Los - Hunden har funnet haren og bjeffer mens den løper etter haren
Uttak - Når hunden finner haren og begynner å bjeffe
Gjentak - Tar opp losen igjen
Dødtap - Hunden mister sporet helt​

Ingen vet hvor haren hopper

​Harejakt

Harejakt med løs på drevet halsende hund, som det heter i lovsammenheng, er en av de mest tradisjonsrike jaktformene vi har i Norge. Til og med er harejakta med hund tidligere definert som Norges nasjonaljakt. Det skjedde for litt over 100 år siden, da harejakt med harehunder var den dominerende hundejaktformen i landet.​

Hvordan foregår harejakt?

Veldig kort fortalt foregår harejakt med hund slik: Jegeren oppsøker det området der han eller hun skal jakte og slipper hunden slik at den kan arbeide fritt. Hunden skal så lete i terrenget til den finner spor etter hare fra siste natt. Når hunden har funnet harespor, skal den lukte seg fram til der haren har lagt seg for dagen, for haren beiter om natten og ligger i ro om dagen. Når hunden har kommet så nærme haren at den føler seg truet, vil denne rømme unna hunden i stor fart. Hunden skal da følge sporet etter haren og bjeffe så lenge den klarer å følge sporet. Jegeren vil på den måten høre hvordan haren forflytter seg i terrenget, og kan derfor være forberedt på hvor - og når haren kan komme, slik at han har best mulighet for å kunne skyte den​

Hvor skal jeg poste?

Jegeren må ha litt kunnskap og erfaring for å finne steder der det er mest sannsynlig at haren vil komme. Stier, stikryss, skogsvegkryss og myrkanter kan ofte være gode poster. Jakter en flere ganger i samme område, blir en kjent med hvor det lønner seg å postere. Spør også erfarne jegere som kjenner terrenget.​

Ammunisjon

Haglstørrelsen må være noe større enn hva som brukes på mindre vilt som rype, og bør være noe større for hare med vinterpels enn med sommerpels. Haglstørrelse i intervallet 3 – 5 (US nr) kan være passe, det vil si at haglenes diameter er 3.0 – 3.5 millimeter.

Skuddet

Generelt skal en ikke skyte på for langt hold. 20 – 25 meter passe haglehold under harejakt. På lengre hold vil haglskura ha spredt seg for mye til at haren får nok hagl i seg til å falle i skuddet. Sett fra siden utgjør haren et betydelig større mål, særlig hvis den stopper opp. Kommer den derimot i stor fart, må en holde godt foran eller avstå fra skudd. Skudd på for nært hold på hare i stor fart gir ofte reale bomskudd fordi haglskura ikke har fått spredd seg. Hvis en likevel treffer, blir det så stor skade på haren at den blir uegnet som mat.​

Del på Facebook Del på facebook
NJFFs Samarbeidspartnere
Gjensidige
Svorka
Sportsmans Pride
Thon Hotels
Langseth Advokatfirma DA
Big Fish Adventure
Din Tur
Norges Jeger- og Fiskerforbund har en rekke sentrale samarbeidspartnere som du drar nytte av. Klikk på logoene for å se våre medlemstilbud.
Copyright © 2013 - 2017 Norges Jeger- og Fiskerforbund
Lokalforeninger tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund har redaksjonelt ansvar for innhold de publiserer på sine respektive nettsider i NJFF-portalen.