Tre kommer bedre overens
Publisert 02.02.2017 16:50
Oppdatert 08.02.2017 11:56
Noen ganger blir det mindre krangel av tre enn to. Nå viser undersøkelser av fiskemagene at det gjelder også for røye, sik og ørret når alle tre artene er til stede. Det er gode nyheter for fritidsfiskerne.
​​​​​​​​


Foto: Vegard Veberg/ Jakt & Fiske. Foto: Ole-Håkon Heier.Foto: Istock/ photographer3431.​

Blant sportsfiskere er røye, sik og ørret populære arter i ferskvann, men i mange tilfeller konkurrerer de om samme føde og leveområde. Den sterke konkurransen er et ynda tema for biologer som prøver forstå hva som driver konkurransen mellom ulike arter og hvordan bestandene påvirkes.

Forskerne er også opptatt av hvordan klimaendringer kan påvirke ulike fiskearter. Røya er verdens nordligste ferskvannsfisk, og innvandra til Norge etter siste istid for rundt 10 000 år siden. Den er tilpassa kaldt vann og kan være trua av et varmere klima, spesielt i sør, skriver NIBIOs nettsider​ (Norsk institutt for bioøkonomi).

​​Siken, den sniken

Tidligere studier av røye og sik har vist at siken oftest utkonkurrerer røya. Forskerne mener siken er flinkere enn røya til å utnytte både små og store arter av dyreplankton. Andre studier viser at den mer aggressiv ørreten ofte utkonkurrerer røya i strandsonen. Derfor skulle man tro at røya ville få dårlige vilkår der det både er sik og ørret.

Forskning fra Fyresvatnet i Telemark tyder imidlertid på at dette ikke nødvendigvis er tilfelle. Forsker Hallvard Jensen ved NIBIO i Tromsø, forskere fra Universitetet i Tromsø og Universitetet i Jyväskylä har resultater som tyder på at røye, sik og ørret kommer bedre overens enn tidligere antatt.

Dypsindig røye​

- Røya greier å utnytte de dypere delene av strandsonen, de mer uproduktive områdene dypere i innsjøen, det vi kaller profundalen, og til en viss grad også de frie vannmassene. Denne fleksibiliteten i næringsvalg og habitatvalg, ser ut til å forklare sameksistensen med sik ved at ørreten fungerer som en modererende art i økosystemet, forklarer NIBIO-forsker Hallvard Jensen.

Resultatene viser bemerkelsesverdige forskjeller når røye, sik og ørret skal søke næring. Vi mennesker foretrekker ulike dagligvarekjeder og ulike matretter. På samme måte har fiskeartene i Fyresvatnet hver sin favorittnæring og hver sine foretrukne beitemarker.

Isotopsignaturer​​

Men hvordan vet egentlig forskerne hvor de ulike artene holder til i vannet og hva de har spist? Svaret er en kombinasjon av tradisjonelle og nyere metoder: Forskerne analyserer fiskens mageinnhold samtidig som det foretas målinger av såkalte stabile isotopsignaturer fra nitrogen og karbon (δ15N og δ13C).

- Ved å undersøke hva fisken har i magesekken, og samtidig måle mengden stabile isotoper av nitrogen og karbon, finner vi ut hva fisken har spist – ikke bare den siste uken, men også over lenger tid, for eksempel gjennom en hel sommersesong. Vi har i tillegg plassert ut garn på ulike steder i vannet, forklarer Jensen.

Konklusjonen er at røye, sik og ørret i samme innsjø synes å gi gode vilkår for å opprettholde attraktive fiskebestander av alle de tre artene. Ved å komme godt overens og finne sine egne beiteområder får fiskene bedre tilgang til matressursene og kanskje blir det mer fisk på kroken for fritidsfiskerne.​​

- Annonse -
Familiemedlemskap
Jakthundboka
NJFFs Samarbeidspartnere
Gjensidige
Svorka
Sportsmans Pride
Thon Hotels
Langseth Advokatfirma DA
Din Tur
Hørselslaben
Norges Jeger- og Fiskerforbund har en rekke sentrale samarbeidspartnere som du drar nytte av. Klikk på logoene for å se våre medlemstilbud.
Copyright © 2013 - 2017 Norges Jeger- og Fiskerforbund
Lokalforeninger tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund har redaksjonelt ansvar for innhold de publiserer på sine respektive nettsider i NJFF-portalen.