Tørkesommeren 2018
Alv Arne Lyse/Elisabeth Munthe-Kaas
Publisert 10.10.2018 08:49
Oppdatert 10.10.2018 13:07
Tørkesommeren 2018
Ett av sideløpene i Stølsånå som var i ferd med å tørke helt ut i juli 2018
Sommeren i år ga oss vedvarende tørke og det ble satt varmerekorder i store deler av landet. Hva har dette betydd for livet i vassdragene, for sportsfisket og for næringsliv tilknyttet vassdragene?

​​​​Tørken i sommer rammet hardt over store deler av Norge, og var i mange områder av landet den verste siden 1947. Den fikk store negative følger for jordbruket, men skapte også problemer mange steder i forhold til offentlig vannforsyning. I tillegg har tørken hatt negativ innvirkning på livet i mange vassdrag, i enkelte tilfeller der vassdragene gikk helt tørre døde alle vannlevende organismer inkludert fisken helt ut. Andre steder er det registrert fiskedød på grunn av høye temperaturer eller oppblomstring av sykdom som følge av lav vannføring og høy vanntemperatur. Også det vi kan kalle villaksturisme har opplevd negative effekter av den ekstreme tørkeperioden.​

Noen steder gikk det bra

Stølsånå er ei sideelv til det kalkede Lysevassdraget, og betydelige deler av det opprinnelige nedslagsfeltet er regulert til Lysebotn kraftverk. Enkelte sideløp på midtre del av anadrom strekning i Stølsånå var i ferd med å tørke helt ut. Siden elva er regulert tok undertegnede kontakt med Lyse Produksjon så snart det var oppdaget hvor kritisk situasjonen var i deler av Stølsånå. Responsen fra Lyse Produksjon var meget positiv, og selskapet bestemte seg raskt for å sette i verk frivillige tiltak for å bedre situasjonen. De sendte folk opp i helikopter for å åpne luka i elveinntaket nedstrøms Kamsvatnet. ​Det frivillige vannslippet gjorde nok til at en unngikk tørrlegging av noen av sideløpene. Det er sannsynlig at yngeldød her ble mer eller mindre fullstendig unngått. 

Total katastrofe i viktige sjøaurebekker​

Andre steder fikk tørken dramatiske følger for livet i mindre elver og bekker, noe som trolig har gått særlig hardt ut over sjøauren. -Vi har vel neppe opplevd en så tørr sommer før. Det har ført til at mange sidebekker har tørket inn. I tillegg førte lav vannføring til at den voksne fisken vegret seg for å gå opp i elvene. Vassdrag som normalt er åpne for fiske har vært stengt i flere uker i de tørreste periodene, sier leder i Hardangerfjord Villfisklag, Sven-Helge Pedersen. -Tørken i sommer har ført til at gytebekkene til sjøauren, der ungfisken vokser opp, har tørket ut. Dette kan få konsekvenser for bestanden av sjøaure i årene som kommer. Pedersen mener at lakseyngelen ikke er like utsatt, siden denne lever i dei mer vannrike delene av vassdraget. ​

Rammer villaksturismen

Også for dem som driver næringsvirksomhet knyttet til villaksen har tørken hatt negative effekter. Lite liv i elva gir mindre besøk. Det har gått hardt utover yngel og parr, som har blitt fanget i mindre pytter og tørrlagt elv. ​Også for fisken har tørken vært problematisk. Surstoffmangel og veldig varmt vann har tatt knekken på mye småfisk.

Hva kan gjøres?

Ekstremvær inkludert ekstrem tørke er i henhold til ekspertene noe vi må forvente vil skje oftere i årene framover som en følge av klimaendringene. Mindre elver og bekker har flere steder i Norge tørket helt ut i sommer, for første gang på mange tiår, kanskje helt siden 1947. Dette gir åpenbart store skader på bestandene av fisk og annet akvatisk liv i disse vassdragene. Er vassdraget det gjelder regulert så bør man kontakte regulanten for å undersøke muligheten for å slippe vann frivillig for å unngå tørrlegging av vassdraget. I enkelte vassdrag har man i sommer pumpet vann fra hovedelv eller innsjø til mindre vassdrag som har vært i ferd med å gå helt tørre, og dermed berget mye av livet i vassdraget. Dessverre var ikke noen av disse alternativene en mulighet mange steder, og flere bekker og småelver gikk dermed helt tørre. I disse kunne man eksempelvis ha gravd ut enkelte dype kulper, som kunne holdt noe vann selv i ekstreme tørkeperioder, og berget noe av bestandene av fisk og andre vannlevende organismer gjennom tørken. 

Krever bedre planlegging

-I vassdrag med minstevannføring må det planlegges for å ha tilstrekkelig vann i reserve til å kunne opprettholde pålagt minstevannføring. Under sommerens tørke klarte regulanten ikke å opprettholde den pålagte minstevannføringen i ei av våre viktigste lakseelver, Orkla, da man rett og slett ikke hadde nok vann i magasinene. Dette bør unngås i framtida, sier Alv Arne Lyse, prosjektleder villaks i NJFF. -Også reetablering av kantvegetasjon og myrer langs vassdrag vil kunne bidra til å holde lengre på vannet, og redusere faren for tørrlegging. Planlegging må inn i forhold til ekstremtørke på samme måte som ekstrem nedbør, på det siste feltet har vi kommet vesentlig lengre​​, avslutter Lyse. ​

Dette er en forkortet versjon av artikkel publisert i siste nummer av pH-status. Les hele pH-status nr 3 her.​ 

Hele arkivet til tidligere utgitte pH-status finner du her. 

Del på Facebook Del på facebook
- Annonse -
Herlet Tech
NJFFs Samarbeidspartnere
Gjensidige
Svorka
Sportsmans Pride
Thon Hotels
Langseth Advokatfirma DA
Big Fish Adventure
Din Tur
Norges Jeger- og Fiskerforbund har en rekke sentrale samarbeidspartnere som du drar nytte av. Klikk på logoene for å se våre medlemstilbud.
Copyright © 2013 - 2017 Norges Jeger- og Fiskerforbund
Lokalforeninger tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund har redaksjonelt ansvar for innhold de publiserer på sine respektive nettsider i NJFF-portalen.