Toppjakt på skogsfugl
Tor Ola Dehli, Storfangst.no
Publisert 24.01.2019 14:26
Oppdatert 25.01.2019 11:03
Tor Ola Dehli jakter det meste, men toppjakt etter skogsfugl er noe av det han setter mest pris på. Her er det mye nyttig informasjon å ta med seg om denne jaktformen.
Toppjakt på skogsfugl
Foto: Tor Ola Dehli

​​​​​I løpet av et langt jaktår er jeg stort sett innom de fleste jaktformer og de fleste viltartene vi jakter på her hjemme. Å velge ut en favoritt blant alle disse veldig ulike jaktformene er vanskelig, alle har jo sin egen sjarm, men toppjakt etter skogsfugl har det meste av de tingene jeg setter høyt som jeger. ​

Lange spennende snikesituasjoner, store utvokste fugler i sin vakreste fjærdrakt, naturopplevelser i øde myrlandskap med snødekt skog og ikke minst en jaktform der du får testet kondisjon og skiferdigheter langt vekk fra oppkjørte løyper.

Når snøen kommer en gang utpå seinhøsten, og blir så djup at skogsfuglene sliter med å finne mat på bakken, må de opp i trærne for å finne noe å spise. Tiuren spiser nesten utelukkende furubar gjennom hele vinteren, mens orrhanen i tillegg beiter på bjørkerakler.  Når fuglene trekker opp i trærne kan det være mulig å oppdage de på langt hold og man kan forsøke å snike seg inn på skuddhold.

Terreng man ser etter er store myrområder med furuholmer, høyereliggende myrområder er ofte ekstra bra, små tjern med furu i kantsonene rundt vannet, hogstflater med noen frøfuruer er ofte veldig bra på første snøen før fuglene har flyttet seg til de store myrområdene de bruker seinere på vinteren.

Jaktformen er ganske enkel og krever veldig lite utstyr. Man bruker stort sett ski. Det kan være mulig å gå på beina på den første snøen, og noen vil også kanskje foreslå truger, men ski er stort sett alltid det beste valget. Vanlige fjellski går greit hvis det er faste forhold, men er det skikkelig djup laussnø må man ha ski som er laget for slike forhold. Lange ski gjerne fra 250-300 cm er overlegne i laussnø, og så lenge terrenget man beveger seg i er forholdsvis flatt er de ikke noe problem å manøvrere. I veldig bratt terreng vil truger være bedre, men jeg jakter kun i flate områder, da det som regel er der fuglene samler seg på vinteren.

​Kamuflasje en fordel

Hvit kamuflasje over jaktklærne er en stor fordel, enten man bruker hvit løvkamuflasje eller den standard hvite kamuflasjen mange kjenner fra forsvaret. Kamuflasje på våpenet og sekk skader heller ikke, men det er ikke avgjørende for om du skal lykkes, men noen ekstra fugl i løpet av vinteren vil man nok kunne få hvis man er skikkelig kamuflert.

En god håndkikkert er ekstremt viktig, da man ikke klarer å oppdage alle fuglene med bare øynene når man går gjennom terrenget. Jeg bruker kikkerten hele tiden og kikker både framover og tilbake mot områdene jeg har gått forbi. Plutselig får du en ny vinkel på det hele, og der dukker det opp en tiur i en topp som du ikke har fått sett over tidligere.

En riflesekk gjør jakten mye mer behagelig, da man blir utrolig sliten i skulderpartiet hvis man har rifla hengende i børsereima over skuldra hele dagen. Før jeg hadde riflesekk så var det flere ganger jeg nesten ikke klarte å løfte armene på grunn av at riflereima hadde pressa på skuldersenene i flere lange jaktdager. Velg en riflesekk med god plass, da et par voksne tiurer ikke går ned i de minste modellene som er i salg. Har du ikke riflesekk så ta en stor fjellsekk, der du kan putte rifla oppi mens du går på ski.

Toppjakt på skogsfugl
Riflesekk, vinterkamuflasje, ski og våpen er omtrent alt du trenger for toppjakt.
Toppjakt på skogsfugl
Myrterreng med furuholmer er gode utgangspunkt

Det kan ofte være kaldt når man drar ut på toppjakt, og veldig mange blir fristet til å dra på seg alt for mye klær når de starter jakta. Husk at man stort sett er i bevegelse hele dagen under toppjakt, så selv om det er 20 minusgrader holder man seg god og varm når man flyter fram i laussnøen. Ta heller med ei lett boblejakke i sekken du kan dra på deg hvis du skal ha en liten matpause. Har du for mye klær på deg så orker du ikke gå særlig langt, og det er ingen tvil om at jo lenger du går jo større sjanse er det for å dumpe over fugl som er oppe i tretoppene for å beite.

Gode forhold for toppjakt er vindstille, overskya og ikke for kaldt, 0 til minus 10 er passe. I sterk vind liker ikke fuglene å sette seg i toppen av trærne og sitter heller lenger ned i trærne og inntil stammen, noe som gjør de mye vanskeligere å oppdage for jegeren. Sterk sol gjør ofte fuglene mer sky, og de er vanskeligere å snike seg innpå og de topper heller ikke like godt. Ekstrem kulde gjør at fuglene tilbringer mye av dagen i dokk under snøen, og de er ofte kun oppe tidlig på morgen og seint på ettermiddagen en liten tur for å få i seg litt mat før de stuper ned under snøen igjen for å varme seg. Er en så heldig at man har skareføre med noen cm nysnø på toppen er det optimalt skiføre. Da får man gått over store områder på en dag, og nysnøen gjør at du kan gli lydløst fram under ansmygning. Hard skare gjør også at fuglene ikke får gått i dokk, og flere vil derfor sitte i topp.​

Kuler med hølspiss

De fleste rifler og kaliber fungerer, og sjøl bruker jeg en 6,5x55. Hva slags patron du velger er viktigere, da en vanlig blyspisspatron ofte vil ødelegge fuglen helt. Vanlig helmantel som man bruker til treningsskuddene fungerer, men personlig vil jeg anbefale kuler med en liten hølspiss, som Norma Golden Target eller Lapua Scenar. Disse kulene gir litt mer skade enn vanlig helmantel og man reduserer sjansen for skadeskyting betydelig. Noen ganger kan man være uheldig å treffe bein i vingen på tur inn, og da vil man kunne få litt kjøttødeleggelser, men det er uansett bedre enn å se det spruter fjær og se tiuren seile i vei. Ettersøk er ofte meget vanskelig, særlig i laussnø da fuglene blir lett borte.

Skuddavstand varierer veldig etter hva slags forhold det er og, og etter hva jegeren ønsker. Sjøl er det snikingen jeg setter mest pris på, så jeg vil helst så nærme som mulig, og skyter nok de fleste fuglene mine fra 80-110 meter. Andre liker å skyte på lengre hold, så her blir det opp til jegeren å velge. Husk å skyt inn på rifla på lengre hold hvis man har tenkt å skyte på 150-200 meters hold. Men jeg vil anbefale å snike så nærme som mulig, det er ingenting som slår følelsen av å komme umerket inn på nært hold av en flott tiur i topp.

Noen ganger kan det være forhold som gjør at fuglene sitter på bakken i stedet for i trærne, og da må man gjerne inn i skogen for å se om man kan skremme opp fugl. Fugl som skremmes opp setter seg gjerne i en tretopp for å få oversikt, og da kan de like gjerne sitte i ei gran som i ei furu. Gå etter i retningen du hørte eller så fuglen fly, og du finner den gjerne igjen innenfor 500 meter.

Grensefugl

I Norge er det kun lov å jakte skogsfugl fram til 23. desember, så det gjelder å utnytte det første skikkelige snøfallet, som ofte gir meget bra toppjakt. Det er ikke lov å jakte skogsfugl med rifle alle steder i Norge, så man må sjekke opp hvilke regler som gjelder der man har lyst å kjøpe jaktkort. Områdene langs svenskegrensa er der det tradisjonelt er best toppjakt i Norge. De aller fleste som jakter mye på topp drar imidlertid til Sverige, der man kan jakte helt ut januar måned. Brunfugl kan ikke skytes etter 15.november. Kort får man kjøpt forholdsvis billig mange steder, men å finne de beste områdene er ikke like lett, da folk ikke alltid er like interessert i å avsløre sine favorittplasser.

Har du først fått smaken på toppjakt vil den være med deg livet ut. Skitt jakt når snøen kommer.

Tekst og foto ble første gang publisert i NJFF Ung nr 2/2018. ​


Toppjakt på skogsfugl
Vakre fugler og fantastiske råvarer
Del på Facebook Del på facebook
NJFFs Samarbeidspartnere
Gjensidige
Svorka
Sportsmans Pride
Thon Hotels
Langseth Advokatfirma DA
Big Fish Adventure
Din Tur
Hørselslaben
Norges Jeger- og Fiskerforbund har en rekke sentrale samarbeidspartnere som du drar nytte av. Klikk på logoene for å se våre medlemstilbud.
Copyright © 2013 - 2017 Norges Jeger- og Fiskerforbund
Lokalforeninger tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund har redaksjonelt ansvar for innhold de publiserer på sine respektive nettsider i NJFF-portalen.