Katastrofalt mye lakselus i Sognefjorden
Elisabeth Munthe-Kaas
Publisert 01.10.2019 14:30
Oppdatert 01.10.2019 15:31
Katastrofalt mye lakselus i Sognefjorden
En ny rapport om lakselus er nå offentliggjort fra Havforskningsinstituttet. Den viser at det er generelt mye lus, særlig på Vestlandet og særdeles ille er det i Sognefjorden.

​​​​​​​Overvåking av lakselus på vill laksefisk, foregår i sommerhalvåret i regi av Havforskningsinstituttet på oppdrag av Mattilsynet langs hele kysten fra Agder i sør til Finnmark i nord. Målet er å finne ut hvor mye de ville bestandene av laks, sjøørret og røye blir påvirket av lakselus.​

Her finner du rapporten

Årets undersøkelser viser at det er generelt skadelige mengder lus på sjøaure fra Rogaland og langt nordover til Trøndelag. Også for laksesmolten har det, særlig i Sognefjorden, vært mye lus under utvandringen i 2019. Sognefjorden sliter også med en omfattende lakserømming nylig av stor, slakteklar laks.

Det er i tillegg verdt å merke seg den store økningen i produksjonen av lakselus i oppdrett i produksjonsområde 1 (Svenskegrensen – Jæren) de siste par årene. Dette har medført at det nå også registreres mye lakselus på sjøaure i Flekkefjorden.​

Det er mindre lus både sør og nord i landet i forhold til Vestlandet, men også her er det områder med høyere antall.

Krever rødt trafikklys for område 4 

Sognefjorden ligger i produksjonsområde 4 (Nordhordaland - Stadt) og dette området er svært omdiskutert i forhold til om det skal bli gult eller rødt lys her. Reguleringen av trafikklyssystemet skal skje senere i høst. NJFF mener at også område 4, sammen med område 3, må få rødt trafikklys. 

-I tillegg til at man fant mye lus på utvandrende laksesmolt under trålingen så fant man mye lus på laksesmolt i vaktbur. Samtidig var det tilsvarende mye lakselus på sjøauren, også langt inne i fjorden. I tre av fire uker hadde den ville laksesmolten mer enn 20 lus på seg, og det er allment akseptert at vill laksesmolt dør med mer enn 10 lus. Så tallene er katastrofale for villaksen i Sogn, sier prosjektleder villaks, Alv Arne Lyse. ​

Lærdalselva ligger innerst i Sognefjorden, og er tradisjonelt ei av Norges viktigste og beste lakseelver, men i år var laksefisket også der dårlig. Dette viser at villfisken sliter. ​

Nasjonal laksefjord rammet

Det hjelper heller ikke å være inne i en nasjonal laksefjord. Balestrand ligger i den indre delen av Sognefjorden som er en nasjonal laksefjord, men selv der er det katastrofalt høyt lusepress på sjøauren. I den verste uka (uke 22) hadde 89 % av sjøauren som ble fanget mer enn 0,1 lus per gram fiskevekt, dette er et nivå som gir skader på fisken, passerer man 0,2 lus/g fisk begynner dødeligheten å bli stor.

-Situasjonen er skral mange steder langs oppdrettskysten for villfisken, men i Sognefjorden er den en katastrofe, selv langt inne i den nasjonale laksefjorden. Dette illustrere jo også greit hvorfor vi i NJFF i sin tid jobbet for å få nasjonale laksefjorder fra elvemunning helt ut til havet, sier Lyse. 

Vil ha slutt på lakseoppdrett i åpne merder

Lakselus er en naturlig parasitt, men etter at oppdrettsnæringen kom, har den fått flere verter og dermed har antallet lus økt.​ NJFF har derfor i flere år krevd en overgang til lukkede oppdrettsanlegg i stedet for dagens åpne merder. Også i andre land har oppdrett i åpne anlegg en negativ innvirkning på villfisken, dette gjelder også i Canada der flere norske selskap har aktivitet.​

I valgprogrammet til Canadas liberale parti, som ledes av statsminister Justin Trudeau, fremkommer det at regjeringen ønsker at all lakseoppdrett i British Columbia skal skje i lukkede merder i løpet av fem år, skriver iLaks.​

-Det er gledelig å se at det er en positiv utvikling mot mer lukket oppdrettsteknologi i verden. NJFF har i mange år presset på for en utvikling i denne retningen for å få bukt med lakselusproblematikken knyttet til lakseproduksjon i åpne merder, sier informasjonssjef Espen Farstad i en kommentar. ​

Om trafikklyssystemet

Norge er delt inn i tretten fargelagte produksjonsområder. Fargen settes ut fra hvordan lusa påvirker villaksen i området (grønt = lusa påfører villaksen mindre enn 10 % dødelighet, gult = 10 – 30 % dødelighet og rødt = lusa gir mer enn 30 % ekstra dødelighet), og avgjør om oppdretterne i området får lov til å øke produksjonen av laks (grønt lys), om en må holde seg på samme nivå (gult lys) eller om produksjonskapasiteten må reduseres (rødt lys).  Langs norskekysten er det i år bare ett produksjonsområde, fra Karmøy til Sotra, som er merket rødt. Fire områder ligger i den mellomste kategorien, mens de siste åtte produksjonsområdene ligger i kategorien med lavest risiko.​

Lav risiko - grønne områder:

  • Svenskegrensa til Jæren (område 1)
  • Nordmøre – Sør-Trøndelag (område 6)
  • Helgeland – Bodø (område 8)
  • Vestfjorden og Vesterålen (område 9)
  • Andøya – Senja (område 10)
  • Kvaløya – Loppa (område 11)
  • Vest-Finnmark (område 12)
  • Øst-Finnmark (område 13)

Moderat risiko - gule områder:

  • Ryfylke (område 2),
  • Nordhordland til Stadt (område 4),
  • Stadt til Hustadvika (område 5)
  • Nord-Trøndelag med Bindal (område 7)

Høy risiko - rødt område:

  • Karmøy-Sotra (område 3) ​

- Annonse -
Familiemedlemskap
Jakthundboka
NJFFs Samarbeidspartnere
Gjensidige
Svorka
Sportsmans Pride
Thon Hotels
Langseth Advokatfirma DA
Big Fish Adventure
Din Tur
Hørselslaben
Norges Jeger- og Fiskerforbund har en rekke sentrale samarbeidspartnere som du drar nytte av. Klikk på logoene for å se våre medlemstilbud.
Copyright © 2013 - 2017 Norges Jeger- og Fiskerforbund
Lokalforeninger tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund har redaksjonelt ansvar for innhold de publiserer på sine respektive nettsider i NJFF-portalen.