Tanker om ulv
Publisert 04.04.2017 12:24
Oppdatert 06.04.2017 15:31
Tanker om ulv
Foto: iStock.
Tidligere styreleder i NJFF, Torstein Moland, har reflektert rundt ulvedebatten. Interessante tanker i et større perspektiv.

​​​Vrangforestilling​en i ulvedebatten​​

I debatten om ulveforvaltningen er det skapt et inntrykk av at valget står mellom hensynet til sauenæring, jakt og frykt på den ene siden, og miljøet på den andre. Dette er en vrangforestilling. Sannheten er en helt annen.

Begrepet bærekraftig bruk av naturen ble utmeislet for 30 år siden i FN-rapporten om miljø og utvikling, ledet av Gro Harlem Brundtland. Vi skal bruke naturen slik at våre etterkommere kan bruke den på samme måte, uten at den er forringet. Den grunnleggende tanken er at vi må utnytte naturens potensial for bærekraftig høsting av mat og andre ting. Da vil mindre natur bli ødelagt for å skaffe nødvendig matjord for en økende befolkning som kjemper for et bedre liv.

En av vår tids fremste tenkere og miljøforkjemper, Jared Diamond, gir uttrykk for den samme tanken i sin berømte bok om sivilisasjoner som har gått til grunne. Vi må bli flinkere til å utnytte naturen til lands og til vanns for å produsere mat på en bærekraftig måte. Det vil begrense verdens mest presserende miljøproblem, menneskenes fotavtrykk på naturen.

Denne innsikten var grunnen til at verdens miljøminister Gro Harlem Brundtland kunne stå fjellstøtt da hun for 30 år siden forsvarte selfangst mot en kritisk internasjonal opinion. En voksende og ukontrollert selbestand svekket potensialet for høsting av fiskebestandene. Beskatning av selen ville føre til at mer mat kunne høstes fra havet på en bærekraftig måte. Konsekvensen ville være mindre ødeleggelser enn ellers av natur for nødvendig matproduksjon.

Parallellen til ulveforvaltningen er udiskutabel. For hver ulveflokk vi sparer, blir det mindre mat for oss å hente ut av naturen. Konsekvensen er høyere etterspørsel etter mat som er basert på ødelagt natur, slik at naturen blir taperen.

Betydningen av hva vi gjør i Norge er selvsagt mikroskopisk i global  sammenheng. Men det er også tilfelle på nesten alle andre områder, når vi snakker om globale miljøproblemer. Likevel forsøker vi å gjøre det vi kan, og i noen tilfeller gå foran.

Vi skal selvsagt ikke utrydde ulven. Det er heller ingen reell problemstilling. I virkelighetens verden er  ulven ikke en truet dyreart. Listen over truede dyrearter hvor ulven er oppført, ble utarbeidet for nesten 40 år siden. Den gangen  var det bare noen hundretalls individer i Europa. I dag er det omkring 15000 i EU. Tallet er fordoblet i løpet av få år, veksten er fortsatt sterk og den er eksponensiell. Ingen  ville i dag finne på å føre ulven opp på en slik liste.

Det har ingen mening å snakke om en særnorsk ulvestamme. Det har vi aldri hatt og vil heller aldri få. Ulven streifer langt og den kjenner ikke landegrenser. Ulvebestanden her er en vestlig utløper av den store russiske stammen som teller titusenvis av dyr. Denne stammen har gjennom historien ekspandert og trukket seg sammen, og det må vi forvente at den vil også i framtida.​

Størst mulig bærekraftig matproduksjon i naturen  er det som gir oss mest mulig natur, og minst naturødeleggelse. Denne innsikten er det knapt nok spor av i vår lovgivning. Den er i stor grad preget av et tunnelsyn der en bare er opptatt av en del av naturen og ser bort fra helheten. Å forvalte naturen ut fra andre hensyn enn bærekraftig høsting, har som en nødvendig konsekvens at naturen skrumper inn mer enn nødvendig. Om det er i Norge den skrumper inn, eller i regnskogen,  eller på de naturlige grasslettene, er i den store sammenheng av underordnet betydning.

Tanken om at naturen skal være mest mulig urørt og leve sitt eget liv uforstyrret, er en romantisk tanke som har hatt appell til mange mennesker. Den har sine røtter tilbake til menneskenes første bysamfunn. I dag er den imidlertid til hinder for å berge mest mulig natur og begrense menneskenes fotavtrykk på miljøet. Dette er det overgripende problem i dag, i motsetning til tidligere tider, da naturen måtte fortone seg som uendelig stor.

Det er mange hensyn som må tas i ulveforvaltningen. Et grunnleggende veivalg er dette: Skal forvaltningen ha som mål å bidra til å begrense vårt totale fotavtrykk på miljøet, eller skal den baseres på romantiske forestillinger om urørt natur, og fordommer mot å avlive karismatiske dyr? Motstanden mot selfangsten var basert på det siste. Er det samme tilfelle for motstanden mot å begrense ulvebestanden?

 

- Torstein Moland

 

Del på Facebook Del på facebook
- Annonse -
Chiruca NJFF2
Søk og finn
NJFFs Samarbeidspartnere
Gjensidige
Svorka
Sportsmans Pride
Starkey
Thon Hotels
Langseth Advokatfirma DA
Norges Jeger- og Fiskerforbund har en rekke sentrale samarbeidspartnere som du drar nytte av. Klikk på logoene for å se våre medlemstilbud.
Copyright © 2013 - 2016 Norges Jeger- og Fiskerforbund