​​​​​​​​​​​​​​​​​Etter rødreven er det slåmaskinknivene som trolig tar livet av flest små rådyrkillinger. I enkelte områder kan så mye som 30 – 40 prosent av killingene bli drept i forbindelse med første slåtten. 

Den første tida etter fødsel legger geita igjen killingene når den beveger seg rundt på beite. Dette er en god strategi for å unngå at rovdyr spiser avkommet. Strategien er imidlertid svært dårlig mot raske slåmaskinkniver eller forhøstere som systematisk kutter seg gjennom enga i lav høyde. 

Hvem tar ansvar?​

I en enkel folder setter NJFF søkelys på problemet. NJFFs viltkonsulent Webjørn Svendsen mener at også bøndene har alt å tjene på en forsterka innsats mot problemet - men til sjuende og sist er det jegerne som har den største nettogevinsten:

- Bonden risikerer ødelagt fôr og forgiftning hos husdyr, noe som kan føre til betydelige problemer og tap. Men ethvert kje som overlever slåtten, kan bidra til økt jaktopplevelse og jaktutbytte. Sett i forhold til andre vilttiltak som mange gjennomfører, er det mulig å oppnå konkrete effekter med små kostnader og liten innsats. Slik NJFF ser det, er det derfor naturlig rådyrjegerne tar initiativ til samarbeid med de som høster graset, sier Svendsen. 

​Hva kan du gjøre?

Og det er ikke mye som kreves: Rådyrgeiter med killinger oppholder seg i vår- og sommerperioden på svært begrensa områder. Har du observert drektige hodyr som beiter regelmessig på enga om våren, kan du forvente at de vil kalve i nærheta. 

• Ved å gjennomføre tiltak som uroer geita før kveldsbeitet dagen før slåtten, og hindre henne i å få beite på enga siste natta før slåtten, øker sjansen for at hun tar med killingene til kantsoner eller nærliggende skog. 
• Sett en eller flere staurer i enga med 50-100 m mellomrom og heng opp papirsekker, gamle klesplagg og andre remedier som både beveger seg i vinden, lukter av mennesker og gjerne lager litt lyd. Slike skremsler vil ha redusert effekt over tid, så de må settes opp straks før slåttetidspunktet. 
• Det er heller ingen ulempe å ta med bikkja i bånd mens du setter ut skremslene, slik at det er lukt av både hund og menneske i enga. 
• Skremslene bør fjernes straks etter slåtten slik at rådyra ikke vennes til dem. 
  

Her kan du laste ned NJFFs nye folder om rådyrkje og slått.​