Anbefaler offensiv villsvinforvaltning
Leif Ø. Haug
Publisert 06.06.2018 10:31
Oppdatert 06.06.2018 10:36
Anbefaler offensiv villsvinforvaltning
I Norge står villsvinet på Artsdatabankens svarteliste. I Sverige har villsvinet vært akseptert som en del av landets fauna siden 1987. Villsvinene man finner i Sverige i Norge i dag, stammer fra rømte og utsatte farmersvin i Sør-Sverige på 70-tallet. FOTO: JECTIC/ISTOCK
Man kan like det eller ei – villsvinet vil sette stadig tydeligere preg på norsk utmark, innmark og viltforvaltning i årene som kommer. For mange vil det skape utfordringer, for noen vil det gi muligheter. Østfoldingene har for lengst fått en forsmak på det som venter.

​​– Start samarbeid tidlig, start jakt tidlig og skyt hardt. 

Det var rådene fra Pål Sindre Svae i Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold, da han foredro om villsvinerfaringene fra grensefylket under hjorteviltkonferansen på Lillehammer i april.

For selv om svina ikke sprer seg fullt så raskt mellom bakkar og berg som man først hadde trodd, er det ikke lenger noen som lurer på om det kommer til å bli stadig mer grynting i norske skoger.

I 2015 anslo forskeren Henrik Thurfjell ved Sveriges landbruksuniversitet i Umeå (SLU), at det i løpet av 25 år ville være 100 000 villsvin i Norge. Tiden vil vise om han får rett. Foreløpig begrenser konsentrasjonen av norske svin seg til områdene rundt Halden og Aremark i Østfold. Vi snakker da om grupper av hunndyr med unger. Men det er også gjort observasjoner av enkelte hunndyr med unger og enslige råner lenger nord i fylket, samt i Akershus og sørlige Hedmark. 

Taktskifte

I Sverige ligger spredningshastigheten i gjennomsnitt på om lag 5 km i året, i Norge er den på rundt 2–3 km.

– Når vi ser at det går litt tregere i Norge, handler det blant annet om at innvandringen i hovedsak kommer fra det man gjerne kaller satellittbestander på svensk side, altså utsatte dyr, som geografisk ligger litt foran den store «bølgen». I Norge kjenner man ikke til utsettinger, samtidig har det vært ganske hard avskyting på de dyra som har kommet over grensa. De siste to-tre årene har vi likevel sett tegn til et visst taktskifte i spredningshastigheten, sa Svae.

Advarer mot fôring og sparing

Man antar at det i dag finnes et sted mellom 300 og 500 villsvin i Norge. For sesongen 2016/2017 er det rapportert ca. 150 felte villsvin. Bildet er ganske likt det man hadde i Sverige for om lag 30 år siden. I dag har svenskene trolig opp mot 300 000 svin på skogen, og det felles årlig godt over 100 000. Til sammenlikning skyter søta bror «bare» 80 000 elg. 

Når østfoldingene anbefaler hard avskyting, handler det altså om villsvinets enorme spredningspotensial.

– I Norge er det mange små eiendommer, man vil rett og slett ikke klare å kontrollere og holde en bestand på et konsentrert område. Med sparing av gris og lite gjennomtenkt fôring kommer man fort på hæla, noe som resulterer i raskere spredning til nye områder og kunstig høy bestand, advarte Svae.

Dyr gris

Han underslår ikke at villsvinet er en flott viltressurs, men vi må ta hele pakka, og kan ikke velge bort ulempene som følger i kjølvannet. For villsvin betyr også skader på jordbruk, flere trafikkulykker og utfordrende ettersøk, forstyrrelse av annen jakt, konkurranse med andre arter og økt fare for spredning av sykdommer og parasitter. 

Sveriges landbruksuniversitet har regnet ut at villsvinet koster det svenske samfunnet over 1,5 milliarder kroner i året. Det tilsvarer godt over 10 000 kroner per felte gris.

– Vi ser at det fort blir en skjev fordeling av næringsmuligheter. Jordbrukerne får de største skadene, mens enkelte skogeiere kan ha inntektspotensial gjennom utleie av jakt. Vi oppfordrer derfor til å tenke helhetlig. Villsvinets inntog krever en aktiv forvaltning, og grunneierne spiller en avgjørende rolle. Vi anbefaler at man starter samarbeid tidlig og etablerer hensiktsmessige forvaltningsområder med både utmark og innmark–førvillsvinet etablerer seg. Det vil i neste omgang gjøre jakta mer tilgjengelig og attraktiv, og gi en jevnere fordeling av byrder og goder blant grunneierne, fastslo Svae, og la til at en effektiv forvaltning også vil kreve et lovverk som er bedre tilpasset villsvin. 

– I dag er det for eksempel ikke anledning til å benytte kunstig fastmontert lys på åte, ikke lov å bruke løs på drevet halsende hund og ikke krav om godkjent ettersøkshund. Her er det opplagt behov for justeringer, sa Svae. ​

Les mer om:
- Annonse -
Familiemedlemskap
Jakthundboka
NJFFs Samarbeidspartnere
Gjensidige
Svorka
Sportsmans Pride
Thon Hotels
Langseth Advokatfirma DA
Din Tur
Hørselslaben
Norges Jeger- og Fiskerforbund har en rekke sentrale samarbeidspartnere som du drar nytte av. Klikk på logoene for å se våre medlemstilbud.
Copyright © 2013 - 2017 Norges Jeger- og Fiskerforbund
Lokalforeninger tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund har redaksjonelt ansvar for innhold de publiserer på sine respektive nettsider i NJFF-portalen.