Risikoen for at villaks dør på grunn av lakselus er noe lavere i noen områder, men andre steder sliter fremdeles. Situasjonen er fortsatt alvorlig viser rapporten.
- Det er tegn til at utviklingen går riktig vei. Mye tyder på at innsatsen oppdretterne gjør for å redusere luseproblemet virker. I tillegg hadde vi en kald vinter, som kan ha ført til mindre lakselus. Men vi har uansett en lang vei å gå, og her må oppdretterne bare fortsette å jobbe målrettet, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik i en pressemelding.
Du kan lese rapporten her!
2018 er et mellomår hvor det kun gis en statusoppdatering. Det skal gjøres en ny og mer omfattende vurdering høsten 2019.
- Rapportene fra begge år vil være viktige når vi neste år skal bestemme hvilke områder som får lov til å øke produksjonen av laks, og hvilke områder som må kutte, sier Nesvik.
En bærekraftig lakseproduksjon er mange opptatt av. I forrige uke vedtok Tromsø at all ny oppdrett skal være i lukkede anlegg. Dette vedtaket skapte stor debatt. Lukkede løsninger vil løse utfordringene med lakselus, men også være positivt med hensyn til miljøutfordringer knyttet til dagens utslipp fra anleggene. På den annen side argumenterer næringen med at lukkede anlegg er mindre lønnsomme en dagens åpne løsninger, fordi en i åpne merder blant annet slipper kostnader med å pumpe vann inn i anleggene og å håndtere avføring og andre utslipp.
Norge er delt inn i tretten fargelagte produksjonsområder. Fargen settes ut fra hvordan lusa påvirker villaksen i området, og avgjør om oppdretterne i området får lov til å øke produksjonen av laks, om en må holde seg på samme nivå eller om produksjonskapasiteten må reduseres. Langs norskekysten er det i år bare et område, fra Karmøy til Sotra, som er merket rødt. Fire områder ligger i den mellomste kategorien, mens de siste åtte produksjonsområdene ligger i kategorien med lavest risiko.
Dette høres jo tilforlatelig ut, men når en vet at trafikklyssystemet er rigget slik at lav risiko betyr at en tillater at lakselus fra oppdrettsnæringen tar livet av inntil 10 % av laksen, og en med moderat dødelighet tillater at inntil 30 % av laksen dør, så er situasjonen fortsatt svært alvorlig. I tillegg vet vi at sjøørreten ofte er mer utsatt enn laksen, men denne er ikke vurdert på samme måte som laksen nå vurderes. – Vi må snarlig få inn både sjøørret og sjørøye inn som indikatorer i trafikklyssystemet, sier Øyvind Fjeldseth i NJFF. Videre er det opplagt at grenseverdiene og den monofokale lakselusvinklingen bryter med de grenseverdier som en er tenkt å følge dersom en tar villaksnormen på alvor. I denne er det samlet belastning som skal gjelde, ikke kun lakselus alene. Her må fiskeri- og miljømyndigheten snarlig komme til enighet, og da helst til naturen og villfiskens fordel, sier Fjeldseth.
Lav risiko - grønne områder:
