Kalking av bekker og innsjøer
Alv Arne Lyse/Elisabeth Munthe-Kaas
Publisert 13.03.2019 15:32
Oppdatert 14.03.2019 09:15
Kalking av bekker og innsjøer
Sandvannsbekken. Foto Ole-Håkon Heier
Antallet bekker og innsjøer som kalkes er redusert fra ca 3000 i 2004, til kun om lag 1200 i 2014. Det er nødvendig med kunnskap og stort lokalt engasjement for å få til mer der det er behov.

​Kalking redusert på lokalt nivå​

​​Kalkingen i Norge inndeles ofte i to kategorier, kalking i laksevassdrag (nasjonale prosjekter), og i innsjøer og bekker (lokale prosjekter). I Plan for kalking av vassdrag i Noreg 2016–2021 publisert av Miljødirektoratet går det fram at omfanget av kalkingen i laksevassdraget er stabilt eller stigende de siste åra. Derimot er antallet bekker og innsjøer som kalkes redusert fra ca 3000 i 2004, til kun om lag 1200 i 2014. I om lag 800 innsjøer der kalkingen er avsluttet utføres det overvåking for å vurdere utviklingen i vannkjemien, også i forhold til behovet for å gjenoppta kalkingen.

Her er det verdt å merke seg at det, selv i 2004 når antallet lokale prosjekter var på topp, fantes mange innsjøer og bekker som hadde behov for kalking. Også i 2019 finnes det mange slike mulige nye prosjekt, der man fra lokalt hold ønsker å starte kalking. I tillegg mener mange at kalkingsavslutningen har kommet for tidlig i mange lokale prosjekter. ​

Denne problemstillingen opptar også flere av fylkeslagene i NJFF. Våren 2014 fattet styret i NJFF-Østfold eksempelvis et vedtak om at man mente at det var alt for tidlig å snakke om generelle kalkingskutt i Østfold (og sannsynligvis en rekke andre fylker). NJFF-Østfold mente derimot at man bør gå over i en ny fase der:

  1. nedtrapping i mange vann som nå er kalket er en del av dette
  2. opptrapping i nye vann er en annen del, og
  3. undersøkelser i resterende vannforekomster gjennomføres, både tjern og bekker.​

Sandvannsbekken

NJFF Østfold har siden arbeidet for dette i forskjellige fora. Gleden var derfor stor når Miljødirektoratet bevilget kr 150.000,- til vannområde Glomma Sør i mars til å sette opp en overvåkingsstasjon i Sandvannsbekken i Degernesfjella. Hensikten med undersøkelsen skulle være å fastslå hvorfor det ikke fantes en levende gytebestand av ørret i bekken, på tross av gode fysiske forhold for gyting og oppvekst av ungfisk. ​

NIBIO fikk oppdraget med å følge opp vannkjemien i Sandvannsbekken, og en ferdig rapport forelå i september 2018. Undersøkelsen dokumenterte, i tråd med hva man mente lokalt, at lav pH og høy LAl (labilt aluminium) mest sannsynlig er årsakene til at Sandvannsbekken ikke fungerer som gytebekk for lokal ørret. En bunndyrundersøkelse gjennomført våren 2018 viste kun forekomst av forsuringstolerante arter. Skal bekken produsere og gi levelige vilkår for ørret må den derfor kalkes. NJFF-Østfold ønsker at dette følges opp videre mot myndighetene.

Miljødirektoratet positive

Og Miljødirektoratet virker absolutt å være åpne for nye lokale prosjekter. I nevnte handlingsplan for 2016 – 2021 står det: «Dei regionale vassforvaltningsplanane som er utarbeida for perioden 2016-2021 viser at det enno er mange ukalka innsjøar og vassdrag i Sør-Noreg som har forsuringsskadar, og det kan vere aktuelt å starte opp kalking i nye innsjøar i forsuringsområda i løpet av planperioden. Det kan òg bli naudsynt å ta opp att kalkinga i nokre av innsjøane der kalking forsøksvis har vorte avslutta, dersom overvakinga viser at det framleis er behov for kalk. Ved bruk av midlar til ny kalking skal lokaliteter i dei hardast råka forsuringsområda, og i område med lokalt engasjement for kalking, ha prioritet.»

Det betyr at dersom man har god dokumentasjon på forsuring og behovet for kalk, og stort lokalt engasjement, bør det absolutt være mulig å få til kalking av Sandvannsbekken og andre bekker og innsjøer der behovet er til stede.​

Nødvendig med lokalt engasjement

Ole-Håkon Heier, fylkessekretær i NJFF Østfold er bekymret for at lite vil skje med de øvrige vannene og bekkene i Fjella i Østfold. -Vi er avhengig av stort lokalt engasjement, noe det dessverre er i liten grad, sier han. Han tror mangelen på kunnskap om hva som skal til for å løse ut kalkingsmidler er årsaken til dette. At Miljødirektoratet overlater ansvaret til vanneierne gjør at lite skjer med dette behovet. -Det er veldig mye høyere engasjement for laks, enn hva som gjelder for våre skogsvann med ørret, abbor og mort, avslutter Heier. Han etterlyser også et større engasjement og mer offensiv og behjelpelig holdning ovenfor rettighetshaverne fra Fylkesmannen når det gjelder kalking i bekker og vann i Fjella.​

Del på Facebook Del på facebook
- Annonse -
Jakthundboka
NJFF livsforsikring
NJFFs Samarbeidspartnere
Gjensidige
Svorka
Sportsmans Pride
Thon Hotels
Langseth Advokatfirma DA
Big Fish Adventure
Din Tur
Norges Jeger- og Fiskerforbund har en rekke sentrale samarbeidspartnere som du drar nytte av. Klikk på logoene for å se våre medlemstilbud.
Copyright © 2013 - 2017 Norges Jeger- og Fiskerforbund
Lokalforeninger tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund har redaksjonelt ansvar for innhold de publiserer på sine respektive nettsider i NJFF-portalen.