NJFFs jaktguide til elgjakta
Publisert 08.02.2016 19:04
Oppdatert 23.09.2016 17:43
NJFFs jaktguide til elgjakta
Foto: Istock - Cuphoto
NJFFs jaktguide til elgjakta
Foto: Istock - PinkBadger
5. oktober starter elgjakta også i lavereliggende deler av Østlandet. Hardere nedskyting og økt rovvilttrykk i enkelte deler av landet, merkes nå ved at fellingstallene går ned: Ikke sia starten av 90-tallet har det blitt felt så få elg som i fjor.

​​​Ifølge fylkessekretær Ole Mattis Lien i NJFF Hedmark, må rovvilt og grunneiere dele skylda for at det er blitt færre elg å skyte i Hedmarkens dype skoger:

– Noen steder har rovvilttrykket gjort at det er blitt mindre elg. I andre områder har forvaltning og grunneiere ønska hardere nedskyting, både på grunn av skogskader og fordi en stor elgbestand har gjort at slaktevektene har gått ned. Ulven har også medført at jakta har blitt vanskeligere fordi det ikke lenger går an å bruke løshund, sier Lien til Østlendingen i forbindelse med NJFF Hedmarks elgjaktkveld på Norsk Skogmuseum 8. september, der 140 elgjegere var møtt fram.


- God jobb fra jegerne​​

Ifølge Miljødirektoratet er den nedadgående bestandstettheten hos vårt største hjortevilt, et tegn på at jakta fungerer godt som forvaltningsverktøy. I det meste av landet er verken elg eller hjort særlig utsatt for predasjon av store rovdyr. Det er derfor i hovedsak jegerne som har overtatt rovviltets rolle og regulerer bestandene gjennom jakttrykket.

– Overvåkningsdataene fra NINA bidrar til at vi har svært god kunnskap om situasjonen for hjorteviltartene. For å unngå utfordringer som følger av høy tetthet har det flere steder vært et mål å redusere bestandene noe de siste årene. Dette er reflektert i lokale bestandsmål og jaktkvoter. Jakta er det viktigste verktøyet for å regulere bestandene, og systemet hvor jakta i stor grad reguleres lokalt ser ut til å fungere godt, sier Miljødirektoratets direktør Ellen Hambro til Miljødirektoratets nettsider.

​​​

To genetiske elggrupper

Inntil nylig visste vi lite både om elgens genetiske variasjon eller dens evne til å takle forandringer i miljøet. For å undersøke hvorvidt genetisk variasjon har blitt tapt fra norske elgbestander, samt å få bedre oversikt over den genetiske bestandsstrukturen, har forskere analysert genetisk variasjon på tvers av hele den norske elgbestanden. Resultatene viser at den norske elgbestanden er delt opp i to genetisk forskjellige underbestander, en nordlig og en sørlig, med Trondheimsfjorden og fjellene fra Dovre og østover som barriere for spredning, melder Hjortevilt.no.

Samtidig spør mange seg om den stadig dårligere kondisjonen på Sørlandselgen skyldes andre ting enn skrinne beiter, ettersom man gjennom flere år bevisst har redusert bestanden. Harald Støyl har fått hjelp av lokale jegere til å samle inn miltprøver, flått og hjortelusfluer til analyse etter borrelia, anaplasma, babesia og bartonella som svekker immunforsvaret hos viltet. Ifølge Støyl ser babesia og anaplasma ut til å framstå som elementer som påvirker vektene og helsetilstandene på viltet, melder Grimstad Adressetidende.


Elgen i tall

I alt ble det felt 33.200 elg i løpet av jaktåret 2014/2015. Det er 1.800 færre enn foregående jaktår. Ikke sia begynnelsa av 90-tallet er det blitt felt færre elg her til lands. I Buskerud og Telemark ble det felt henholdsvis 2.500 og 1.800 dyr, noe som utgjør en nedgang på 16 prosent. På kommunestatistikken troner Steinkjer (Nord-Trøndelag) med 866 felte elg, godt foran Trysil (Hedmark) med 712 dyr.

Til tross for at det nå blir felt flere hjort enn elg her i landet, er det fremdeles mange flere som jakter elg enn hjort. I 2013/2014 var det 61.300 personer som jakta elg, og 44.200 som var ute etter hjort, melder Statistisk sentralbyrå.

Damer på jakt​

Så at elgjakta er populær, er det ingen tvil om. De siste åra har det også vært ei markant økning i kvinner som driver med jakt. Perleøredobber og rosa flisjakke er ingen hindring:

- Dyr skal jo drepes hvis man spiser kjøtt, så hvorfor ikke gjøre det sjøl? sier Linda Smedbakken til Aftenposten TV.

Interessen for elgjakta gjør også at det i flere bygder er ei egen tidsregning - før og etter elgjakta. I Namsskogan har man tatt konsekvensen av interessen og oppretta egen elgbørs for kommunen.

Bly og slakting​

Det har i det siste vært mye fokus på bly i viltkjøtt. Nylig kom Mattilsynet med en rapport som viser høye blyverdier for kjøttdeig av elg. NJFF tar resultatene på alvor, og oppfordrer jegerne til å skjære godt i en radius på 10 cm rundt sårkanalen for å fjerne blypartikler fra kulene. Et anna råd er å gå over til lodda eller homogene kuler, noe du kan lese mer om i denne artikkelen på NJFF.no.

Husk også at viltkjøttet er en verdifull ressurs! Med riktig håndtering, både under vomming, uttransport, mørning og partering, får du mye mer ut av innsatsen som jaktlaget har lagt ned. Da kan du ha nytte av å ta en titt på det nettbaserte slaktekurset som NJFF har utarbeida sammen med Animalia.

Husk også at det kan være lurt å ikke la slakteavfallet bli liggende igjen i skogen: Dette utgjør ei viktig næringskilde for rev, mår og kråke, noe som gjør at kunstig store bestander opprettholdes til ulempe for småviltet. I Stjørdal har man tatt konsekvensen av dette og samler inn slakteavfallet til bruk på åteplasser isteden, melder Stjørdalens Blad.


Bedre jakt og NJFFs jaktvettregler

NJFF har i rekke år har fokus på sikrere jakt. Gjennom prosjektet "Bedre jakt" har vi samla inn statistikk fra storviltjegere for å tilgjengeliggjøre erfaringsgrunnlag du ellers ville trengt mange år på å opparbeide. Basert på erfaringene til 7546 elgjegere i Nord-Trøndelag, Hedmark og Aust-Agder har vi sammenfatta 4 tips til bedre elgjakt. Du kan lese mer om dette på våre Bedre jakt-sider, og husk også NJFFs jaktvettregler som bidrar til å sikre både deg, jaktkompisene og andre friluftsbrukere en triveligere høst. Husk også å støtte opp om ordninga med egne jaktradio-frekvenser med å betale den årlige jaktradio-lisensen til NJFF​.

Skulle uhellet være ute - husk de nye reglene for bruk av kunstig lys: Dette er fortsatt forbudt under sjølve utøvelsa av jakta, men jegerne kan nå bruke kunstig lys ved ettersøk etter skadeskutt hjortevilt. Til gjengjeld medfører det ei varslingsplikt til jaktrettshaver (jaktleder, grunneier etc.), kommune og politi før lyset tennes. Hvis varslinga vil forsinke ettersøket vesentlig (for eksempel i områder uten mobildekning), kan varslinga sendes umiddelbart etter avslutta søk. Her finner du flere praktiske tips og eksempler for hvordan det nye​ ettersøks-lovverket fungerer.

Jaktseleksjon​​

Men før du lar kula gå når storoksen kommer på post - bør du ha dårlig samvittighet dersom du tar ut et av de største avlsdyra? Hvor selektive er norske jegere i praksis? Og er graden av seleksjon høy nok til at dette bør gi grunnlag for bekymring? Sikre svar foreligger ikke, men professor Atle Mysterud (Universitetet i Oslo) gir en grundig gjennomgang av det vi veit på Hjortevilt.no.

- Når vi i dag mangler store hjortebukker eller elgokser i enkelte områder, skyldes det i hovedsak at de blir skutt lenge før de blir voksne. I Snillfjord (Sør-Trøndelag) var det bare 10 prosent sjanse for en hjortebukk å bli 4 år, mens en elgokse eller hjortebukk er fullvoksen først ved 5-6 år. Enhver elgokse eller hjortebukk som når denne alderen, vil bli oppfattet som stor. Men det er langt mer usikkert om denne er større enn de mange fra årskullet som for lengst er skutt. Det kan være helt andre egenskaper som gjør at noen individer blir eldre, for eksempel graden av frykt for mennesker.


Damer i overflod​​

Men sjøl om trofejakt ikke er veldig utbredt i Norge, kan jaktseleksjon også på alder og kjønn føre til endringer i seleksjon. Vårt forvaltningsregime har ført til ei dreining mot flere hunndyr enn hanndyr (endret kjønnsratio) og en svært ung bestand av hanndyr. Ei elgku vil med større okser i området ofte avvise en pinnokse. I sterkt jakta bestander vil en stor andel av hanndyra starte å brunste allerede som halvannetåringer.

Mysterud studerte tidspunktet for når bukker av ulik alder investerte mest i brunsten, ved å måle når på høsten at hanndyras vekt gikk mest ned. Rundt 1970 - da kjønnsfordelinga ennå ikke var blitt skeiv - mista storbukkene vekt akkurat samtidig som de fleste kollene hadde eggløsning, mens de yngre bukkene investerte mye seinere på høsten når storbukkene var utslitt. Men rundt år 2000 var brunsten for store og små bukker blitt synkron: Det var jo damer i søkk og kav, slik at det var liten vits i å investere mye energi i et svært gevir eller en stor kropp som det ikke var behov for, skriver Mysterud på Hjortevilt.no.


Gevirguide og gevirdommere​

Men noen storokser kan man ta ut. Har du felt en sværing, er du kanskje interessert i å vite om geviret kan kvalifisere til en medalje? Da bør du ta en titt på NJFFs sider for gevirbedømming​, der du kan sjekke reglene både for elg og anna hjortevilt, villsvin og kranier (rovvilt, sel og bever). Her får du ei innføring i hva du skal gjøre med et gevir som skal bedømmes, samt hvilke kriterier NJFFs gevirdomm​ere legger til grunn.

Klikk_her!

Vekslende jakttider​

I deler av landet gir den store elgbestanden utfordringer med å få tatt ut de rette dyra. Derfor har Miljødirektoratet gitt fylkeskommunene myndighet til å forlenge elgjakta.

Klikk på kartet til høyre for å se en grov oversikt over fordelinga for de fire "elgtidssonene" i Norge. Du finner også en oppdatert oversikt på Miljødirektoratets nettsider. Det enkleste er imidlertid å sjekke med kommunen der du skal jakte.


Bruk Settogskutt.no

Jakta handler sjølsagt først og fremst om utbytte, spennende loser, trivelige kvelder på koia og rundt bålet. Men jegerne gjør også en viktig samfunnsinnsats i form av å hente ut verdiene fra norske skoger og ta ut de riktige dyra for å opprettholde en livskraftig hjorteviltstamme.

Da er det viktig med best mulig oversikt over hva jegerne ser i skogen, og hva som felles. Data fra sett elg, sett hjort og slaktevekter gir opplysninger om utviklinga i bestandsstørrelse, kjønnssammensetning, kalveproduksjon og kondisjon. Du og ditt jaktlags observasjoner er svært viktige i dette arbeidet. Ved å bruke nettsida Settogskutt.no, kan jaktlaget gjøre hele jobben digitalt via PC eller mobil. Du finner mer informasjon om framgangsmåten på Hjorteviltportalen.

Skitt jakt!​

- Annonse -
Jakthundboka
Jakthundforsikring
NJFFs Samarbeidspartnere
Gjensidige
Svorka
Sportsmans Pride
Thon Hotels
Langseth Advokatfirma DA
Big Fish Adventure
Din Tur
Norges Jeger- og Fiskerforbund har en rekke sentrale samarbeidspartnere som du drar nytte av. Klikk på logoene for å se våre medlemstilbud.
Copyright © 2013 - 2017 Norges Jeger- og Fiskerforbund
Lokalforeninger tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund har redaksjonelt ansvar for innhold de publiserer på sine respektive nettsider i NJFF-portalen.