Skrantesyke på Hardangervidda, hva nå?
Espen Farstad
Publisert 06.05.2021 08:52
Oppdatert 06.05.2021 09:53
Skrantesyke på Hardangervidda, hva nå?
Situasjonen på Hardangervidda er alvorlig. Her er NJFFs analyse av situasjonen.

​​​​​​NJFF ser svært alvorlig på situasjonen på Hardangervidda etter at det ble påvist skrantesyke på en reinsbukk høsten 2020. 

- Hardangervidda er vårt desidert største villreinområde. Mattilsynet og Miljødirektoratet har i sin anbefaling om mål, strategier og tiltak for håndtering av skrantesyke på Hardangervidda tatt utgangspunkt i at de ønsker å begrense smitten med en fortsatt mulighet for å utrydde den. Dette er en målsetting som vi støtter opp om, sier Siri Parmann, fagleder i NJFF. 

- NJFF sluttet opp om vedtaket om å ta ut bestanden i Nordfjella sone 1 da det ble fattet vedtak om dette i 2017. Vi mener fortsatt dette var en riktig beslutning den gangen. Det var første gangen smittsom skrantesyke var påvist, og vi hadde da et mulighetsvindu for å klare å utrydde smitten.

Ny situasjon

- Nå står vi overfor en annen situasjon i og med at det er påvist smitte på Hardangervidda. Vi står i en situasjon med påvist smitte på ett dyr av totalt rundt 4300 prøver på Hardangervidda, og man vet ikke hvor smitten kommer fra/har oppstått, og man vet heller ikke om det kan være smitte også i andre villreinområder, poengterer Parmann.
 
Mattilsynet og Miljødirektoratet er enige om at smitten skal begrenses med mål om å utrydde den klassiske skrantesyken. Det er bred enighet om at bestanden skal tas ned og bukkeandelen reduseres, noe NJFF også støtter opp om. En slik strategi vil kreve at omfattende tiltak iverksettes raskt. Flere tiltak er allerede igangsatt, som å begrense at dyr vandrer ut eller inn i tilgrensende villreinområder, merking av villrein for å kartlegge dyrenes bevegelser mm.   Villreinnemnda for Hardangervidda har også fulgt opp dette gjennom sitt kvotevedtak for høstens jakt.

Faglig uenighet​

Mattilsynet ønsker en tilnærming der de vil raskt inn med statlige fellingslag og ned mot en genetisk levedyktig bestand uten at det er definert hvor mange dyr dette er.​

Miljødirektoratet skiller her lag med Mattilsynet når det gjelder tilnærmingen til hvordan og hvor raskt uttak skal gjennomføres. NJFF følger Miljødirektoratet når de påpeker at det er et helt sentralt at ordinær jakt skal være den viktigste uttaksformen i arbeidet med sykdomsbekjempelsen og kunnskapsoppbygging. Miljødirektoratet mener videre at det må legges opp til en forvaltning hvor det er grunnlag for jakt også ved en lav bestandsstørrelse i årene framover, da dette vurderes som avgjørende for å oppnå en nødvendig aksept blant lokalforvaltning, rettighetshavere og jegere. Miljødirektoratet tar til orde for en tilnærming med adaptiv forvaltning der størrelsen på bestanden bør beregnes og besluttes årlig basert på tilgjengelige data og kunnskap som opparbeides løpende. 

- NJFF støtter en slik tilnærming, sier fagsjefen. Et viktig element i en slik tilnærming vil være en nitidig oppfølging av bestanden for å kunne følge situasjonen løpende. En sannsynlig lav forekomst av smitte tilsier også at det bør være rom for en tilnærming der man vurderer tiltak og videre strategi ut fra kunnskapen man til enhver tid har om situasjonen og utviklingen.

Jegerne er en del av løsningen

- For NJFF vil det være viktig å motivere jegerne til å felle flest mulig dyr og bidra til en nødvendig reduksjon av bestandsstørrelsen og av bukkeandelen, og til at det blir tatt prøver av alle dyr som felles. Jakttiden bør utvides, gjerne både i forkant og etterkant av dagens jakttid. NJFF vurderer det som viktig at det legges til rette for gode muligheter for uttransport av felte dyr, forklarer Parmann. 

- Det legges opp til at det skal felles et betydelig antall dyr, noe som tilsier at det vil være et ekstraordinært behov for transport av felte dyr ut av vidda. Erfaringene med ordningene som ble benyttet i Nordfjella var gode, og det bør legges til rette for tilsvarende tilbud også for høstens jakt på Hardangervidda selv om stor områder er vernet som nasjonalpark.

- Tilsvarende vil NJFF understreke betydningen av at alle grunneiere/rettighetshavere på Hardangervidda legger til rette for at høstens jakt kan gjennomføres på en god måte og med gode overgangsavtaler.

- NJFF vil også understreke at det er viktig at tiltakene som blir vedtatt for Hardangervidda har en helhetlig tilnærming. Dette må også inkludere tiltak som omfatter beitenæringen og bruk av salt. NJFF støtter også opp om at det legges opp til å redusere bestandene av annet hjortevilt i og inntil Hardangervidda.

- Videre NJFF vil understreke at det er viktig at situasjonen på Hardangervidda følges opp med økt satsing på forskning og overvåkning. Det er behov for et godt kunnskapsgrunnlag som oppdateres løpende. Vi vil følge opp dette i vårt arbeid overfor myndighetene og inn mot statsbudsjettet i 2022 og videre framover, avslutter Parmann.​​

- Annonse -
Familiemedlemskap
Gjensidige jakthund gul
NJFFs Samarbeidspartnere
Gjensidige
Sportsmans Pride
Thon Hotels
Langseth Advokatfirma DA
Din Tur
Hørselslaben
Norges Jeger- og Fiskerforbund har en rekke sentrale samarbeidspartnere som du drar nytte av. Klikk på logoene for å se våre medlemstilbud.
Copyright © 2013 - 2021 Norges Jeger- og Fiskerforbund
Lokalforeninger tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund har redaksjonelt ansvar for innhold de publiserer på sine respektive nettsider i NJFF-portalen.