Den gode jakten
Publisert 18.01.2019 15:13
Oppdatert 11.02.2019 12:51
Den gode jakten

​​​​​​

​​Bedre jakt

NJFF har med hjelp fra jegere samlet inn erfaringer fra mer enn 14 000 fellinger av hjortevilt.

Tilbakemeldingene viser at det er noen skuddsituasjoner som gir en klart økt risiko for dårlige treff. Noen av de viktigste er:

  • Skudd på lange hold ​

  • Skudd mot dyr i bevegelse 

  • Skudd fra skytestillinger det ikke er trent på

I tillegg viser undersøkelsene at trening hjelper. Jegere som har skutt mer enn 100 treningsskudd har færre dårlige skudd under jakt enn jegere som har skutt minimumskravet til storviltprøven.

Erfaringene gjelder både jakt med rifle og jakt med hagle på rådyr.

Er du bevisst disse utfordringene?

Kjenner du din egen begrensning og trener du tilstrekkelig på aktuelle skytestillinger du vil bruke under jakta?

Vær klar over at et skudd i en risikosituasjon ikke bare kan føre til skadeskyting og at dyret lider. Det vil også medføre at hele jaktlaget må stoppe videre jakt mens ettersøk blir gjennomført. ​​

Skudd på lange hold:

​​

 


Dyr i flokk:

 


Dyr i fart:

 


Les mer om jegernes erfaringer her!

Avlivning av småvilt

Generelt skal skadet vilt avlives med oppfølgingsskudd. Dette gjelder også småvilt i de tilfeller der dette er forsvarlig.​

I noen tilfeller oppdager man først at felt vilt ikke er dødt når man skal plukke det opp fra bakken eller at en apporterende hund avleverer byttet. I slike situasjoner er det ikke naturlig å bruke skudd. Et hagleskudd kan i enkelte situasjoner både være farlig og det vil ødelegge byttet slik at det ikke blir nyttbart som mat.

Det er imidlertid viktig at jegere lærer seg hvordan de skal avlive småvilt i slike situasjoner uten å påføre dyret mer lidelser.

I viltloven er ettersøk av skadet vilt inkludert i jaktutøvelsen og det er regulert hvilke våpen som er tillat brukt til jakt. Samtidig er det et krav om at skadet vilt skal avlives så raskt som mulig, og at det ikke utsettes for unødige lidelser.

I lov om dyrevelferd er kravet at avliving av dyr og håndtering i forbindelse med avlivingen skal skje på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.

Hvordan avliver du skadet småvilt som det ikke er naturlig å skyte oppfølgingsskudd mot?

Hvordan bidrar du til å overføre gode holdninger og kunnskap til nye jegere om hva som er effektive måter å avlive småvilt på i slike situasjoner?​

 ​

Ettersøk – av både storvilt og småvilt​

Fokuset på gode skudd er viktig for oss jegere. Likevel så vil det alltid bli løsnet dårlige skudd som gjør at vi må gjøre det vi kan for å avlive viltet så raskt som mulig etter avgitt førsteskudd.

For rådyr, hjort og elg så finnes det krav om tilgang til godkjente ettersøksekvipasjer i dagens lovverk. Likevel så må vi alltid tenke at det er viktig å gjennomføre et godt ettersøk, uansett hva lovverket sier. Viltlovens bestemmelser om human jakt er sterk og gjør at ettersøk i alle tilfeller er påkrevd for å oppfylle denne bestemmelsen.​

Ettersøk:

 


Hvor mange skudd bruker du pr. felt vilt?

Det antall skudd du må bruke pr. felt vilt er en god indikasjon på hvor god jeger du er.

For storviltjegeren er det etablert en god kultur hvor det forventes at det kun løses skudd i situasjoner hvor viltet kan avlives direkte. Konsekvensene av å strekke strikken lengere enn man har kompetanse til - er store.

For småviltjegeren med hagle er det ikke like godt etablerte kulturer i alle jegermiljø for når det kan løsnes skudd mot viltet.

Et gammelt utsagn er at «det er håp så lenge det er hagl i lufta». Noen snakker om å utnytte halvsjanser.

De holdningene som ligger bak disse utsagnene bør gi en dårlig magefølelse. Risikoen for at vilt blir truffet og skadeskutt er ekstra stor og påførte lidelser til viltet blir tilsvarende.

NJFF mener at antall patroner som brukes pr. felt småvilt er en god og målbar beskrivelse av dyktigheten til jegere.

La de jegerne som bruker få patroner pr. felt vilt få heder og ros. Det er disse jegerne som har forberedt seg godt nok og gjør de riktige vurderingene i skuddsituasjonen.

De representerer framtidens gode jegere.

Bør vi som småviltjegere ha mer fokus på hvor mange tomhylser vi lager enn antall felt vilt når vi beskriver våre jaktkamerater?

Et slikt fokus hos småviltjegerne vil gagne både viltstammene og jaktas anseelse.​

rype.jpg

Rovvilt​

Stortinget har lagt til grunn at bestandsregulering av store rovdyr innenfor vedtatte bestandsmål, primært skal skje gjennom lisensfelling og kvotejakt der vanlige jegere deltar. Jakt på store rovdyr stiller litt andre krav til jegeren enn annen jakt, og for jegere uten erfaring fra slik jakt, kan jakten oppfattes som utfordrende.

Rovdyra har svært gode sanser, og de utgjør en mindre blink og beveger seg på en annen måte i terrenget enn for eksempel elg og hjort. I tillegg er det få jegere som har hatt muligheten til å studere og granske hvordan de store rovdyra ser ut, før de plutselig dukker opp ved posten.

NJFF har lagt til rette for at lisens- og kvotejegere kan forberede seg på jakt på de store rovdyrene med egne blinker av de store rovdyrene, opplegg for tilrettelagt skytetrening, egne hefter og kursopplegg for jakt på gaupe, jerv, bjørn og ulv, samt tips for bedre jakt på gaupe.

Det er vanlig å organisere jaktlag for jakt på eksempelvis gaupe og ulv. Gjennom å delta på et slikt jaktlag, kan du lære av erfarne jegere samtidig som du gjør deg egne erfaringer som jeger og/eller sporer.

Du kan selv sjekke opp om din lokalforening eller en naboforening har tilbud om tilrettelagt skytetrening for jakt på store rovdyr her.​ Velg rovvilt i søkefeltet i kartet og du får opp alternativene du kan velge mellom. 

Bør du som lisens-/kvotejeger trene spesielt med skudd mot store rovdyr før du drar på lisens- eller kvotejakt?

Kan det være aktuelt for deg å delta på eller få din lokalforening til å arrangere kurs i jakt på ett eller flere store rovdyr?

Med fokus på gode forberedelser og målrettet skytetrening, legger du et godt grunnlag for å ta de rette valgene underveis.

   

Den gode jakten

​Den gode jakten

Norge er i verdenstoppen når det gjelder forvaltning av hjortevilt.

Fornuftige rammevilkår og engasjerte viltforvaltere er nødvendig for å få dette til.

Det er imidlertid jegerne som utfører den praktiske viltforvaltninga gjennom jakt.

«Ingen kjeder er sterkere enn det svakeste ledd»​.  Dette gjelder også i forvaltning av vårt hjortevilt.

De norske jegernes sterke side er bl.a. at de er lojale mot forvaltningen og legger innsats i å felle dyr i samsvar med tildelte kvoter og forvaltningsplaner.

Denne holdningen skal vi være stolte av og framsnakke. Samtidig skal vi som jegere løfte vårt eget kunnskapsnivå og delta i utviklingen av enda bedre forvaltning av vårt hjortevilt.

Hva er det svake ledd i kjeden som utgjør hjorteviltforvaltninga?

Kan du fra ditt ståsted bidra til at det blir sterkere?​​

Del på Facebook Del på facebook
NJFFs Samarbeidspartnere
Gjensidige
Svorka
Sportsmans Pride
Thon Hotels
Langseth Advokatfirma DA
Big Fish Adventure
Din Tur
Norges Jeger- og Fiskerforbund har en rekke sentrale samarbeidspartnere som du drar nytte av. Klikk på logoene for å se våre medlemstilbud.
Copyright © 2013 - 2017 Norges Jeger- og Fiskerforbund
Lokalforeninger tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund har redaksjonelt ansvar for innhold de publiserer på sine respektive nettsider i NJFF-portalen.