Det gode fisket
Publisert 18.01.2019 15:28
Oppdatert 11.02.2019 12:54
Det gode fisket

​​​​


​Fang og slipp og gjenutsetting av fisk​

​Norge har lange tradisjoner for å høste av naturens overskudd. Gjenutsetting av allerede fanget fisk har likevel lange tradisjoner. Særlig gjelder det gjenutsetting av fisk under minstemål eller dersom den fisken en fanger er en art det ikke er tillatt å ta opp (f.eks. ål som er fredet).

I de seinere år er det i tillegg blitt ganske vanlig i fiske etter laks at en pålegges å sette ut hunnfisk eller all laks over en viss størrelse (størstemål). Gjenutsetting basert på minstemål, størstemål og forbud mot å ta opp enkelte arter kalles gjerne regelstyrt gjenutsetting, og kan være et effektivt forvalningsgrep med hensyn til å styre en fiskebestand i en eller annen retning.

  • Hva synes du om å sette tilbake en fisk når du tross alt har fått den på kroken?
  • Har det betydning for deg at det faktisk er mulig å ta med fisk hjem fra fisketuren

I tillegg til pålagt gjenutsetting, er det mange ivrige sportsfiskere som setter tilbake fisk de ikke er pålagt å sette tilbake og som ellers regnes som god matfisk. Et eksempel kan være at en fisker etter torsk, men før småsei som en velger å kaste uti igjen. Dette kalles gjerne frivillig fang og slipp. Intensjonen er å spise fisk en får, men ikke nødvendigvis all fisken. En variant av frivillig fang og slipp er en hvor en ikke har noen intensjoner om å ta noe av fisken med seg, men kun fiske for å more seg. Dette kalles gjerne målrettet fang og slipp.

Diskusjonen rundt fang og slipp er i stor grad en etisk diskusjon uten fasitsvar. Selv spørsmålet om hvorvidt fisk er i stand til å oppfatte smerte strides det om vitenskapelig. Årsaken er at den mangler den delen av hjernen som normalt er knyttet til smerteoppfattelse. De fleste eksperter er rimelig nok enige om at fisk (med unntak av haier) oppfatter skade på kroppen, og at den stresses av å fanges. Gjenutsatt på god måte er overlevelsen til arter som laks, ørret og harr høy, men gjenutsettingen kan likevel resultere i at fisken kan trenge lang tid på å få tilbake full vitalitet. Andre arter, slik som makrell eller brosme tatt på dypet, tåler gjenutsetting svært dårlig og bør aldri slippes uti igjen. Dette gjelder også fisk som blør fra gjellene – uansett art.

Det finnes over 30.000 fiskearter i verden og nær 300 i Norge, så selv om kunnskapen om disse sammenhengene er økende, er det fortsatt relativt dårlig kunnskap om hvordan ulike arter tolerer gjenutsetting. Veldig generelt kan en likevel si at fisk fanget på grunt vann eller høyt i vannsøylen har relativt god overlevelse. For ørret og laks er overlevelsen nær 100% når gjenutsettingen foretas etter læreboka, men gjøres den feil kan dødeligheten være betydelig.

  • Er det greit å fiske kun for egen rekreasjons skyld uten å ha tanker om å spise den fisken en eventuelt får?
  • Er det greit å gjenutsette fisk en ikke ønsker å spise når en er ute etter andre fiskearter.
  • Er det spesielle forhåndsregler en bør følge dersom en vil (eller må) gjenutsette en fanget fisk?

I denne videoen vises og forklares ideell gjenutsetting av fisk:

 

​​


​Fisk og smerte

Hvorvidt fisk kan føle smerte er fortsatt en pågående vitenskapelig debatt, selv om de ulike sidene i debatten vil si noe annet. Alle fisker, med unntak av haier, har imidlertid reseptorer som er til for å oppdage skade. I praksis samme type reseptorer som gjør at du trekker hånden til deg når du uforvarende tar borti en glovarm plate. Denne refleksen skjer før hjernen din tolker signalene som smerte. Noen forskere mener fisk med denne typen reseptorer har evnen til å tolke det som smerte og således være i stand til å lide i psykologisk forstand, mens andre mener at siden fisk mangler hjernebark som er avgjørende for denne evnen hos pattedyr, så er de heller ikke i stand til å tolke skaden som smerte i vår forståelse av begrepet.

Uavhengig av om fisk kan føle smerte er NJFFs tilnærming at fisk skal behandles med respekt. Når en fisker skal en alltid søke å kjøre fisken kortest mulig tid. Skal fisken spises så skal den avlives på god måte så raskt som overhode mulig.

Skal fisken gjenutsettes skal fisken er det ekstra viktig å kjøre fisken raskt slik at den ikke før unødig høye melkesyrenivåer (fisk er langt dårligere enn pattedyr til å kvitte seg med melkesyre, og kan dø av melkesyreforgiftning om nivåene blir for høye). Fisken skal heller ikke tas ut av vannet, og en må se til at fisken ikke blør fra gjellene når den settes tilbake. På denne måten gjør en i det minste sitt beste for god overlevelse.

  • Har det noen betydning for deg hvorvidt fisken kan føle smerte​
                          

Fiskeutsettinger - tiltak for fisk og fiske​

​I den norske høstingskulturen er det tradisjon for å ta av overskuddet som produseres i naturlige fiskebestandene. Likevel har vi lange tradisjoner for å sette ut fisk også i vann som ikke er vesentlig påvirket av mennesker. Oftest er målet med utsettingen å bedre fisket. Særlig ørret i innlandsvassdrag og laks og dels sjøørret i anadrome vassdrag. I hovedsak settes det ut yngel, men i økende grad befruktet rogn.

Hva er ditt syn på utsetting av fisk for å forbedre mulighetene for sportsfiskere? Søk å diskutere både fordeler og eventuelle utfordringer knyttet til dette.

Målet med å dreie utsettingen over mot rogn er at naturen da i større grad kan velge ut den yngelen som har best forutsetninger. Ofte gjøres også dette i tilfeller hvor hovedmålet er å bevare en bestand.

I mange andre land, slik som Sverige og Danmark, er det vanlig å sette ut fangstferdig fisk – såkalt «Put and Take». Det settes ut både hjemlige arter (ørret) og innførte arter (primært regnbueørret). I Norge er det kun tillatt å sette ut stedegen fisk (f.eks. ørret), men det settes også i en del områder her hjemme ut stor ørret med tanke på at de skal fiskes relativt raskt opp igjen. ​

  • Mener du det er forskjell på å sette ut yngel framfor stor fisk?
  • Tror du utsettinger er med på å påvirke sportsfiskets anseelse blant folk flest, og er det i såfall avgjørende hva formålet med utsettingen er og hvilken type fisk en setter ut.
  • Mener du det er noen vesensforskjell mellom å sette ut fisk for å bevare en fiskebestand fremfor å sette den ut med tanke på å forbedre sportsfisket ut over det naturlige?
​​
Det gode fisket
Utsetting av ørretyngel. Foto: Vegard Veberg.
Del på Facebook Del på facebook
NJFFs Samarbeidspartnere
Gjensidige
Svorka
Sportsmans Pride
Thon Hotels
Langseth Advokatfirma DA
Big Fish Adventure
Din Tur
Norges Jeger- og Fiskerforbund har en rekke sentrale samarbeidspartnere som du drar nytte av. Klikk på logoene for å se våre medlemstilbud.
Copyright © 2013 - 2017 Norges Jeger- og Fiskerforbund
Lokalforeninger tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund har redaksjonelt ansvar for innhold de publiserer på sine respektive nettsider i NJFF-portalen.